nok et spørsmål om dårlig utgjæring

Det ser trist ut for mitt brygg : SG er på 1.020, men det har nå stoppet fullstendig opp i gjærlåsen. Jeg vurderer sterkt å la det stå frem til helgen, og så stikke om til nytt kar hvor jeg så tilsetter en pose tørrgjær. For at dette skal være noe vits, bør jeg vel vispe inn ny oksygen. Noen synspunkter? Er dette dømt til å mislykkes? Tar heller sjansen på mislykket øl, enn 15L for søtt øl..
 
magnesax skrev:
Det ser trist ut for mitt brygg : SG er på 1.020, men det har nå stoppet fullstendig opp i gjærlåsen. Jeg vurderer sterkt å la det stå frem til helgen, og så stikke om til nytt kar hvor jeg så tilsetter en pose tørrgjær. For at dette skal være noe vits, bør jeg vel vispe inn ny oksygen. Noen synspunkter? Er dette dømt til å mislykkes? Tar heller sjansen på mislykket øl, enn 15L for søtt øl..

Du har nådd det berømte 20-tallet! Den kan være "a pain in the mash"! Plutselig stopper den bare der.
Skjønner tankegangen din, men jeg ville absolutt IKKE oksygenert så langt uti gjæringen.  Prøv heller noen av de andre triksene, fks. opprøring av gjær på bunnen, øking av temperatur, tilsetting av ny gjær, osv. Men jeg ville IKKE oksygenert nå. Med tidens tann vil nok ølet gjæres ut.
 
hehe. ok. prøver å røre opp gjærkaka forsiktig først, og så tilsette litt tørrgjær hvis det ikke gir resultater
 
Nei, ikke tilsett oksygen! Snurr forsiktig for å hvirvle opp gjær, sjekk temperaturen ig se om det blir mer aktivitet. Lag eventuelt en n gjærstarter og tilsett denne. Det er sjeldent effektivt bare å tilsette ny gjær, man bør sørge for at den faktisk er i aktivitet før man tilsetter den.

Jeg vil forøvrig anta problemet ditt først og fremst er for liten oksygentilgang for gjæren ved starten av gjæringen.
 
Jeg fant en artikkel av F.D. Johnson ved Cheddington Brewery, NC, USA, som diskuterer effektiviteten av ulike metoder for oksygenering. Han finner at risting av gjæringskaret er en bedre metode enn pumping av luft med og uten "aeration stone". Den eneste pumpemetoden som kom i nærheten av å riste, var bruk av "aeration stone" og en luftstrøm omlag 10 ganger så kraftig som den en "inexpensive aquarium pump" klarte å levere.
 
Interesting. Risting av karet er en metode jeg har brukt, sammen med "tynn stråle" når jeg tapper vørteren fra kokekaret. Det tror jeg har fungert bra.

Dalaker, sendte deg forresten en PM ang. humleplanter for en tid tilbake!
 
Dalaker skrev:
Jeg fant en artikkel av F.D. Johnson ved Cheddington Brewery, NC, USA, som diskuterer effektiviteten av ulike metoder for oksygenering. Han finner at risting av gjæringskaret er en bedre metode enn pumping av luft med og uten "aeration stone". Den eneste pumpemetoden som kom i nærheten av å riste, var bruk av "aeration stone" og en luftstrøm omlag 10 ganger så kraftig som den en "inexpensive aquarium pump" klarte å levere.

Gregg Doss, som jobber hos Wyeast, presenterte de samme resultatene fra eksperimenter gjort hos Wyeast. Risting var effektivt inntil 8 ppm oksygen (hvilket i eksperimentet ble oppnådd med 40 sek risting. Imidlertid var 8 ppm det maksimale man klarte å oppnå med risting (akkurat i nedre skikt av hva gjæren trenger). Man kunne oppnå den samme konsentrasjonen med akvariepumpe også, men det tok langt lengre tid (5 min). Det klart mest effektive var ren oksygen (8 ppm: 20 sek, 15 ppm: 80 sek, 20 ppm: 2 min.). Rapporten sa ingenting om hvilken OG vørteren man utførte eksperimentene med hadde.
 
Johnson nevner at ren oksygen kan være giftig for gjæren ved metning. Noen som har synspunkter på dette?

Jeg synes dette kan være plausibelt iom at for mennesker er O2 giftig ved et partielltrykk over ca 1.6-1.8 atmosfærer (om jeg husker riktig). Det er derfor vi ikke dykker med ren oksygen men bruker luft (som også blir giftig ved store nok dyp, 70-80 meter eller så).

Hva er evt. smertegrensen (i ppm) for gjær, og hva blir det optimale?
 
I praksis er dette helt uviktig for oss bryggere. Vi vil aldri oppnå de konsentrasjonene som trengs for at det skal gå galt. Hva smertegrensen er, vet jeg ikke, men gjær trenger som regel mellom 8-14 ppm. Dette varierer fra gjærtyper til gjærtype, men det er i alle fall en pekepinn. Om man tilsetter for mye oksygen kan det dog ha uheldige konsekvenser for smaken i ølet. Det kan føre til for stor formering av gjæren, og følgelig usmak. Det er imidlertid ikke et spesielt stort problem.
 
Jeg følger på med noen nybegynnerspørsmål, har forsøkt å finne ut av dette en stund. Har laget to batcher på ekstrakt, og den siste ble egentlig ganske bra til tross for at jeg lot den stå nærmere 4 (!) uker før jeg syntes FG var lav nok.

Jeg koker en konsentrert vørter på i underkant av 15 liter før jeg tynner ut i gjæringsdunken.

Sist brukte jeg ristemetoden, men jeg ristet kun den konsentrerte vørteren. Det betyr vel at min oksygenkonsentrasjon endte på godt under 8ppm, hvis dette er maks man kan oppnå i vørteren ved risting? Det kan forklare sen utgjæring.

Men hvis jeg da skal gjøre dette ordentlig, uten å kjøpe oksygentank (det står andre investeringer foran i køen), og det betyr at jeg må riste 25 liter vørter etter at den er tynnet ut, ser jeg for meg at ryggen skal få kjørt seg  :)

Er akvariepumpe da en grei nok løsning, til tross for at den må stå å gå lenge for å oppnå samme effekt?
Eller er det et alternativ å tilsette mer gjær i stedet?

Roar.
 
Mer gjær er alltid en bra plan for å radere visse utgjæringsproblemer. Men når det gjelder oksygentilsetning så finnes det også andre forholdsvis lettvinte løsninger. F eks når du heller din konsentrerte vørter (avkjølt) ned i gjæringsdunken, så kan du gjøre dette på en vild måte slik at det splæsjer skikkelig. På denne måten vil du alt tilføre vørteren en betydelig mengde med oksygen. Det samme gjelder tilsetning av vann som du tynner ut vørteren med i gjæringsdunken.

Det er noen som bruker en slange med små hull i (søk på 'venturi' på forumet) som er en alternativ måte å få luft inn i vørteren med.

Dette kombinert med god gjærmanagement vil nok ta seg av det meste her. Man kan også bruke en akvariepumpe og belufte vørteren, evt i tillegg. Vi har også fått gode resultater som følge av det. En oksygentank trenger nok ikke stå øverst i listen, selv om det er fett å ha ;).

Hvis du ikke er tålmodig nok så kan du også kjøpe en betongmikser og lage skikkelig skumfest i gjæringsdunken, det funker som bare rakker'n! Bare husk å få rengjort og desinfisert den skikkelig før bruk.
 
Når det gjelder ekstrakt og dårlig utgjæring har jeg hørt det kan være gunstig å tilsette litt wyeast-gjærnæring.

Jeg vil tro at nok gjær, en klype gjærnæring, god oksygenering, og riktig temperatur dekker de fleste variabler nødvendig for god utgjæring av ekstrakt-brygg.
 
Sitat Roar R:
og det betyr at jeg må riste 25 liter vørter etter at den er tynnet ut, ser jeg for meg at ryggen skal få kjørt seg 

Du kan jo riste både blandevannet og vørteren i mindre omganger. Bruk en femliterskanne for eksempel og fyll den halvfull. Så tar du ti sånne runder.

Noe trening må jo vi ølbryggere også få :(
 
Har nok ikke vondt av treningen, nei. Må bare passe på å løfte med ryggen og ikke med beina. Eller hvordan det nå var :)

Hvis jeg neste gang (som kommer nå snart)...

...bruker nok gjær
...kjører vørteren gjennom hevert og slange/rør med hull i
...rister vørteren godt
...heller vannet jeg tynner med fra litt høyde ned i vørteren
...og i tillegg bruker gjærnæring

bør jeg vel nærme meg. Betongmikser er en god idé, bare jeg unngår å sprute vørter ut over kjøkkengulvet.

Roar.
 
Postet på en annen tråd
Steinarja skrev:
Synes ikke det er så stort problem å riste på 20-25l vørter i en 30l dunk.
Lokket sitter godt på, så ikke vær redd for det.
Jeg legger bare litt aluminiumsfolie over hullet, å dekker til med tommelen.
Så setter jeg dunken på skrå mot gulvet å rister kraftig fram og tilbake.
241_riste_1.jpg
Stolt over min vakre tegning ;D
Mitt siste brygg sto å freste når jeg kom fra jobb, å hadde laget ett forferdelig søl >:D
 
Faktisk en veldig god illustrasjon Steinar, bedre kunne jeg ikke gjort det selv. Dette er den beste måten og få oksygen inn vørteren etter ren O2, og det koster heller ikke en "fjert".
 
Jeg testet betongmikser-trikset i dag. Kosta meg en hundrings, drillen hadde jeg jo fra før.

Det fungerte fint. Kunne se at boblene ble frest helt ned i bunnen av gjæringskaret. Blir det problemer med utgjæring nå må jeg lete etter andre årsaker. Gjærer allerede fint etter tre timer.

Roar.
 
Jeg setter den ferdig avkjølte vørteren på et bord, og tapper til gjæringsbøtte på gulvet. Da daskes det nok bra med oksygen inn i vørteren. Men bivirkningen nå sist var utrolige mengder skum, så mye at det gikk over alle støvleskaft og jeg måtte måke av skum for få tilsatt gjær og satt på lokket  ;D Greit at jeg var på terrassen da, og ikke på kjøkkenet...
 
Tenkte jeg skulle gi en oppsummering av scenariet som startet denne tråden:

Jeg hadde som nevnt problem med høy FG, ca 1.022-1.024 etter en ukes gjæring (fra OG 1.060). Jeg prøvde både røre ut gjærkaka (forsiktig, uten å ta inn for mye luft), og jeg tilsatte en ny dose gjær (tørrgjær, "muntons gold" 6g). Røre ut gjærkaka gav ikke noe særlig resultat, mens tilsetting av tørrgjær gav svært forsiktig plopping (1-2 pr minutt..?) i ca ett døgn. Etter to uker på primærspannet, og en tredje uke i sekundær dunk (med tørrgjæren) hadde FG sunket til ca 1.017 - 1.018.

Jeg flasket ølet (80g sukker på 15L) og har latt det stå en ukes tid. I går smakte jeg på brygget, og det var knallbra! Brygget var riktignok litt søtt, men i en brown porter med alkohol på nær 6% passet dette egentlig ganske bra.

Min konklusjon er likevel at jeg alltid kommer til å bruke gjærstarter, gjærnæring og MASSE lufting av vørteren på mine neste brygg. Helle vørter i tynn stråle (evt gjennom sil) fra gryte til spann, og kraftig risting av spannet, samt tilsetting av ekstra vann direkte fra spring / slange med godt trykk fungerte utmerket på mitt neste brygg. Der gjæret det så kraftig at øl sprutet ut av gjærlåsen :)
 
Tilbake
Topp