Vel, maltrøret har stålbein, og det har laget riper i bunnen av kjelen. Har og rustfri motstrømskjøler, den sirkuleres PBW gjennom etter hver bryggedag og tyngdekraften sørger for at vannet renner ut. Noe er det denne usmaken i ølet kommer fra, var ganske motivert på å starte tiltak for å finne ut av det. Denne var gjæra på fermzilla, så det må komme fra enten kjelen, kjøleren eller cornelius fatet. Fatet er fra 2023 så er av de nyere fata jeg har.
Passivering er ganske enkelt, så jeg hadde vel prøvd det. En grei framgangsmåte har du her:
Den mest sannsynlige forklaringa på metallisk smak, er visstnok kontakt med jern. En annen mulig forklaring er at det kan skje noe (hydrolyse av lipider) med dårlig oppbevart malt, og så kan du kanskje få noe lignende om du går helt overbord med bruken av salter. Men jeg vil jo tru at ingen av de der er noe ølet ditt kan rammes av
.
En mulighet er jo også bryggevannet, men at det plutselig skulle bli tilført mye jern, er vel lite sannsynlig.
Om du passiverer, og problemet forsvinner, er det mulig at det skyldtes metallforurensing. Om du ikke passiverer, og neste brygg er fint, veit du at det ikke skyldtes at du ikke hadde passivert. Sånn sett er det best å ikke passivere, men det er kjipt om du skulle få ødelagt et brygg til. Vanskelig, det der - men jeg hadde nok passivert.
Ripene som du får i bunnen av kjelen, kan antakelig være en kilde. Du skjærer gjennom den beskyttende hinna, og sjøl om den sså langt åpenbart må ha reparert seg gjennom normal spontan nydannelse, kan det ha skjedd noe nå. Rutinemessig passivering vil ikke beskytte deg mot det, trur jeg.
Kan det ha skjedd noe med et av beina på røret som har økt faren for alvorlige riper? Er det noe du kan gjøre for å minske risiokoen for riping?
