Passivering av rustfritt stål

[larsovef]

NASA har ein ganske omfattande og illustrerende presentasjon om temaet.

https://strives-uploads-prod.s3.us-gov-west-1.amazonaws.com/20110001362/20110001362.pdf?AWSAccessKeyId=AKIASEVSKC45ZTTM42XZ&Expires=1604430238&Signature=vGGhy+9figEDkJIxPlVN/s7JPrs=

 

[Kloakk]

NASA har ein ganske omfattande og illustrerende presentasjon om temaet.

https://strives-uploads-prod.s3.us-gov-west-1.amazonaws.com/20110001362/20110001362.pdf?AWSAccessKeyId=AKIASEVSKC45ZTTM42XZ&Expires=1604430238&Signature=vGGhy+9figEDkJIxPlVN/s7JPrs=

Ja den var flott du

 

[larsovef]

Kva med no?
https://ntrs.nasa.gov/api/citations/20110001362/downloads/20110001362.pdf

Det er vel strengt tatt om salpetersyre vs. sitronsyre.

 

[-Tormod-]

Nå følger jeg bare tråden. Men når vi begynner å dra NASA inn i bildet i forhold til vedlikehold av bryggekjeler.. da snakker vi

 

[Finn Berger]

Har ikke tid til å lese hele nå, men kan svare på det som omtales som "passivering". Det er jo det vi gjør for å bevare den rustfrie kvaliteten på stålet, etter feks sveising og sliping. Hvis jeg feks sveiser uten å syre vaske (passivere) vil ståle begynne vise rustdannelse og tæring etterhvert. Når det gjelder om det har noe med smak å gjøre(hvis jeg leste det riktig) har jeg ikke peiling.

Hvis det lekker jern ut i vørteren, har det potensiale til å påvirke smaken.

 

[Roadrune]

Når vi først snakker om emne "Rustfritt" stål, vil jeg tilføye at det er mange forskjellige typer rustfritt stål. Det som forekommer mest i forbruker varer som feks kjeler er kvalitet 304L, som igjen kan deles inn i under kategorier 1.4301, 1.4307. 1.4306. Den andre som forekommer ofte er 316, som ofte omtales som "syrefast" stål. I tillegg er det mange andre "rustfrie" stål varianter som har forskjellige egenskaper ifht bruksområde.

Det er vel strengt tatt 316L som er syrefast, og ikke vanlig 316?

Vi bruker mye høyere legerte rustfrie stål, som Duplex, Super Duplex og 6 MO, til kjøkkenredskaper er også 18/8 vanlig.

Alle disse har en ting til felles, ingen av de er rustfrie

 

[Ølhund80]

Det er vel strengt tatt 316L som er syrefast, og ikke vanlig 316?

Vi bruker mye høyere legerte rustfrie stål, som Duplex, Super Duplex og 6 MO, til kjøkkenredskaper er også 18/8 vanlig.

Alle disse har en ting til felles, ingen av de er rustfrie

Saf 2205 er vel ikke brukt mye til kjøkken redskaper vil jeg tro. Hoved forskjell på 316 og 316L er vel små forskjeller på krom/nikkel nivåer.

 

[Nordlands]

Det er vel strengt tatt 316L som er syrefast, og ikke vanlig 316?

Saf 2205 er vel ikke brukt mye til kjøkken redskaper vil jeg tro. Hoved forskjell på 316 og 316L er vel små forskjeller på krom/nikkel nivåer.

Nei, 316L inneholder bare enda mindre karbon og beholder da korrosjonsegenskapene bedre etter sveising. Både 316 og 316L inneholder samme mengder nikkel, mangan og molybden som gir syrebestandige egenskaper, og krom som gir rustfrie egenskaper.

 

[Ølhund80]

Eksempel på syrebehandling av 304
Før og etter.

 

[Finn Berger]

Meeeeeen Passivating Stainless Steel - How to Brew

Edit: Denne virker relevant: Stainless Steel Passivation White Paper | Allegheny Surface Technology

Palmer sier at alt som trengs er å reingjøre skikkelig, så fikser oksygenet i lufta resten.

Min kilde, og den andre du lenker til anbefaler bruk av sitronsyre. Men det er ikke likegyldig hvordan du bruker den - og det sies klart i NASA-undersøkelsen. Jeg har bare lest den første delen av den, og det ser ut til å stemme med det som sies i den artikkelen jeg fant.

NASA-konklusjonen:
Optimization Phase 1 - Conclusions•In general, high temperature, low concentration, and longer processing time provide more corrosion resistance.–Temperature and processing time have larger effects than concentration. This finding agrees with testing performed by Boeing.–For 410, high concentration had a detrimental effect on corrosion resistance. For 304, concentration had almost no effect at all.•From the preliminary results citric acid is capable of providing acceptable results compared with nitric acid.The best citric acid treatment (180F 120min 4% citric acid)–Thebestcitricacidtreatment(180F, 120min, 4%citricacid)performed better than the typical nitric acid passivation treatment for flight hardware.HOWEVER several citric acid treatments especially those at room–HOWEVER, severalcitricacidtreatments, especiallythoseatroomtemperature, performed worse than no passivation treatment.

Jeg kan jo sitere den korte bruksanvisningen fra "min" artikkel:

1. Clean the surface - The material must be free of all surface contamination before it can be passivated. Presence of any grease (e.g. from manufacturing), soil, fingerprints, etc. on the surface will prevent iron removal and oxide layer formation.[4][39][40][41][2][42] See Cleaning for quality methods.
2. Add water - Fill a brewing vessel with water.
   As a bonus you may also add any other stainless steel items that need to be passivated. Do not include items made from any metal other than stainless steel (such as carbon steel, aluminum, brass, or copper), because they will corrode.
3. Apply heat - Heat the water to 140-180°F (60-82°C).
4. Add acid - Stir in enough citric acid to make a solution of at least 4%. In other words, use anhydrous citric acid at a concentration of 40g/L, or 5.4 oz per US gallon.
5. Allow to sit - Wait 2 hours or longer.
6. Rinse - Drain the citric acid solution and rinse with clean water. Rinsing ensures the surface has full access to oxygen in the air, which creates the oxide layer.[43][1][4]
7. Wait - The surface should be exposed to air for 8–24 hours before use. Passive film growth begins in seconds or minutes, however it takes several hours to stabilize.[44][2][42][45]

Kortversjonen av begge disse kildene: 4%-oppløsning av sitronsyre i to timer på 80 grader
Det var i grunnen det jeg lurte på om fagfolk synes virker bra.

 

[Ølhund80]

Palmer sier at alt som trengs er å reingjøre skikkelig, så fikser oksygenet i lufta resten.

Min kilde, og den andre du lenker til anbefaler bruk av sitronsyre. Men det er ikke likegyldig hvordan du bruker den - og det sies klart i NASA-undersøkelsen. Jeg har bare lest den første delen av den, og det ser ut til å stemme med det som sies i den artikkelen jeg fant.

NASA-konklusjonen:
Optimization Phase 1 - Conclusions•In general, high temperature, low concentration, and longer processing time provide more corrosion resistance.–Temperature and processing time have larger effects than concentration. This finding agrees with testing performed by Boeing.–For 410, high concentration had a detrimental effect on corrosion resistance. For 304, concentration had almost no effect at all.•From the preliminary results citric acid is capable of providing acceptable results compared with nitric acid.The best citric acid treatment (180F 120min 4% citric acid)–Thebestcitricacidtreatment(180F, 120min, 4%citricacid)performed better than the typical nitric acid passivation treatment for flight hardware.HOWEVER several citric acid treatments especially those at room–HOWEVER, severalcitricacidtreatments, especiallythoseatroomtemperature, performed worse than no passivation treatment.

Jeg kan jo sitere den korte bruksanvisningen fra "min" artikkel:

1. Clean the surface - The material must be free of all surface contamination before it can be passivated. Presence of any grease (e.g. from manufacturing), soil, fingerprints, etc. on the surface will prevent iron removal and oxide layer formation.[4][39][40][41][2][42] See Cleaning for quality methods.
2. Add water - Fill a brewing vessel with water.
   As a bonus you may also add any other stainless steel items that need to be passivated. Do not include items made from any metal other than stainless steel (such as carbon steel, aluminum, brass, or copper), because they will corrode.
3. Apply heat - Heat the water to 140-180°F (60-82°C).
4. Add acid - Stir in enough citric acid to make a solution of at least 4%. In other words, use anhydrous citric acid at a concentration of 40g/L, or 5.4 oz per US gallon.
5. Allow to sit - Wait 2 hours or longer.
6. Rinse - Drain the citric acid solution and rinse with clean water. Rinsing ensures the surface has full access to oxygen in the air, which creates the oxide layer.[43][1][4]
7. Wait - The surface should be exposed to air for 8–24 hours before use. Passive film growth begins in seconds or minutes, however it takes several hours to stabilize.[44][2][42][45]

Kortversjonen av begge disse kildene: 4%-oppløsning av sitronsyre i to timer på 80 grader
Det var i grunnen det jeg lurte på om fagfolk synes virker bra.

Har aldri brukt sitronsyre som du beskriver. Den syra vi bruker er knallsterk og trenger ikke lang virketid. 20 + grader i rommet er den ferdig etset på en halvtimes tid avhenging av hva man skal syre vaske. Mer enn det kan jeg ikke svare deg på. Vil forøvrig ikke anbefale folk å bruke syre til å vaske med. Det kan ha fæle konsekvenser.

 

[Kloakk]

Palmer sier at alt som trengs er å reingjøre skikkelig, så fikser oksygenet i lufta resten.

Min kilde, og den andre du lenker til anbefaler bruk av sitronsyre. Men det er ikke likegyldig hvordan du bruker den - og det sies klart i NASA-undersøkelsen. Jeg har bare lest den første delen av den, og det ser ut til å stemme med det som sies i den artikkelen jeg fant.

NASA-konklusjonen:
Optimization Phase 1 - Conclusions•In general, high temperature, low concentration, and longer processing time provide more corrosion resistance.–Temperature and processing time have larger effects than concentration. This finding agrees with testing performed by Boeing.–For 410, high concentration had a detrimental effect on corrosion resistance. For 304, concentration had almost no effect at all.•From the preliminary results citric acid is capable of providing acceptable results compared with nitric acid.The best citric acid treatment (180F 120min 4% citric acid)–Thebestcitricacidtreatment(180F, 120min, 4%citricacid)performed better than the typical nitric acid passivation treatment for flight hardware.HOWEVER several citric acid treatments especially those at room–HOWEVER, severalcitricacidtreatments, especiallythoseatroomtemperature, performed worse than no passivation treatment.

Jeg kan jo sitere den korte bruksanvisningen fra "min" artikkel:

1. Clean the surface - The material must be free of all surface contamination before it can be passivated. Presence of any grease (e.g. from manufacturing), soil, fingerprints, etc. on the surface will prevent iron removal and oxide layer formation.[4][39][40][41][2][42] See Cleaning for quality methods.
2. Add water - Fill a brewing vessel with water.
   As a bonus you may also add any other stainless steel items that need to be passivated. Do not include items made from any metal other than stainless steel (such as carbon steel, aluminum, brass, or copper), because they will corrode.
3. Apply heat - Heat the water to 140-180°F (60-82°C).
4. Add acid - Stir in enough citric acid to make a solution of at least 4%. In other words, use anhydrous citric acid at a concentration of 40g/L, or 5.4 oz per US gallon.
5. Allow to sit - Wait 2 hours or longer.
6. Rinse - Drain the citric acid solution and rinse with clean water. Rinsing ensures the surface has full access to oxygen in the air, which creates the oxide layer.[43][1][4]
7. Wait - The surface should be exposed to air for 8–24 hours before use. Passive film growth begins in seconds or minutes, however it takes several hours to stabilize.[44][2][42][45]

Kortversjonen av begge disse kildene: 4%-oppløsning av sitronsyre i to timer på 80 grader
Det var i grunnen det jeg lurte på om fagfolk synes virker bra.

Jau, så da får en vel bestille seg noe sitronsyre, bah, å betale

 

[Finn Berger]

Jau, så da får en vel bestille seg noe sitronsyre, bah, å betale

Det er jo ikke noen grunn til å gjøre det hvis det ikke trengs.

 

[Kloakk]

Det er jo ikke noen grunn til å gjøre det hvis det ikke trengs.

Den var begynt å bli blå å fin, tipper det var før jeg byttet vann, mitt vann er jo absolutt ikke egnet til brygging desverre. Og jeg kjørte en runde med starsan i dag, og det jeg tørket av, hva enn det var brunt, så jeg får se åssen kjelen ser ut når den er tørr, men mye mulig jeg venter med det ja.

 

[Finn Berger]

Informasjon som er vel verdt å få med seg fra @Frode Krogstad, som besitter solid fagkunnskap på området, finnes i denne tråden:https://forum.norbrygg.no/threads/sporsmal-ang-pasivisering.44141/#post-569877

Essensen er at passivering av bryggekjelene våre bør være unødvendig.

 

[Håkon Bugge]

Fikk endelig kjøpt sitronsyre i dag. Kokern min har en sirkulasjonspumpe. Bør jeg sette en kork i nedløpet til denne, eller tåler lamellene etc. syra?

 

[Steinar Huneide]

Har en veldig lys og lett tettnanger pils i hånda, og det smaker litt jern av denne faktisk. Har nettopp runda 200 batcher på Brewtoolsen uten å ha passivisert den. Tidvis har den måttet tåle hard PBW mikstur og litt andre rengjøringsmidler. Noen som har merka noe forskjell før/etter og kan si noe etter like mange batcher på samme kjele?

 

[Steinar Huneide]

Fant denne på Brewtools support sidene. Har jo en dunk med StarSan som har levd i mange år. Ser at en ny 3,8 liters dunk koster 1200 på Brewshop, så får vel ta støyten og kjøre en passiveringsrunde i morgen da. Ikke tilfeldig at det merkes først på en 3 EBC pils med kun tettnanger.

 

[Finn Berger]

Fant denne på Brewtools support sidene. Har jo en dunk med StarSan som har levd i mange år. Ser at en ny 3,8 liters dunk koster 1200 på Brewshop, så får vel ta støyten og kjøre en passiveringsrunde i morgen da. Ikke tilfeldig at det merkes først på en 3 EBC pils med kun tettnanger.

Vis vedlegget 71907

Passivering er antakelig ikke nødvendig. Dersom du reingjør ordentlig, sånn at oksygen kommer til, vil det dannes et beskyttende lag av kromoksid.

"Motstandskraften mot korrosjon som rustfritt stål har, kommer av at stålet legeres med krom. Når krominnholdet overstiger 10,5 %, dannes det en tynn hinne på stålet, som passivt beskytter det underliggende stålet mot videre oksidering. Yttersjiktet, som består av kromoksid, er bare noen nanometer tykt og usynlig for det blotte øye. Hvis stålet skades ytterligere, gjenoppbygges yttersjiktet svært raskt, forutsatt at det finnes oksygen tilgjengelig i omgivelsene." (https://no.wikipedia.org/wiki/Rustfritt_stål)

Nå skader det jo ikke å gjennomføre passivering, men StarSan er ikke spesielt godt egna. Sitronsyre - som du får kjøpt på butikken - er det som anbefales, om man ikke skal ty til skumlere saker som profesjonelle bruker. "Passivering av rustfritt stål kan utføres ved bruk av salpetersyre eller sitronsyre. Det er imidlertid mange grunner til at det er bedre å bruke sitronsyre. Mange tester har vist at sitronsyrepassivering er mer effektiv enn salpeter, fordi den bare fjerner jern mens den lar alt krom, nikkel og andre "gode" komponenter være intakte. Derimot vil salpetersyre også fjerne litt krom og nikkel sammen med jernet." (https://no.stainless-pipe.com/info/what-is-passivation-of-stainless-steel-90964983.html)

StarSan er stort sett fosforsyre, og det brukes jo mot rust, så sånn sett burde det funke, sida poenget med passiveringa er å fjerne overflatejern. Men da vil det jo være enklere å bruke fosforsyre. Men det er altså sitronsyre som anbefales.

Nå driver du åpenbart med grundig reingjøring av kjelen din, og dermed burde ikke passivering være nødvendig. Kromoksidlaget dannes spontant ved kontakt med luft. Men om det finnes steder der reingjøring ikke kommer til, kan du få et problem. Men da er det reingjøringa som er problemet, ikke manglende passivering. Og passivering vil antakelig ikke funke, av samme grunn som desinfeksjon ikke funker dersom vi ikke har reingjort grundig.

Er det noen synlige tegn i kjelen på at den er skada?

 

[Finn Berger]

Jeg har styra en del med passivering fordi jeg trudde den regnbuefargede hinnen som ofte er synlig i bunnen av kjelen, var tegn på at det mangla et rustbeskyttende lag. Men det stemmer ikke; "regnbuen" er ufarlig, og skyldes varmepåvirkning. Så jeg har kutta ut passivering.

Jeg har et par vanlige kokekjeler som har små "mikrohull" i bunnen. Syrebehandling reparerer ikke de skadene, som antakelig skyldes at stålet er av dårlig kvalitet. Så har jeg et par klassiske Polaris-kjeler som har vært i daglig bruk og misbruk gjennom 50-60 år, og som garantert aldri har vært passivert. Og de har ikke tegn til skader. Kvalitet!