Finn Berger
Moderator
Selv om man alltid bør være åpen for at vedtatte "sannheter" kan være feil, er jo "magien" ved brygging ganske artig også. Som når noen skriker i gjæringskaret o.l. ved gjærtilsetting, siden "slek gjorde så bæssfar det".
Øl var jo lenge en magisk gudegitt drikk, og ritualer skaper jo ofte ekstra gode opplevelser.
Man skal dog ikke påstå at man driver med vitenskap, eller at ting er skrevet i stein.
Rist eller ikke rist, så lenge du liter ølet du lager. Jeg slutter ikke å riste med det første, siden samboeren alltid ler av meg når jeg står svett og "danser" med en svinetung gjæringsbøtte kl 12 på kvelden.
hehe - da er det jo et poeng med ristingen. Om ikke ølet i seg sjøl blir bedre, så blir samlivet bedre - og et glass øl smaker mye bedre i lag med en blid samboer enn med en som er sur og tverr. Og dermed kan en jo si at ristingen gjør ølet bedre.
Jeg har heller ikke tenkt å ta sjansen på å kutte ut oksygeneringen. Men det aner meg at for mye kan gjøre mye skade, og at det ikke trengs så mye så lenge jeg har nok frisk gjær.