Saccharomyces cerevisiae

[Haaken]

Jeg fant noe litt spennende om en avart av  Saccharomyces cerevisiae fra voss ( brygger Svein Rivenes), samlet inn av Michael Jackson og analysert i england. Det viser seg at det er en såkalt "multi strain" med noen andre smakskarastikker en vanlig S. Cerevisiae. Moderne gjærtyper er som regel single eller two strain. Er det noen som kan kaste lys over hva dette betyr?

Jeg har også skrivi email til Univeristetet i Sunderland ( Uk ) der en som het Keith Thomas hadde eksperimentert litt med omtalte gjærtype. Hadde vært gøy å fått tak i litt av den for eksperimentering.

 

[HarryBelly]

Høres veldig spennende ut.  Holder du oss oppdatert i denne tråden, om du hører noe mer ? ? 

 

[Eduard]

Her er artikelen som Michael Jackson skrev om denne gjæren: http://www.beerhunter.com/documents/19133-000103.html
Jeg kan nok tenke meg at denne gjæren har fått et 'eget liv' etter å ha blitt brukt om så mange ganger og oppbevart under mange mulige omstendigheter. Det hadde vært artig å brygge en øl med slikt gjær, kan ikke Gahr fra Bergen eksperimentere litt og sende inn til neste NM? ;D

 

[Gahr]

Weeeell... Jeg er vel kanskje ikke den største tilhenger av norsk tradisjonsbrygg i verden.  ;D Når det er sagt, hadde det vært interessant å se hvordan en slik gjær, rendyrket, vel å merke, hadde oppført seg i en moderne setting. De få gangene jeg har smakt tradisjonelt norsk brygg, har ølet vært infisert og ikke spesielt behagelig. For "kjennere", vil jeg si...

 

[Haaken]

Høres veldig spennende ut.   Holder du oss oppdatert i denne tråden, om du hører noe mer ? ?   

Jepp, jeg skal gjøre det.. har også smelt i vei en mail til wyeast og de hadde ikke hørt om noe slikt før. De var interisert i en prøve av den vis jeg greide å oppdrive noe.

 

[Grove]

Såvidt jeg har forstått er denne gjæren benyttet i denne ølen fra Elgoods-bryggeriet:

 http://www.ratebeer.com/beer/elgoods-norvig-ale/4094/

Om man får tak i en slik flaske kan man jo kanskje dyrke fram gjæren i bunnen av flaska. Eller, kanskje det er like enkelt å spørre noen fra Voss.

 

[Haaken]

Såvidt jeg har forstått er denne gjæren benyttet i denne ølen fra Elgoods-bryggeriet:

 http://www.ratebeer.com/beer/elgoods-norvig-ale/4094/

Om man får tak i en slik flaske kan man jo kanskje dyrke fram gjæren i bunnen av flaska. Eller, kanskje det er like enkelt å spørre noen fra Voss.

Har også skrivi mail til bryggeriet som brygger det ølet der, en får håpe at de vil gi fra seg litt gjær.
http://www.elgoods-brewery.co.uk/ Er iallefall hjemmesida dems.

 

[Richard]

Prøvde å kontakte Svein Rivenes sist jul via SMS når jeg var hos svigers på Evanger/Voss, men han svarte ikke. SMS er kanskje ikke tingen alltid...Hadde vært artig å smake slikt øl fra en sånn nestor som han.

 

[Rune GE]

Jeg starta min "ølbryggekarriere" på Voss som medhjelper til den lokale trubaduren Jon Aske. Særdeles trivelige bryggedager med mye musikk og godt "heimabrygg". Stort sett blir ølet vellykka, men det er på ingen måte sammenlignbart med noe av det jeg har drukket av moderne hjemmebrygg. Ølet er ekstremt fyldig (kokes i 3-5 timer) og gjerne uten kullsyre. Prosessen er prega av erfaringsoverføring. Knapt nok et termometer å oppdrive. Resultatet er ofte ulikt øl fra ene bryggingen til den andre.
Gjærstammen som brukes på Voss (også kalt "kveik") kan nok være av blanda kvalitet. Man tok gjerne av et syltetøyglass med gjær ved tapping (oppskåka) og lot det stå i kjøleskapet  til neste brygging. Jeg har ennå kontakter på Voss som nok kan skaffe gjær dersom noen er interessert.

Bilde fra kjelleren til Jon:

 

[Haaken]

oppdatering:

Hello,

Thank you for your email.

I have searched our records and I cannot find and reference to a strain deposited by Keith Thomas, Michael Jackson or anything originating from Voss, Norway.

As far as I know Keith Thomas does still work at the University of Sunderland with BrewLab. http://www.brewlab.co.uk/about.asp
Perhaps you can contact him through brewlab and enquire if he still has the yeast?

If you do find this yeast or any similar cultures we would be very interested in accessioning them into the NCYC collection to preserve them for brewers in the future and for possible research work.

If we can be of any help in the future please let us know.

Best regards,

Chris Bond

Collection Manager
National Collection of Yeast Cultures
www.ncyc.co.uk
Tel. 01603 255274
Fax. 01603 458414
e-disclaimer: http://www.ifr.ac.uk/edisclaimer/

----------------

Så jeg har skrivi mail til brewlab, en får se om jeg får svar..

 

[Haaken]

Ser ut som at jeg får en avlegger sent i posten av han som driver maltbua, så da får en se om jeg sender en prøve til wyeast, National Collection of Yeast Cultures , og whitelabs.com

 

[Eduard]

Skal du brygge litt øl med den først?  :brygging:

 

[Haaken]

Skal du brygge litt øl med den først?  :brygging:

Det kan godt hende.

 

[HarryBelly]

Skal du brygge litt øl med den først?  :brygging:

Det kan godt hende.

Bare en liten kuriositet............  Når du lager gjærstarter, kunne du laget en lik med vanlig brød gjær, og kjenne på lukt - smak om der er snakk om samme type gjær?

Ut ifra temparaturen du nevnte på PM'en du sendte, så lurte jeg på hvorfor de har kjørt tempen så høyt opp ved tilsetting av gjæren  ???

 

[Eduard]

Jeg tror det er nokså vanskelig å prøve å smake/lukte forskjellen mellom brødgjær og kveik, i og med at brødgjær også tilhører gruppen saccharomyces cerevisiae, akkurat som all annen overgjær. Det er de små detaljene som gjør susen her.

Forøvrig så ble det i gamle dager brukt ølgjær til baking. Bakerier og bryggerier kunne vel knapt eksistere alene i gamledager.

 

[HarryBelly]

Med å se, lukte og smake så skal det være fullt mulig å "kjenne" forskjell på brød gjær og Saccharomyces cerevisiae.

Får du laget en god starter, så vil du også merke stor forskjell på fvordan gjæren reagerer i forhold til temparatur også

 

[Eduard]

Vel, brødgjær er jo også av typen saccharomyces cerevisiae. Én av subartene i likhet med alegjærsubarter, bare med litt andre egenskaper. Man smaker sikkert forskjell i gjæren eller det endelige produkt, men først når man kan gjøre labtester kan man finne ut av, hva man egentlig har å gjøre med. Noe sikkert Wyeast, WhiteLabs eller noen av de andre kan gjøre. Forresten så har jeg en gang bakt brød med alegjær og det gikk aldeles utmerket .

Uansett, jeg er veldig spent hva slags gjær det egentlig er snakk om. Og spesielt hvor 'ren' gjæren er eller om den er kontaminert med litt av hvert eller består av en kombinasjon av forskjellige gjærstrenger, noe som også er godt mulig.

 

[HarryBelly]

Vel, brødgjær er jo også av typen saccharomyces cerevisiae. Én av subartene i likhet med alegjærsubarter, bare med litt andre egenskaper. Man smaker sikkert forskjell i gjæren eller det endelige produkt, men først når man kan gjøre labtester kan man finne ut av, hva man egentlig har å gjøre med. Noe sikkert Wyeast, WhiteLabs eller noen av de andre kan gjøre. Forresten så har jeg en gang bakt brød med alegjær og det gikk aldeles utmerket .

Uansett, jeg er veldig spent hva slags gjær det egentlig er snakk om. Og spesielt hvor 'ren' gjæren er eller om den er kontaminert med litt av hvert eller består av en kombinasjon av forskjellige gjærstrenger, noe som også er godt mulig.

:ilike: Det er jeg også  ;D Håper det er snakk om en særegen norsk versjon av Saccharomyces cerevisiae.........  Det hadde vært helt grom  :ilike:

La oss krysse fingrene, og høre hva Haaken har å si  ;D

Og om du har mulighet . . . . . Haaken    . . . så prøv å bake med gjæren du har fått.........  bare for teste den ut på forskjellige måter  :idea:

 

[Steinarja]

Høres spennende ut dette, men tror ikke det vil være stor forskjell på bakervarer ved forskjellige gjær typer.
Man gjærer jo normalt ikke deigen mer en et par timer, så den har nokk ikke så mye å si på smaken.
I såfall måtte det være kaldheving, å muligens la den stå et par dager.

 

[HarryBelly]

Høres spennende ut dette, men tror ikke det vil være stor forskjell på bakervarer ved forskjellige gjær typer.
Man gjærer jo normalt ikke deigen mer en et par timer, så den har nok ikke så mye å si på smaken.
I såfall måtte det være kaldheving, å muligens la den stå et par dager.

Det var ikke smaken jeg tenkte på. Det var hvordan den oppførte seg i forhold til temparatur og tid.