Gjærstarter

Hvis jeg ikke tar helt feil, helt på slutten her anbefaler en fra Lallemand å tilsette gjærnæring i batchen og ikke startern https://podcasts.apple.com/no/podca...sents-brew-strong/id288838352?i=1000627227961

Bra episode forresten
Ja, den der er virkelig fin.

Når Palmer har gitt det rådet om å tilsette gjærnæringa i starteren, er nok det fordi han mener det er der behovet er størst, og dersom du bruker gjærnæring med sink, blir det for mye å bruke det begge steder. Jeg synes i og for seg at det gir mening, sida forholdet mellom gjærmengde og tilgang på næringsstoffer er dårligere i starteren.

Det er så å si null sink i den vørteren vi setter til gjæring, fordi det som maltet bidrar med, felles ut både i mesken og sammen med proteinet etter koking. Så om du vil at vørteren skal gi noe sink, må gjærnæringa tilsettes umiddelbart før du tilsetter gjæren, og ikke mot slutten av kokinga, slik bruksanvisningene sier. (Servomyces kan tilsettes i kok, men det er et unntak.) Kilde: Chris White.) Det kan så klart sees som et argument for å tilsette gjærnæring til vørteren, men jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke skulle holde å tilsette i starteren.

Jeg trur poenget til Shayevitz er at det er snakk om sette en starter på ny tørrgjær, og den har fulle lagere av sink og andre stoffer. Dermed gir det mindre mening å gi den gjærnæring i starteren, mens det kan være fornuftig å fylle på når det kommer til sjølve brygget.

En løsning i den situasjonen kunne være å gi noe næring uten sink i starteren, og så gi næring med sink - eller eventuelt bare sink - i brygget.
 
Jeg tar opp igjen et tema som fylte en del sider her i tråden for halvannet år sida. Det startet med dette innlegget fra @PetterL Det dreier seg om å dyrke opp gjær i en starter med så lav sukkerkonsentrasjon at en kommer under den såkalte Crabtree-grensa. Gjæren vil da respirere i stedet for å fermentere om den blir tilført oksygen, slik vi gjør i en starter på magnetrører. Og sida energiutbyttet blir veldig mye høyere ved respirasjon - 38 ATP/glukosemolekyl versus 2 ATP/glukosemolekyl - får du veldig mye mer formering per gram DME (eller hva du ellers måtte bruke i startere) enn vanlig.

Eksperimentene med dette blei gjort av dr. Maria Moutsoglou ved Sierra Nevada-bryggeriet. Hensikten var først og fremst å dyrke fram en sunnere gjær, og forsøkene hennes viste at en fikk vesentlig bedre utgjæring med gjær dyrka fram på denne måten. Det blei bekrefta også i det Brülosophy-eksperimentet som Petter linka til i innlegget sitt.

@Holmentoppen gjorde flere gode eksperimenter med denne starterteknikken - anbefalt lesning:)! - og alt tyder på at dette funker.

Jeg satte et par startere med denne teknikken, men har ikke fortsatt å bruke den. Dels var det fordi den krever mye gjærnæring for å gi nok nitrogen til formeringa, og dels fordi faren for infeksjoner nok øker kraftig, sida det ikke produseres alkohol ved respirasjon. Men nå fikk jeg likevel lyst til å teste det ut i en pils.

Jeg har brukt Imperials L25 Hygge over temmelig mange brygg nå, og ville friske opp stammen gjennom å hente ut den mest aktive gjæren og dyrke opp den. Det er en teknikk anbefalt av Weihenstephan-laboratoriet*. Jeg tappa ut et par dl gjær fra et stormgjærende pilsbrygg, og ga den en liter 1.008-vørter. Det ga bra med gjær. Så dekanterte jeg, og ga en ny 1.008-starter på 2,5 liter. Den står og spinner nå, og skal brukes i en tysk pils.

L25-pilsbryggene har ligget stødig på rundt 79% utgjæring, og det skal bli interessant å se om jeg nå kommer høyere.

*Henta fra denne artikkelen: https://braumagazin.de/article/hefebank-weihenstephan/ (Jeg har tatt det opp i dette innlegget - og det neste - i denne tråden. Jeg blei tipsa om Braumagazin-artikkelen av en her på forumet, men klarer ikke å huske av hvem:(.))
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp