Finn Berger
Moderator
Jeg har bestilt en kilo fra Bryggselv, men det var bestillingsvare, og det ser ut til å ta sin tid.Nå vet jeg ikke hvor du handler, men om de har fermaid O så er det gull til kveik og lager
"Ser oppskriften min grei ut?" -Spør her.
- Trådstarter Miguel
- Startdato
Espen Breivik
Fylkesstyre
Nå vet jeg ikke hvor du handler, men om de har fermaid O så er det gull til kveik og lager
Har Brewshop på vei hjem fra jobb - bruker denne https://brewshop.no/produkt/ravarer/gjaer/gjaernaering/wln1000-white-labs-gjaernaering
Du får skrike ut om du vil dele opp og sende noe min vei
Finn Berger
Moderator
Trur ikke den der inneholder sink - av en eller annen grunn. Det gjør derimot Servomyces, som de også har.
Gjærnæring er i de fleste tilfeller unødvendig - i alle fall i brygget. Jeg trur behovet er større i en starter, der det blir mindre næring pr. celle. I den grad det blir mangel på noe, er det gjerne sink det kan bli lite av - i følge Palmers How to Brew.
Teksten til Brewshop overdriver kraftig: "Gjærnæring er viktig for gjærhelsen og å bidra til optimale gjæringsforhold. Gjærnæring bidrar til raskere formering av gjærceller og raskere gjæring, forbedret flokkulering, gjærcellene blir mindre påvirket for stress, du reduserer faren for at gjæringen stopper opp, og senker risikoen for usmaker. ... . "
Teksten får det til å virke som direkte dumt å ikke bruke gjærnæring. Men har du sunn gjær i et brygg som ikke har større mengder sukker eller umalta korn, vil ikke gjærnæringa gjøre noe av dette. Er det nok næring i vørteren, er det ikke noe som blir bedre av å tilføre mer. Tvert i mot kan det bli dårligere. Scott Janish refererer i en bloggartikkel der han så på faktorer som hadde betydning for produksjonen av estere og fuselalkoholer, et forsøk som viste det. (Scroll ned til du finner avsnittet om nutrients.) Hans konklusjon er at det kan være en ide å begrense bruken av gjærnæring til startere. (Palmer anbefaler forøvrig det samme.)
Jeg syns det virker som det er nitrogenet det blir mangel av, og hvis det stemmer for kveiken så vil den han har tenkt å plukke med seg fungere, men jeg har aldri hatt etn kveik gi seg tidlig så skal ikke være for bastant
Finn Berger
Moderator
@Jørgen O ga meg ei lenke til et foredrag Garshol nettopp holdt på kornølfestivalen. Der sier han bl.a. noe om at kveiken kan slite med utgjæringa fordi den pga. en spesiell genetisk egenskap - som gjør at den tåler tørking - sliter med å ta inn maltotriose. Løsninga er å meske ekstra lenge for å få brutt ned mer av maltotriosen, hvilket fører til at du får bedre og raskere utgjæring.
Men om kveiken har et større behov for nitrogen,veit jeg ikke noe om. Jeg brygger ikke med kveik, så jeg kan ikke si noe om egne erfaringer, heller
.Foredraget (som var veldig interessant, sjøl for en som ikke brygger med kveik
):
Espen Breivik
Fylkesstyre
Endte opp med å koke opp noe desiliter i går, tilsatt næring, kokte i noen minutter, avkjølte og helte opp i roterte litt og satt opp temp 2 C. Det endte opp med at Hydrometer som lå der gikk opp med 2 poeng, og ingen aktivitet. Jeg smakte på det dagen før jeg gjorde dette, og det var ikke super-ille, men siden det var ganske fyldig og kraftig smak så tenker jeg at jeg kjører sukkerlake - må jo uansett få spist opp nærings-slurry tenker jeg. Og den har ikke vondt av tynnere kropp og mer alkohol.Jeg syns det virker som det er nitrogenet det blir mangel av, og hvis det stemmer for kveiken så vil den han har tenkt å plukke med seg fungere, men jeg har aldri hatt etn kveik gi seg tidlig så skal ikke være for bastant
Dette går mot fullstendig havari, men moro for læringen om ikke annet.
Petter Mandt
Norbrygg-medlem
Brett it!
Espen Breivik
Fylkesstyre
Haha ja kanskje det - må stikke om i tilfelle. Skal vurdere det!
Espen Breivik
Fylkesstyre
Driver fortsatt med denne - ikke meningen å ødelegge tråden - men kort oppsummert:
- Stoppet brått på 1.027 med Voss Kveik
- Funket ikke med Yeast Nutrients
- Funket ikke med sukkerlake
- Pitchet Nottingham Ale, da startet gjæring igjen
- Per nå ser det ut til å ha begynt å flate ut på samme SG rundt 1.027
- Jeg har nå beregnet diastic power til 45 Lintner (under anbefalt på 60)
- Har ikke funnet noe god dokumentasjon på hva lav DP fører til i praksis - men antar nå at det betyr at gjærbarheten går ned (meskeeffektivitet var som forventet)
Espen Breivik
Fylkesstyre
Blir ikke det noe av det samme? Dersom det ikker greier å konvertere alt stivelse til sukker vil det vel påvirke utgjæring? Har ikke gjort noen jod-test, er kanskje fortsatt mulig?
Brygget du den på BZ gen 4? I såfall på hvilken temperatur mesket du? Jeg spør fordi jeg brygget havrestouten(som jeg har brygget uttalige ganger) på BZ gen 4 for første gang, den har pleid å lande på 1.012 så jeg gikk fra 67 til 68 grader under mesk for å kanskje få FG et par poeng høyere . Denne endte altså på 1.018. Dette forteller meg at temperaturen i mye av maltet under mesk må ha vært over 68 grader.
Jeg har i alle fall bestemt meg at noe fintuning av temperatur blir uaktuelt før heat exchange dish er på plass, så intill da blir det øl hvor utgjæring skal være høy og ferdig med det
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Skulle tru det.
Og ja, det vil påvirke utgjæringa om du har ukonvertert stivelse i vørteren. Men du har ingen mulighet til å beregne utgjæringa.
Så lenge det gjærende ølet smaker søtt, er det gjærbart sukker igjen. Kjenner du ikke sødme, er ølet utgjæret sjøl om har en høy SG.
Espen Breivik
Fylkesstyre
Ja var gen 4, og jeg så at den varmet for mye innimellom - selv med PID, så kan være noe i det i tillegg.Brygget du den på BZ gen 4? I såfall på hvilken temperatur mesket du? Jeg spør fordi jeg brygget havrestouten(som jeg har brygget uttalige ganger) på BZ gen 4 for første gang, den har pleid å lande på 1.012 så jeg gikk fra 67 til 68 grader under mesk for å kanskje få FG et par poeng høyere . Denne endte altså på 1.018. Dette forteller meg at temperaturen i mye av maltet under mesk må ha vært over 68 grader.
Jeg har i alle fall bestemt meg at noe fintuning av temperatur blir uaktuelt før heat exchange dish er på plass, så intill da blir det øl hvor utgjæring skal være høy og ferdig med det
Ja, problemet sånn den kommer rett ut av boksen er jo at veldig mye av sirkulering bare følger midten av maltrøret og rett ned i midten igjen, så det meskevannet den prøver å varme er sjeldent innom termostaten på siden av bunnen og derfor tror jeg det fort kan bli 2-3 grader forskjell, med mindre man rører hele tiden, som jeg mener burde være unødvendig.
Jeg ser enormt frem til den disken kommer så kan man heller gjøre kontrollmålinger da, for sånn som det er nå blir det håpløst rett å slett.
Pål Heide Kielland
Norbrygg-medlem
Ser greit ut det der. Jeg tilsatte bringebær kokt sammen laktose i en øl med philly sour. Det ble bra det. Skal du ha i bærene hele?
Ja tenkte bruke humlepose
Petter Mandt
Norbrygg-medlem
Anbefaler mellom 1:5 og 1:3 (2-3.3 kg) bringebær, hvis du skal ha den opp i samme smaksintensitet som en framboise. Du får ut mye mer smak på kortere tid hvis du knyster bærene med fingene, (ev med latexhansker, eller godt vaskede hender - hvis du er redd for tilleggsinfeksjon. Du kan fortsatt helle det i en humlepose, (den vil flyte øverst, så du kan ev veie den ned - ellers vil det gro en pellicle-aktig koloni oppe på posen).
Similar threads
