Jeg sirkulerer overhodet ikke, rører svært lite underveis, og får god effektivitet. (82/83% meskeeffektivitet med batch sparge). At du treffer godt med oppskriftene dine betyr vel at du er flink til å gjøre det samme hver gang. Og det er jo faktisk det viktigste.
Jeg tror det er et par vanlige forestillinger rundt effektivitet som er feil. Den ene er det at det er så viktig å sirkulere, og den andre er at du får høyere effektivitet jo finere du maler.
Det er en veldig lang vei mellom de teknikkene du beskriver, og brygghuseffektiviteten. Det du snakker om, er egentlig noe svært få måler, nemlig ekstrakteffektiviteten, dvs. hvor mye av stivelsen ("maltens sukkerpotensiale") som blir konvertert til sukker. Det vi stort sett snakker om, er meskeefektiviteten; dvs. hvor mye av maltens potensiale som blir med oss over i kjelen (før kok).
Hvis du har en rimelig greit knust malt (og blander den ordentlig med vannet), et rimelig greit forhold mellom meskevann og maltmengde, en rimelig grei pH i mesken, bruker nok tid og ikke finner på noe tull med temperaturene, så tror jeg ikke det er så mye du kan gjøre for å påvirke ekstrakteffektivteten. Du må sørge for å få gelatinisert stivelsen, og du må sørge for at du ikke denaturerer enzymene før de får gjort jobben sin, det er alt. Dette henger mye sammen med bruken av temperatur og tid. Tid er det som påvirker utbyttet mest - så lenge du ellers ikke gjør noe direkte galt.
Ikke noe av dette krever veldig stor nøyaktighet. Du skal bare holde deg innenfor noen grenser.
Det som påvirkes ganske mye av måten vi gjør ting på, er hvor mye av det sukkeret vi har fått laget, vi faktisk får med oss ut av meskekjelen, altså meskeeffektiviteten. Her snakker vi skyllemetoder, og detaljer ved utstyret - og rett og slett om hvor mye grums vi er villige til å ta med oss videre i prosessen.