Sirkelrunde varmeelementer

[Oddvar Demmo]

Tekniske inspeksjoner av bryggerutstyr kan visst føre mye godt med seg!

Ja du får se hvordan du skal bygge opp ditt eget evt. trekke fra eller legge til noe men du får en bra formening om hvordan det kommer til å ende.

 

[Eduard]

Tekniske inspeksjoner av bryggerutstyr kan visst føre mye godt med seg! 

Uten tvil! Det er mange faktorer det er lurt å holde styr på. Ikke bare oppheting av kokekjelen men også:
- hvordan lar bryggeriet seg rengjøre lettest? Clean In Place med en pumpe og 1 eller 2 rensesløyfer
- finnes det et 'laveste punkt' et sted i bryggeriet hvor man kan åpne kranen og tømme bryggeriet for alt av vann og rensemiddel?
- har rørene passe diameter? (tynne rør gir mer 'linjemotstand' som kan være belastende for små pumper)
- bra utnytting av energi (fanger man evt opp oppvarmet kjølevann til neste brygget, spesielt når du brygger 2 brygg etter hverandre)
- kvalitet på materialet (metalltype, ventiler osv)
- færrest mulig 'døde punkter' der vørter kan komme uten at også vaskemiddelet og skyllevann kommer dit

Osv osv . Kjekt å ha i bakhodet før man designer et bryggeri eller når man tenker å gjøre om på det.

Men det kan også hjelpe å bare se på rutinene ved et eksisterende bryggeri. Det nytter å bruke tiden effektivt, og å bruke all tilgjengelig kapasitet for å varme opp skylle- og innmeskingsvann, og å rengjøre ting så snart det lar seg gjøre. I Den Gyldne Draabe gikk vi etter en slik rutinerevidering fra å brygge fra kl 16.00 til somtides kl 00.30 ned til kl 16-22. Det er spesielt de siste 2,5 timer man gjerne kan være foruten når en skal stå opp tidlig dagen etter. Det er mye å hente her, jeg trodde på forhånd at vi bare skulle spare en halvtime, kanskje tre kvarter...

Vi kuttet tid på å bli kvitt 'død tid'. Før så brukte vi en Hot Liquour Tank (HLT, varmtvannstanken) for både innmesking og skylling. Etter at vannet var brukt til innmesking så måtte vi fylle tanken opp igjen med springvann, for så å kjøre den til 78 °C. Dette tok som regel mye lengre tid enn selve meskingen (opptil en time). Da bestemte vi oss for å bruke kokekjelen i tillegg for å varme opp vann. Så nå bruker vi varmtvann fra kokekjelen til innmesking i mesketanken, mens HLT'en bare brukes til skylling. Også vasking av mesketanken og rims-pumpe/elementet gjør vi så fort all vørter er i kokekjelen for oppkok. Samt vasking av gjæringsfatene før kok er ferdig. Og en forenklet CIP-vaskerutine for kokekjelen. Det krever litt mer jobbing underveis men så har man etter kl 22 litt mer tid til å slappe av og smake på litt hjemmebrygg  :skaal:.

 

[Richard]

4 timer fra innmesk til at gjæren er tilsatt i gjæringsbøtten bruker jeg. Så blir det gjerne en øl eller to når jeg vasker, og da tar det ofte alt fra 15 minutter til timesvis Kokekaret skyller jeg så godt jeg kan med varmt vann fra springen og lar det sirkulere hele veien som vørteren har tatt. Så fyller jeg kokekaret med varmt vann og litt vaskemiddel (Powder brewery wash) og varmer dette opp og sirkulerer det til alt er fint og blankt. Så tar jeg å skyller alt i kaldt vann og sirkulerer det godt. Alle slanger og koblinger henges så opp til tørk. Hele bryggeriet mitt er rustfritt stål dvs kuleventiler og fittings, og alt av slanger som rører vørter er av silikon og i legemiddelkvalitet.

Sluk er viktig og når jeg skyller ut legger jeg bare slanger osv rett i sluket så det kan renne ut der.

Jeg har en 90 liter vv-tank på veggen som jeg fyller helt opp, når jeg har mesket inn så fyller jeg den opp igjen (den går aldri tom) og da er det null problem å få den opp til 82 grader igjen innen jeg er ferdig å meske.

Dere ser sikkert grunnen til at vaskeprosessen kan gå litt tregt (psst tappekranene helt til venstre)

 

[Tore B.]

Hva mener du med "CIP-vaskerutine" for kokekaret, Edward?

Når det gjelder å spare tid til for eksempel oppvarming av skyllevann, hvordan ser dere på å bruke vann rett fra varmtvannskrana i vannvarmeren, fremfor å måttr varme opp hele veien fra 5-10 graders vann fra kaldtvannskrana? Er vann som har vært innom varmtvannsberederen av dårligere kvalitet for brygging?

 

[Richard]

Hva mener du med "CIP-vaskerutine" for kokekaret, Edward?

Når det gjelder å spare tid til for eksempel oppvarming av skyllevann, hvordan ser dere på å bruke vann rett fra varmtvannskrana i vannvarmeren, fremfor å måttr varme opp hele veien fra 5-10 graders vann fra kaldtvannskrana? Er vann som har vært innom varmtvannsberederen av dårligere kvalitet for brygging?

CIP-vasking er vel sånn roterende vaskeball som spruter vaskevann rundt i lukkete tanker på bryggeriene, tror en slik vaskeball koster mer enn det smaker.

En ny vv-tank har nok friskt nok vann til å kunne brukes til brygging, men etterhvert blir den jo møkkete på innsiden.

Dette er vel en CIP:

 

[Eduard]

CIP betyr 'Clean in place', men behøver ikke nødvendigvis å innebære at man har en vaskeball. Den har vi heller ikke, men vi tenker på å kjøpe en til de koniske gjærtankene.

 

[Oddvar Demmo]

Jeg har laget meg en spyler jeg kobler til en oppvaskmaskinpumpe

 

[Steinarja]

Tror at varmtvannet i springen kan ha en del metaller i seg fra vvtanken å rørene iforhold til kaldt vann har.
Har prøvd å tappe varmtvann fra springen, å så kjølt det ned, å har da kjent en metallisk smak av vannet.

 

[Tore B.]

Jeg bruker en tidligere varmtvannsbereder som kokekar, og har også brukt varmeelementer av samme type som brukes i varmtvannsberedere. Kommer eventuell metallsmak fra kobberrørene varmtvannet passerer gjennom, eller eventuelt fra slammet som gjerne samler seg i bunnen av varmtvannsberedere over tid? Hvis det siste er problemet: I mitt nye hus skal jeg selvsagt ha en ny bereder, men ser jo at den kan få slam og belegg over tid. Hvilke muligheter finnes for å spyle slike beredere innvendig?

 

[Oddvar Demmo]

Tror ikke røranlegget er noe problem men brukte beredere innholder sedimenter fra vannforsyningen du har og noen ganger mygglarver og rumpetroll (har sett det)
Spyling er uansett tungvindt og du må til sluut få til en inspeksjon.
Skal du bygge nytt så bygg også en varmtvannstank, det koster ikke mere å fyre den opp enn å bruke fra tanken du har i huset, du bruker like mye varmtvann uansett.
Jeg har tatt 3 stk. elementer fra turnamatvaskemaskiner, 6 Kw, bruker fra 30 min. til 45 min. å varme opp 78-80 liter vann.
VVB renses med saltsyre eller sterkrens.
Hvis du vil bruke slike til gjæringstank er det viktig å huske at også øl løser opp belegget (bitter/metallisk erfaring)

 

[Øystein]

Tror at varmtvannet i springen kan ha en del metaller i seg fra vvtanken å rørene iforhold til kaldt vann har.
Har prøvd å tappe varmtvann fra springen, å så kjølt det ned, å har da kjent en metallisk smak av vannet.

Var det ikke sånn at kobber er et viktig sporstoff for gjæren? isåfall så kan det jo ha en positiv effekt

 

[Steinarja]

Var det ikke sånn at kobber er et viktig sporstoff for gjæren? isåfall så kan det jo ha en positiv effekt

Må vel da regne den positive efekten fra gjæren mot den negative fra metallsmaken. :besserwisser:
Ellers bruker jeg kobberspiral til kjølingen, så satser på at gjæren får det den trenger fra den.

 

[Haaken]

Jeg kan opplyse om at AS Favorit elektriske er kjøptopp av Norske backer.

Se også her.

 

[Tor Vidar]

Egentlig er det tull og tøys å bruke masse penger på et spesialelement  :hoererikke:.
Det enkleste man kan gjøre for å unngå uønskede bismaker av brent vørter er å lage et enkelt røreverk (propell/vinger) som sørger for rikelig strømming av vørter forbi elementet(ene).
Det andre man kan gjøre er å ta eks. et standard 3-fas 9kW element (billig) og stjernekoble det slik at det kun utvikler 3kW, dvs lav watt/cm2. Det samme for et standard 12kW vil gi 4kW. Runde (coila) elementer er bare tull om man ikke har en spesiell vørterkoker, dessuten vil selv et slikt element gi bismaker om det hviler på bunnen av karet.
Løsningen er enten strømning eller lav effekt eller begge for å unngå karamellisering og uønsket smak. Ellers er det jo ikke spesielt vanskelig å lage en steamcoil i vørterpanna på 120 °C, som er det de aller fleste bryggerier bruker.

 

[Haaken]

Egentlig er det tull og tøys å bruke masse penger på et spesialelement  :hoererikke:.
Det enkleste man kan gjøre for å unngå uønskede bismaker av brent vørter er å lage et enkelt røreverk (propell/vinger) som sørger for rikelig strømming av vørter forbi elementet(ene).
Det andre man kan gjøre er å ta eks. et standard 3-fas 9kW element (billig) og stjernekoble det slik at det kun utvikler 3kW, dvs lav watt/cm[sup]2[/sup]. Det samme for et standard 12kW vil gi 4kW. Runde (coila) elementer er bare tull om man ikke har en spesiell vørterkoker, dessuten vil selv et slikt element gi bismaker om det hviler på bunnen av karet.
Løsningen er enten strømning eller lav effekt eller begge for å unngå karamellisering og uønsket smak. Ellers er det jo ikke spesielt vanskelig å lage en steamcoil i vørterpanna på 120 °C, som er det de aller fleste bryggerier bruker.

Jeg vil iallefall bruke ett sirkelforma element da jeg skal ha maltbeholderen stående midt i karet. Da vil ett vanlig patronelement komme i veien. Dessuten så er ikke patronelementer i 316SS så billige så det gjør noe, sist jeg skjekka med backer skulle de ha 5000 korner for ett på 4 Kw.

 

[Tore B.]

Jeg kan opplyse om at AS Favorit elektriske er kjøptopp av Norske backer.
Se også her.

Noen som vet hva Norske Backer tar for et av de sirkrlrunde elementene på 2 kW? Jeg har tenkt å bestille tre stk i neste uke. Kanskje flere som vil kaste seg på, slik at de kan produsere flere i samme slengen og få ne prisen litt?

 

[Tor Vidar]

Sjekk hva som diskuteres på Elektroteknikk for ølbryggere. Der finnes en noen svar på spørsmål rettet her :blabla:.

 

[Tor Vidar]

ikke trengs så mye vørter for å dekke dem (i motsetning til de vanlige stavelementene som gjerne står rett ut et stykke opp i kjelen). Dermed kan oppvarmingen starte tidligere.
Andre gode råd?

Ja, et godt råd er å bøye staveleentene ut i en stjerne langs bunnen av tanken. Disse elementene tåler større fysisk deformasjon enn det man skulle tro i forhold til deres stivhet/styrke. Så ta på hansker og tving dem til ønske form, elementene er kaldvalset, dvs. formet av maskin. Ikke slå med hammer eller andre "voldelige" metoder, men gradvis bre ut elementet til ønsket form.

 

[Tore B.]

Du mener altså at et stavelement med tre sløyfer kan settes inn midt i bunnen og bøyes ut i ei stjerne etter at det er satt på plass? Det høres jo forsåvidt greit ut, dersom en er sikker på at de ikke skades av bøyingen. kanskje de heslt burde være rødglødende når de bøyes?  >

 

[Oddvar Demmo]

Varme elementer blir plagsomme om ikke umulig å bøye, mine elementer har vær i kjelen og blitt bøyd ut, så tatt ut av kjelen og satt tilbake noen ganger, de er like gode men det er en grense.