Noen ord fra meg som startet denne tråden.
Altså, eg er ingen proff. Eg tjener mine penger i helsevesenet. Eg har brygget 33 batcher. Blitt bedre og bedre, forbedret teknikk litt etter litt.
Flaskene tappet rett fra kranen på gjæringskaret, de har da fått sukk/glukose individuelt oppmålt med vekta mi, som er kjøpt for formål som å måle humle, sukker osv. Måler ned til med 0,1g margin. Hvor god den er, får et andre svare for.
Eg har regnet med kalkulatorer for å kompensere for at glukose trenger mer. Etter de standarder andre har regnet ut.
Flaskene har karbonert i samme rom, i samme kasser. Altså like forhold. Likeså oppbevart kaldt i kjøleskap like lenge.
Noen av blindtestene er utført med like glass og øynene igjen, slik at glasset ikkje skal avsløre noe.
De 3 andre som har vært med og smakt, har alle blitt presentert med at "Det er ulik karboneringsagent, men kjenner du forskjell og foretrekker du en av de?"
Som eg har skrevet, så har det i de fleste tilfeller vært relativt lett å kjenne en forskjell. Hva den er, er litt vanskelig å sette ord på, men "stikkende og søt" er det som de fleste svarer. Ingen misliker den med sukrose, men får de velge, så vil de helst ha den med glukose.
Litt forskjell fra øl til øl og person til person.
Dette er bare et lite forsøk eg har hatt på mitt kjøkken. En enkel test som lett kan split-batches flaske til flaske.
Dette er Norbrygg, Norsk Hjemmebryggerforrening. Altså, foreningen for oss som ikkje er profesjonelle, som tjener penger på å brygge øl.
Eg har ingen andre måleinstrumenter en tungen og munnen min, og til mine evt venner. Det eneste eg kan si, er at eg og de har drukket og smakt og liker veldig mye forskjellig øl.
Pakken med glukose kostet i sin tid 79 kroner hos Vestbrygg og var sånn sett hvert pengene for å forsøke.
Enten det var Evan Lewis (Ægir) eller Mike Murphy (Lervig) som mente at norsk hjemmebrygg smakte annerledes pga sukkeret. Fordi han/de var vant med glukose fra hjemmlandet, USA, der det er standarden. "Det må da sier noe" tenkte eg.
Eg prøver ikkje å overbevise og predikere at sukrose er dårlig eller at "vi alle har gjort feil". Eg prøver bare å teste noe for meg selv, og finner resultatet av en slik karakter at den kanskje er nyttig for andre, enten for å teste selv eller bare for underholdning.
Den vitenskaplige metoden, vet eg såklart, ikkje er god nok. Det er mange faktorer som spiller inn, men eg har prøvd å gjøre de så små som mulig. Tappe fra samme gjæringskar (såklart!), bruke flere flasker med ulikt sukker, slik at alt ikkje faller på "ei dårlig flaske".
Samme temp, kasse, oppbevaring.
Eg er ingen matematiker eller forsker. Eg pleier å si at eg er en praktiker. Andre får forske, så skal eg gjøre det som noen andre sier er best.
Allikevel, dette er et prosjekt som er lett å splitte flasker på og prøve selv.
At folk ikkje tror det er forskjell, det får være deres sak. Fair enough. Det har vært vanskelig å kjenne av og til.
At metoden, kanskje ikkje holder til å be Nøgne Ø, Norbrygg, EU eller FN om om skifte veikurs, det er eg inneforstått med.
Det er har sagt er at folk burde prøve selv. Skeptikere oppfordres. Ta dere ut. Forsk så vitenskapelig dere kan. Gjerne med 100 testpersoner med bind for øynene i et sterilt vakuumrom.
Eg gir mine venner to øl i to like glass og tar testene på de første ølene.
Er det for lite vitenskaplig. Såklart!
Eg er en hjemmebrygger. Vi brygger på kjøkken og tester i stua...
RDWHAHB