Ok, da får jeg svare etter beste evne fra egne erfaringer på en skikkelig måte i denne drøyt 3 år gamle tråden.
De første tre øla jeg brygget ble gjæret under trappa i gangen, som er det stedet i huset hvor temperaturen er mest stabil. Om natta sank temperaturen til 17-18 grader, mens om dagen steg den til 23-24 grader. De ølene som ble gjæret på det stedet, uten kontroll og som da fikk tillatelse til å stige fritt under tidlig gjæring, fikk i overkant fruktige toner, det ble en svært rask utgjæring, og jeg ble ganske fyllesjuk av å drikke denne øla. Etter å ha googlet om gjæringstemperatur fant jeg denne artikkelen;
http://www.nationalhomebrewclub.ie/wordpress/importance-of-fermentation-temperature-control/
I linken ovenfor står det at ved en 5 graders økning i gjæringstemperatur vil man kunne se inntil 18 ganger så mye produksjon av acetaldehyd. Dette er en komponent som kan forårsake fyllesjuke om man inntar nok øl med høy konsentrasjon. Det er de første 3-4 dagene som er viktigst å holde stabil temperatur i gjæringskaret. Etter første del av gjæringen er gjort, kan man med fordel øke temperaturen et par-tre grader for å få god utgjæring. Bruker jeg pils-gjær, starter jeg på 7 grader, pitcher gjær, setter STC-1000 på 8 grader +/- 0.3 i fire dager, før jeg øker til 10 grader i noen dager, så 12 grader til det slutter å boble i gjærlåsen. Bruker jeg ale-gjær, kjøler jeg til 16 grader, setter STC-1000 på 17 grader +/- 0.3 i fire dager, så justerer jeg opp til 18.5 til det er ferdig utgjært.
Etter jeg kjøpte 2 kjøleskap og koblet på STC-1000 har jeg ikke vært fyllesjuk/dårlig av å drikke mitt eget hjemmebrygg på fest.
