Tips til saisongjær anyone?

For å oppsummere:
Dersom en rengjør og desiniserer utstyret godt etter bruk er det liten fare med å brukes disse gjærtypene?
Stakk innom Bakke Brygg, (som desverre har opphørssalg i dag og i morra) og kjøpte det som var igjen av saisongjær, nemlig to pakker wlp590.

(I tillegg til mye annet nyttig og unyttig stasj selvfølgelig...)
Synd med Bakke Brygg ja, men jeg fikk i det minste noen fine ting til en billig penge. De førte fortsatt malt fra Weyermann som er min favoritt, så nå må jeg finne noe annet.

Jeg når brygget masse med WLP590, flott gjær. Lager en fantastisk saison, både på lave og høye temperaturer. Aldri hatt noen infeksjon som følge.

Jeg vasker gjæringskar med oppvasksvamp og PBW, og saniterer med Star San og/eller Jodofor. Runden med jodofor er som oftest forbeholdt surøl. Flasker vaskes med drillbørste og PBW og spyles med Star San. Ingenting fancy med andre ord.
 
Synd med Bakke Brygg ja, men jeg fikk i det minste noen fine ting til en billig penge. De førte fortsatt malt fra Weyermann som er min favoritt, så nå må jeg finne noe annet.

Jeg når brygget masse med WLP590, flott gjær. Lager en fantastisk saison, både på lave og høye temperaturer. Aldri hatt noen infeksjon som følge.

Jeg vasker gjæringskar med oppvasksvamp og PBW, og saniterer med Star San og/eller Jodofor. Runden med jodofor er som oftest forbeholdt surøl. Flasker vaskes med drillbørste og PBW og spyles med Star San. Ingenting fancy med andre ord.
Høres ut som vaskerutinene mine.
Vi kjører på og satser på at dette blir knall.
 
Hvis det er første saison ville jeg vel fokusert på å bruke en saison gjær..? 550 er ikke det, og ihvertfall ikke 400..
Har aldri hatt problemer med 565 eller 566, jeg har også blandet dem..
Belle saison har gitt meg trøbbel og vanvittige vaskejobber..
Neste jeg skal prøve blir Wyeast 3711 - også denne er blitt rakket litt ned på i det siste, men den skal visstnok lage veldig godt øl..
Minst like viktig som hvilken gjær er hvilken temperatur, og hvor lenge man tør å la øllet sitte på gjærkaken - gjerne på høy temperatur.
Jeg har utfordret disse grensene litt i det siste, etter endel mailing med en bryggerimester i Belgia - og det lover bra..! :)
Tappet første batch av et slikt eksperiment i helgen, skal ikke være bombastisk, men smaken på øllet jeg tappet var ekstremt bra..!
Brukte 3711 nettopp. Den gjæret ned til 1002 fra 1070. Står til karbonering nå.
Spent på resultatet.
 
Nøgne Ø bruker stort sett bare WLP007 og WLP400 til alt de produserer. Som hjemmebryggere trenger vi ikke begrense oss like mye. Saisonen som vant NM i helgen (klassen for Belgisk) var laget med WLP565. Hadde en god prat med Andreas Rosén som brygget den. Gjæret kun ut til 1006 omtrent. At noen her på forumet har funnet ut at den kanskje kan ha distaticus-potensiale gjør den jo ikke til et livsfarlig monster.

Det er er ikke noe "kanskje" her. Det er en gjær som har hybridisert, dvs. den har nappet til seg det genet fra diastaticus som setter den i stand til å produsere det enzymet som bryter ned dekstriner. Dette er hva Whitelabs sjøl opplyser.

Noe livsfarlig monster er den vel ikke, men det er greit å være oppmerksom på hva den er. Nå trengte en kanskje ikke noe mer enn litt sunn fornuft for å forstå at dette er en gjær du ikke vil ha over i resten av systemet ditt, all den den stund den greit gjærer ned til 1.003 - 1.004 (min erfaring med den). Hva den så heter, spiller sånn sett mindre rolle.

Belle er verre, fordi den danner en solid biofilm. Det tror jeg ikke 565 og 566 gjør. Så med godt reinhold skulle en egentlig være ganske trygg. Men det er vel likevel ikke noen dum ide å ha ei dedikert saison-gjæringsbøtte - og en tappestav.

566 er min favoritt - med 565 like bak. Og jeg kommer ikke til å slutte å bruke dem. Belle, derimot, ser jeg overhodet ingen grunn til å bruke. Den lager ikke like godt øl, og den er skummel som fy.
 
Det er er ikke noe "kanskje" her. Det er en gjær som har hybridisert, dvs. den har nappet til seg det genet fra diastaticus som setter den i stand til å produsere det enzymet som bryter ned dekstriner. Dette er hva Whitelabs sjøl opplyser.

Noe livsfarlig monster er den vel ikke, men det er greit å være oppmerksom på hva den er. Nå trengte en kanskje ikke noe mer enn litt sunn fornuft for å forstå at dette er en gjær du ikke vil ha over i resten av systemet ditt, all den den stund den greit gjærer ned til 1.003 - 1.004 (min erfaring med den). Hva den så heter, spiller sånn sett mindre rolle.

Belle er verre, fordi den danner en solid biofilm. Det tror jeg ikke 565 og 566 gjør. Så med godt reinhold skulle en egentlig være ganske trygg. Men det er vel likevel ikke noen dum ide å ha ei dedikert saison-gjæringsbøtte - og en tappestav.

566 er min favoritt - med 565 like bak. Og jeg kommer ikke til å slutte å bruke dem. Belle, derimot, ser jeg overhodet ingen grunn til å bruke. Den lager ikke like godt øl, og den er skummel som fy.

Har og skrotet videre bruk av Belle Saison. Brygget blonde i samme kar som jeg brukte den. Mente jeg hadde rengjort veldig godt, men med US-05 i blonden gikk den til 1002. Har må kasta gjæringskaret også.
 
Har og skrotet videre bruk av Belle Saison. Brygget blonde i samme kar som jeg brukte den. Mente jeg hadde rengjort veldig godt, men med US-05 i blonden gikk den til 1002. Har må kasta gjæringskaret også.

Er det ikke bare å bruke kokende vann for å ta livet av restene?
 
Det er er ikke noe "kanskje" her. Det er en gjær som har hybridisert, dvs. den har nappet til seg det genet fra diastaticus som setter den i stand til å produsere det enzymet som bryter ned dekstriner. Dette er hva Whitelabs sjøl opplyser.

Noe livsfarlig monster er den vel ikke, men det er greit å være oppmerksom på hva den er. Nå trengte en kanskje ikke noe mer enn litt sunn fornuft for å forstå at dette er en gjær du ikke vil ha over i resten av systemet ditt, all den den stund den greit gjærer ned til 1.003 - 1.004 (min erfaring med den). Hva den så heter, spiller sånn sett mindre rolle.

Belle er verre, fordi den danner en solid biofilm. Det tror jeg ikke 565 og 566 gjør. Så med godt reinhold skulle en egentlig være ganske trygg. Men det er vel likevel ikke noen dum ide å ha ei dedikert saison-gjæringsbøtte - og en tappestav.

566 er min favoritt - med 565 like bak. Og jeg kommer ikke til å slutte å bruke dem. Belle, derimot, ser jeg overhodet ingen grunn til å bruke. Den lager ikke like godt øl, og den er skummel som fy.
”Kanskje” relaterte seg til WLP565 i min kommentar. Studiene som er gjort skiller tydelig mellom ”potential” og ”verified/confirmed”. Vanlige vaskerutiner burde holde lenge om man bruker en ”potential”. Jeg har uforvarende brukt mange av disse i årevis – og har aldri opplevd ubehageligheter. Selv WY3711, som er den heftigste av ferskgjærene, har aldri hengt igjen i utstyret.

Google er ofte en god indikasjon på hva folk opplever verden over. Google ”WLP565 Cross contamination” og se hvor mange treff som dukker opp... (Nei, det er ingen). Forumene hadde kokt over om dette hadde vært et reelt problem. De 3-4 strainene som er ”confirmed” ville jeg holdt meg unna uten dedikert utstyr.
 
Sist redigert:
Er det ikke bare å bruke kokende vann for å ta livet av restene?
Sikkert mulig å få det til, men absolutt ALT av utstyr må desinfiseres skikkelig. Slanger, kraner, tappestaver, gjærlåser, gummidingser, målebeger, hydrometer+++ for ikke å snakke om flaskene! En liten tøddel BS igjen og gushere er sannsynlig...

PS: dette gjelder altså bruk av Belle Saison...
 
Sist redigert:
Jeg sliter litt med å følge den tråden her. Så vidt jeg kan forstå er det to elementer som til dels blandes sammen.
Det ene er belle saisons evne til å danne biofilm, som selvsagt er en uting.
Det andre er gjæras evne til å bryte ned dekstriner, som etter hva jeg kan forstå er en ønsket egenskap i en gjær du bruker for å få et så tørt øl som mulig.
Jeg kan ikke se at de to tingene henger sammen. Belle saison har en evne til å bli med videre i bryggeriet, det gjør den til djevelens verk, men det er da denne egenskapen som gjør den uegna, ikke at den bryter ned dekstriner? Jeg ser ingen grunn til å være bekymra for annen gjær som deler den positive egenskapen så lenge den ikke også deler en annen, negativ egenskap ved belle. Jeg vil jo heller ikke ha med meg 1318 over i Brown alen jeg setter på 028. Egentlig vil jeg jo aldri ha med meg noe som helst over i et nytt brygg. Men jeg bekymrer meg jo ikke for det.
 
Jeg sliter litt med å følge den tråden her. Så vidt jeg kan forstå er det to elementer som til dels blandes sammen.
Det ene er belle saisons evne til å danne biofilm, som selvsagt er en uting.
Det andre er gjæras evne til å bryte ned dekstriner, som etter hva jeg kan forstå er en ønsket egenskap i en gjær du bruker for å få et så tørt øl som mulig.
Jeg kan ikke se at de to tingene henger sammen. Belle saison har en evne til å bli med videre i bryggeriet, det gjør den til djevelens verk, men det er da denne egenskapen som gjør den uegna, ikke at den bryter ned dekstriner? Jeg ser ingen grunn til å være bekymra for annen gjær som deler den positive egenskapen så lenge den ikke også deler en annen, negativ egenskap ved belle. Jeg vil jo heller ikke ha med meg 1318 over i Brown alen jeg setter på 028. Egentlig vil jeg jo aldri ha med meg noe som helst over i et nytt brygg. Men jeg bekymrer meg jo ikke for det.
Ja, ikke sant? Det som er den positive egenskapen til en gjær er nå blitt problematisert.
 
Jeg tror vel årsaken til det var at noen fikk uforholdsmessig store utgjæringer, noe som kanskje ikke var ønskelig. Så har White Labs og andre kommet på banen og merket om produktene. Jeg mener ikke at gjær med STA1 genet eller hva de kaller det må unngås, men man må bare vite hva man har med å gjøre. Og at man er litt nøye med renslighet etterpå. Når det gjelder biofilm gjær, må man absolutt vite hva man holder på med for ikke å få krysskontaminering. Er jo flere bryggerier som sliter/har slitt med dette.
 
Jeg tror vel årsaken til det var at noen fikk uforholdsmessig store utgjæringer, noe som kanskje ikke var ønskelig. Så har White Labs og andre kommet på banen og merket om produktene. Jeg mener ikke at gjær med STA1 genet eller hva de kaller det må unngås, men man må bare vite hva man har med å gjøre. Og at man er litt nøye med renslighet etterpå. Når det gjelder biofilm gjær, må man absolutt vite hva man holder på med for ikke å få krysskontaminering. Er jo flere bryggerier som sliter/har slitt med dette.
Tipper Chris White har fått råd fra advokatene sine om å merke produktene, ja. USA har halvparten av alle juristene i verden – og et søksmål er aldri langt unna.
 
”Kanskje” relaterte seg til WLP565 i min kommentar. Studiene som er gjort skiller tydelig mellom ”potential” og ”verified/confirmed”. Vanlige vaskerutiner burde holde lenge om man bruker en ”potential”. Jeg har uforvarende brukt mange av disse i årevis – og har aldri opplevd ubehageligheter. Selv WY3711, som er den heftigste av ferskgjærene, har aldri hengt igjen i utstyret.

Google er ofte en god indikasjon på hva folk opplever verden over. Google ”WLP565 Cross contamination” og se hvor mange treff som dukker opp... (Nei, det er ingen). Forumene hadde kokt over om dette hadde vært et reelt problem. De 3-4 strainene som er ”confirmed” ville jeg holdt meg unna uten dedikert utstyr.

Det WL skiver, er "Through this genetic testing, we have determined WLP565 Belgian Saison I Yeast to contain the STA1 gene (glucoamylase), a potential indicator of Saccharomyces cerevisiae var. diastaticus."

Altså: De har funnet det aktuelle genet hos 565, det er det ingen tvil om. Og dette genet indikerer at kan dreie seg om en diastaticus. Det er altså det siste det knytter seg et "kanskje" til. Diastaticus skiller seg fra vanlig cerevisiae på flere måter, så funnet av dette ene genet er ikke nok - og det er kanskje ikke så interessant, heller, om det er en diastaticus eller ikke, all den stund 565 har det genet felles med diastaticus som gjør at vi ikke vil ha det over i andre brygg.

At du ikke finner noe når du googler, er ikke overraskende. Jeg googlet mye på Belle da det ennå ikke var særlig kjent at det var en diaststaticus, og fant veldig lite. Poenget er at folk må mistenke at et problem de har, kan relateres til 565 (eller noen av de andre hybridiserte cerevisaene med dette genet), før de kan begynne å skrive om det på forumene. Og denne informasjonen er ganske ny.

Det problemet du vil få ved en krysskontaminasjon, er gushere. Og det er ikke noe sjeldent fenomen. Men det er ikke så enkelt å finne ut hva som har forsårsaket det. Jeg synes ikke det ville være spesielt merkelig om en del av de tilfellene som forekommer, kan være forårsaket av 565, 566 etc..

Har du gode reingjøringsrutiner, kan du antakelig bruke det meste om hverandre, og det vil sannsynligvis gå bra. Og jeg vil tro at de som er her på forumet, og som har holdt på litt, har reingjøringsrutiner langt over gjennomsnittet blant norske hjemmebryggere. Så her på forumet vil du nok få mange rapporter om at det bare er å bruke disse gjærtypene uten bekymringer.

Noe du ikke skal se bort fra, er at det er mange som har denne typen problem uten å være klar over det. Ølet blir ikke en gusher med en gang, og det blir ikke direkte dårlig fordi om det skummer, heller - ikke veldig dårlig, i alle fall. Jeg vil tro at mye blir drukket opp før det rekker å bli så ille at det åpenbart dreier seg om en infeksjon.

Som jeg skreiv i den forrige posten min, så vil jeg ikke råde folk fra å bruke 565 og 566. Jeg kommer til å fortsette å bruke dem videre. Men det skader ikke å være oppmerksom på at du ikke ønsker spor av disse gjærtypene over i andre brygg. Om en liten slant av Wyeast 1318 skulle havne i et annet brygg, ville det ikke ha noen konsekvenser, men 565 ville jeg merket - på en lite behagelig måte.
 
Sist redigert:
Jeg tror vel årsaken til det var at noen fikk uforholdsmessig store utgjæringer, noe som kanskje ikke var ønskelig. Så har White Labs og andre kommet på banen og merket om produktene. Jeg mener ikke at gjær med STA1 genet eller hva de kaller det må unngås, men man må bare vite hva man har med å gjøre. Og at man er litt nøye med renslighet etterpå. Når det gjelder biofilm gjær, må man absolutt vite hva man holder på med for ikke å få krysskontaminering. Er jo flere bryggerier som sliter/har slitt med dette.
Hvorfor må man være mer nøye med rengjøring etter bruk av gjær med sta1-genet enn etter bruk av annen gjær? Jeg ser ikke noe som tilsier det.
 
Hvorfor må man være mer nøye med rengjøring etter bruk av gjær med sta1-genet enn etter bruk av annen gjær? Jeg ser ikke noe som tilsier det.

Det er unektelig et godt poeng, ja:). Vi bør vel alltid være så grundige vi kan. Og om vi veit at vi er det, så er det jo ikke noe vi kan endre på - annet enn eventuelt å holde oss med dedikert utstyr.

Vi får jo aldri bort alt. Det er en illusjon om vi tror det. Så om vi omgås tilstrekkelig skumle mikroorganismer, må vi holde oss med dedikert utstyr.
 
Tilbake
Topp