Tradisjonsøl for dummies

Dette brygget er en forunderlig ny verden for meg, og jeg blir nokså fascinert.

Blow off'en var unødvendig, men har nå likevel fått stå; det er jo en grei gjærlås. Brukte et stort sylteglass med litt vann i. Nå erstatta jeg den med en vanlig gjærlås sida det har begynt å gå lengre mellom ploppene, og gjæringa ser ut til å nærme seg slutten. Jeg skulle til å helle ut vannet da jeg kom til å lukte på det, og det lukta gu'hjelpemeg som et veritabelt fruktfat:). Vannet har en artig fruktig smak, også.

Det er da ikke mulig at ikke ølet også vil ha kraftig preg av dette?
Gjernes-kveiken er vel godt kjent for sine sitrustoner..
 
Dette brygget er en forunderlig ny verden for meg, og jeg blir nokså fascinert.

Blow off'en var unødvendig, men har nå likevel fått stå; det er jo en grei gjærlås. Brukte et stort sylteglass med litt vann i. Nå erstatta jeg den med en vanlig gjærlås sida det har begynt å gå lengre mellom ploppene, og gjæringa ser ut til å nærme seg slutten. Jeg skulle til å helle ut vannet da jeg kom til å lukte på det, og det lukta gu'hjelpemeg som et veritabelt fruktfat:). Vannet har en artig fruktig smak, også.

Det er da ikke mulig at ikke ølet også vil ha kraftig preg av dette?
Sitter og lukter på et glass med dette vannet, og plutselig får jeg et flashback til ungdommen. Dette lukter ikke ulikt hjemmebrent spedd ut med saft. (Vonde minner om rødflekka brøytekanter som følge av overkonsum:).)
 
Blir mye dobbel- og trippelposting her:).

Nå er ølet definitivt over i en ny fase. Det er jevn bevegelse i gjærlåsen; sånne små, litt nølende utslipp. Gassvolumet som produseres kan ikke være stort, men det ser ikke ut til å avta, heller. Sida dette er en miks av gud (og antakelig et laboratorium) veit hvilke tvilsomme mikroorganismer som alle skal gi sitt bidrag, aner jeg ikke hva jeg skal vente meg av aktivitet framover. Men det ser ikke ut som om dette er et øl som skal flaskes med det første. Hva sier de erfarne Voss kveik-brukerne?

Tradisjonelt ville det vel vært uppskoke nå? Men jeg tenker å la dette få ta den tida det trenger. Temperaturen er nede på 27-28 grader, og gjæren produserer neppe noe særlig varme. Dunken står på baderomsgulvet der jeg nå bare har lav varme. Så lenge jeg holder et sånn noenlunde rimelig edruelighetsnivå, står den ikke i veien, så den kan gjerne stå der, men jeg lurer på å flytte den ut i vanlig oppholdsromtemperatur. Er det OK nå?
 
Dette brygget er en forunderlig ny verden for meg, og jeg blir nokså fascinert.

Blow off'en var unødvendig, men har nå likevel fått stå; det er jo en grei gjærlås. Brukte et stort sylteglass med litt vann i. Nå erstatta jeg den med en vanlig gjærlås sida det har begynt å gå lengre mellom ploppene, og gjæringa ser ut til å nærme seg slutten. Jeg skulle til å helle ut vannet da jeg kom til å lukte på det, og det lukta gu'hjelpemeg som et veritabelt fruktfat:). Vannet har en artig fruktig smak, også.

Det er da ikke mulig at ikke ølet også vil ha kraftig preg av dette?
I serien "Bisarre ideer en brygger kan få" kom nå denne: Hva med å smakssette et annet øl gjennom å lede gassen fra blow off'en ned i det? Det måtte jo ta smak på samme måte som vannet i sylteglasset. Med flat bottom'en skulle det være en smal sak reint praktisk. Du borrer bare et hull med passende diameter i en bruskork som du erstatter en av de vanlige korkene i lokket med, og så trer du blow off-slangen ned gjennom den.

Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å prøve det, men kanskje finnes det større tullinger enn meg der ute;)?
 

Men om gassen fra gjæringa smaksetter annet øl tviler jeg på.
 

Men om gassen fra gjæringa smaksetter annet øl tviler jeg på.
Den satte i alle fall kraftig smak på vannet i blow off'en, så jeg skjønner ikke hvorfor den ikke skulle gjøre det samme om du i stedet leda den ned i øl. (Fra øl er du kommet, til øl skal du gå:)?)

Dette er åpenbart volatile stoffer. Vi snakker jo om hvordan vi mister aroma fordi disse stoffene "skrubbes ut" under gjæringa. Et artig eksperiment kunne være å gjøre dette med en NEIPA som du humler ved pitching. Så kunne du ha en ferdiggjæra pale ale som bare var bitterhumla ved sida av, og lede all den nydelige NEIPA-gassen ned i den. Sida pale alen var ferdiggjæra, ville det ikke skje noen skrubbing i den.

Det der kunne jeg nesten tenke meg å prøve.
 
Fortsetter føljetongen - kanskje kan den komme til nytte for andre som tester ut denne gjæren:).

Etter fire døgn ser det ut til at aktiviteten er så godt som slutt. Nå er det over to minutter melllom hvert plopp, og de øverste 10 centimetrene er klare. Her flokkuleres det skikkelig:).

Dette er jo rimelig kjapt, men du kan oppleve det med andre gjærtyper, også. Uansett; det er ikke noe poeng for meg i å få ølet på flaske fortest mulig. Det skal få stå i ro og fred et par dager til, i alle fall - men lenger er kanskje en dårlig ide.

Jeg kan ikke klage på utgjæringa. Brygget har gått fra 1.067 til 1.010. Det gir 7,5% ABV og 84% utgjæring. Ingen usmaker - men det er vanskelig å beskrive hva det smaker. Men det smaker ganske mye. Noe sitrus er det nok der. Jeg trur jeg liker det:).

Dette må nok med på juleølsmakinga 4. desember:).
 
Fortsetter føljetongen - kanskje kan den komme til nytte for andre som tester ut denne gjæren:).

Etter fire døgn ser det ut til at aktiviteten er så godt som slutt. Nå er det over to minutter melllom hvert plopp, og de øverste 10 centimetrene er klare. Her flokkuleres det skikkelig:).

Dette er jo rimelig kjapt, men du kan oppleve det med andre gjærtyper, også. Uansett; det er ikke noe poeng for meg i å få ølet på flaske fortest mulig. Det skal få stå i ro og fred et par dager til, i alle fall - men lenger er kanskje en dårlig ide.

Jeg kan ikke klage på utgjæringa. Brygget har gått fra 1.067 til 1.010. Det gir 7,5% ABV og 84% utgjæring. Ingen usmaker - men det er vanskelig å beskrive hva det smaker. Men det smaker ganske mye. Noe sitrus er det nok der. Jeg trur jeg liker det:).

Dette må nok med på juleølsmakinga 4. desember:).
DU skal se jeg må sende deg noen tørka flak av den originale Rivenes-kveiken frå Voss når jeg får den.... så kan du nerde videre over forskjellene på kveiksorter ;)
 
Fortsetter føljetongen - kanskje kan den komme til nytte for andre som tester ut denne gjæren:).

Etter fire døgn ser det ut til at aktiviteten er så godt som slutt. Nå er det over to minutter melllom hvert plopp, og de øverste 10 centimetrene er klare. Her flokkuleres det skikkelig:).

Dette er jo rimelig kjapt, men du kan oppleve det med andre gjærtyper, også. Uansett; det er ikke noe poeng for meg i å få ølet på flaske fortest mulig. Det skal få stå i ro og fred et par dager til, i alle fall - men lenger er kanskje en dårlig ide.

Jeg kan ikke klage på utgjæringa. Brygget har gått fra 1.067 til 1.010. Det gir 7,5% ABV og 84% utgjæring. Ingen usmaker - men det er vanskelig å beskrive hva det smaker. Men det smaker ganske mye. Noe sitrus er det nok der. Jeg trur jeg liker det:).

Dette må nok med på juleølsmakinga 4. desember:).
Du må bare skrive, jeg leser interessert, selv om jeg ikke bidrar med stort.

Sånn tradisjonelt skulle vel dette drikkes mens det fortsatt var aktiv gjæring. Har du vurdert hva det å la det gå ferdig vil gjøre med ølet, og hvordan det vil avvike fra et tradisjonelt resultat?
 
Du må bare skrive, jeg leser interessert, selv om jeg ikke bidrar med stort.

Sånn tradisjonelt skulle vel dette drikkes mens det fortsatt var aktiv gjæring. Har du vurdert hva det å la det gå ferdig vil gjøre med ølet, og hvordan det vil avvike fra et tradisjonelt resultat?
Ja og nei.

Det var jo ikke noe alternativ å drikke det nå - eller kanskje helst i går kveld, om jeg skulle holdt meg til tradisjonen. Det jeg smakte på nå, var nesten helt ferdiggjæra, og var lunkent. Jeg trur jeg vil like den flaskemodna, og litt kjøligere, versjonen bedre:). Den skal karboneres aldri så lite, også - og jeg vil ikke se bort fra at de gamle bøndene ville sett det som et framskritt:).

Men korsom er/uansett så har jeg tru på at dette blir noe jeg kommer til å kose meg med gjennom vinteren - og så kommer jeg til å undre meg på hvordan det ville vært om jeg hadde fått inn noen toner av brutal kjelekaramellisering, også:). For de var sjølsagt fraværende i det jeg smakte. Og neste gang skal jeg smugle inn litt røykmalt, trur jeg. Men bare litt!
 
Et av mine faste øl er Munngodt fra olbrygging.no. (selv om jeg etterhvert har gått over til å blande malt selv heller enn å kjøpe et sett) Det er med einerlåg og kveik, så en del tradisjonsøl, samtidig er det vel også på noen vis et moderne øl basert på moderne lys malt. Jeg tenker på det som en maskinlaftet hytte - man ser godt hva det er basert på, men samtidig så er det noe helt annet enn en gammel laftet seterbu...
 
Sist redigert:
Jeg flasker i dag. Ølet har klarna, og jeg tenker at det ikke er noe å tjene på å la det stå lenger.

Norbryggs definisjon av heimabrugg sier ingen til svak karbonering. Jeg legger meg på moderat cask ale-nivå, 1,3 volumes. Det må vel kunne sies å være "svakt".
 
Tilbake
Topp