Trøbbel med porter

Semingsgubben

Norbrygg-medlem
Jeg har brygget porter et par ganger. Veldig godt resultat synes jeg selv. Men så, etter kort tid, begynner ølet å velte ut av flaskene i form av skum, rett etter åpning av flasken. Noen som har peiling på hvorfor?
 
Infeksjon, er jeg redd.
Ja, eller at man er utålmodig med flaskingen og det fremdeles er gjærbart igjen som trigges av sukkertilsetning for flaskekarboneringen, da ender man på årsak: overkarbonert.

Da jeg hadde flasker så var jeg veldig nøye med at ølet måtte stå ei stund i kjøleskapet før åpning slik at ølet fikk temperere seg ordentlig. Hvis ølet er romtemperert så slipper ølet karboneringen mye mye lettere, og du får skumming ut av flaska. Årsak: for høy temperatur.

Man kan ha flasker som ikke er helt reine eller har riper etter ivrig vask, man kan ha partikler/trub i ølet dersom det ikke er klarnet ved tapping, dette blir nukleasjonspunkter hvor gassene danner bobler og starter en kjedereaksjon der ølet vil skumme over. Særlig humlerester i flaska er problematisk. Årsak: urenhet eller tapping før ølet har klarnet på gjæringstanken.

Så kan det jo alltids være en infeksjon. Hvis det spores til flasking så @Semingsgubben sjekk krane på gjæringsbøtta og tappestav. Normalt er infeksjoner saktevirkende, så når "kort tid" er hva du skriver, har jeg egentlig mere tro på forslaga mine over - uten at man kan utelukke at ølet har en ubuden gjest som jobber mot deg også. :)
 
Ja, eller at man er utålmodig med flaskingen og det fremdeles er gjærbart igjen som trigges av sukkertilsetning for flaskekarboneringen, da ender man på årsak: overkarbonert.

Da jeg hadde flasker så var jeg veldig nøye med at ølet måtte stå ei stund i kjøleskapet før åpning slik at ølet fikk temperere seg ordentlig. Hvis ølet er romtemperert så slipper ølet karboneringen mye mye lettere, og du får skumming ut av flaska. Årsak: for høy temperatur.

Man kan ha flasker som ikke er helt reine eller har riper etter ivrig vask, man kan ha partikler/trub i ølet dersom det ikke er klarnet ved tapping, dette blir nukleasjonspunkter hvor gassene danner bobler og starter en kjedereaksjon der ølet vil skumme over. Særlig humlerester i flaska er problematisk. Årsak: urenhet eller tapping før ølet har klarnet på gjæringstanken.

Så kan det jo alltids være en infeksjon. Hvis det spores til flasking så @Semingsgubben sjekk krane på gjæringsbøtta og tappestav. Normalt er infeksjoner saktevirkende, så når "kort tid" er hva du skriver, har jeg egentlig mere tro på forslaga mine over - uten at man kan utelukke at ølet har en ubuden gjest som jobber mot deg også. :)
Jeg gikk uten videre ut fra at det mest elementære var tatt hensyn til, men ja; du får skumming om du flasker for tidlig.

Problemet med skumming er temmelig vanlig, og jeg har lita tru på at det normalt skyldes noe annet enn dårlig reinhold, sjøl om det finnes andre mulige forklaringer. De klassiske tilfellene kan merkes tidlig på at det stiger bobler opp fra bunnen og danner en liten ring av skum i flaskehalsen gasnke raskt etter at du har åpna flaska. Til å begynne med merkes det ikke så mye på smaken, men etter litt tid blir skumminga heftigere, og til slutt sitter du der med "gushere". Da er ølet også nokså udrikkelig. Usmaken har et klart fenolsk preg.

Ølet kan som sagt til nød drikkes før infeksjonen har gått for langt, men når du har opplevd dette noen ganger - jeg har - lukter du kjapt lunta, og du merker samtidig usmaken sjøl om den er svak.
 
Takk for gode svar! Jeg har hatt flaskene stående i romtemp i 2 uker, det etter 2 uker i kjølig kjellertemp. Men skal la det gå noe mer tid før jeg konkluderer med at det er infisert.
 
Takk for gode svar! Jeg har hatt flaskene stående i romtemp i 2 uker, det etter 2 uker i kjølig kjellertemp. Men skal la det gå noe mer tid før jeg konkluderer med at det er infisert.
Det der er jo helt etter boka, og om det skummer nå, er jeg redd det er liten tvil.

Som sagt, så er usmaken fra infeksjonen ikke veldig påtakelig til å begynne med, så det kan være vanskelig å avgjøre hva det er snakk om. Men jeg mener at om man har flaska for tidlig, burde resultatet være for hard karbonering, som ikke nødvendigvis gir seg utslag i skumming i flaska.
 
Men sånn jeg leser første post fra trådstarter skjer denne hver gang hen brygger porter, og jeg antar da ikke med annet øl? Det taler jo isåfall mot at en infeksjon har skylda, såvidt jeg kan forstå.
 
Takk for gode svar! Jeg har hatt flaskene stående i romtemp i 2 uker, det etter 2 uker i kjølig kjellertemp. Men skal la det gå noe mer tid før jeg konkluderer med at det er infisert.
Du kan og måle FG i ølet ditt (få ut kullsyra ved å renne ølet gjennom et kaffefilter), om det nå er forandret fra når du tappet så har du enten tappet for tidlig, eller så har du infeksjon på gang. Hvis du får samme måling, så er det mest trolig ett av punkta jeg nevnte. Prøv med et par flasker i kjøleskapet nå og smak i morgen eller fredag kveld, se om det da ordner seg med skumming. Nå på sommeren kan selv en kjølig kjeller være 10-12C, og det kan være nok til å få problemer hvis karboneringen i tillegg er noe i overkant. Flere ting kan være sant samtidig her.
 
Men sånn jeg leser første post fra trådstarter skjer denne hver gang hen brygger porter, og jeg antar da ikke med annet øl? Det taler jo isåfall mot at en infeksjon har skylda, såvidt jeg kan forstå.
Jeg tenkte på det, men på den annen side: Det er ikke noe spesielt med å brygge porter, så hvis han har fulgt sine vanlige rutiner, burde han jo ha opplevd det samme med annet øl, også. Jeg ser ingen grunn til at porter skulle rammes spesielt.

Det kan riktignok tenkes at kilden kan være et malt han ellers ikke bruker, som kan være infisert med fusarium, en muggsopp som produserer et protein som forårsaker skumming. Soppen overlever ikke kokinga, men proteinene blir med videre. Forskjellen fra et infisert øl - altså et øl med levende mikrokjeltringer - vil vel være at skumminga i fusariumølet vil være konstant, sida det ikke utvikles mer protein under lagringa, mens det vil utvikle seg stadig mer voldsom skumming i det infiserte ølet.

Jeg aner ikke om proteinet som fusarium produserer, gir merkbar smak. Den vanlige infeksjonen - som jeg ikke veit hvilken organisme ligger bak - har en veldig distinkt usmak, som blir stadig kraftigere.

Det finnes et par andre mulige kilder til skumming. Metallioner fra maltet kan fungere som nukleasjonskjerner. Og undermodifisert malt skal visst også kunne være kilde til dette problemet.

Jeg skal ikke si at jeg er helt sikker, men jeg mener at infeksjon - villgjær eller bakterier - er det mest sannsynlige.
 
Brun malt, ofte brukt i portere (og lite ellers) har rykte på seg for å gjære langsomt. Kan være kilde til ekstra gjæring i flaska om det flaskes tidlig.
 
Åpnet nylig ett par flasker av porteren jeg brygget i fjor høst som skummet voldsomt. Altså øl i taket og halve flaska skummet ut.

Ingen tvil om infeksjon, trodde jeg.

Smakte for å få bekreftet mistanken. Jeg tok feil, ølet smakte greit og hadde ingen tegn på infeksjon

Begge flaskene har stått månedsvis i kjøleskapet.

Mottrykksfylt, er det mulig å overkarbonere på denne måten?

Utover det har jeg ingen mistanker om årsaken.
 
Tilbake
Topp