TuttiFrutti-øl eller klassisk øl?

[SabaiSabai]

Jeg er en fersk ølbrygger med kun 32 batcher brygget til nå.
Dette er mitt første innlegg her på forumet, men jeg har lest og lært mye på dette forumet
de få månedene jeg selv har brygget øl.
Mange av bidragyterne her har mye kunnskap om faget hvor målet for oss alle, nybegynnere
og veteraner, er å brygge godt øl.

Så hvordan søke å brygge godt øl?
Er det å brygge etter tradisjoner med de klassiske øltypene, er det å eksperimentere med
nye råstoffer og smaker eller er det å bevege seg så langt fra den opprinnelige renhetsloven
at det ferdige brygget knapt kan kalles øl lengre?

For meg er det viktigste helt klart å brygge tradisjonelt og søke mine egne ultimate oppskrifter
for de enkelte øltyper jeg liker å drikke samt liker å servere mine venner og familie.
Renhetsloven er for meg et greit utgangspunkt, selvsagt med bruk av gjær og CO2, men
jeg jeg bruker også i tillegg tilsetninger med lange tradisjoner som f,eks einerlåg i juleøl og
sirup i belgisk dobbel.
Det er vel ingen hemmelighet lengre at et stort norsk bryggeri fra en landsdel hvor det er populert med bart
tilsetter zink i brygget sitt og gjorde så lenge før renhetsloven ble opphevet på 90-tallet,
samt at de største hovedstadsbryggeriene i både Norge og Danmark i årtier har tilsatt salt.
Saltsmaken er spesielt tydelig i det som er "probably NOT the best beer i the world."
Dem om det.

I oktober var det ølfestival på festningen i Kristiansand. Jeg dro dit for å smake på godt øl,
treffe andre bryggere og få inspirasjon og oppskrifter til klassisk brygget øl.
Der var mange vennlige bryggere og utstillere og nesten hundre forskjellige brygg å smake på.
Men klassiske øl var få og "far between".
Hvis man regner at finnes noe over 100 undersorter av klassisk øl vil jeg tro at kun 10-12 av dem var å finne. Maks.

Men hva var det da som hovedsaklig ble servert de over 400 ølinteresserte?
Jo, det var bortimot 90 såkalte øl med overdveldende smak av jordbærsaft, mango, blåbær, tyrksik pepper, kokos, moreller,
pære, eple, gulrot etc etc.
Et overveldende flertall av tutti-frutti saft"øl", altså.
Det aller, aller verste "ølet" jeg smakte på var et totalt ubalansert
honningøl jeg bokstavelig talt fikk brekninger av og måtte spytte og helle ut.
Ikke mye godt å finne for en ølhund som meg med sansen for godt klassisk øl.

Jeg forstår det er en motesak å brygge tutti-frutti saftøl. Og moter skifter.
Og jeg tviler ikke på at mange liker fruktsaftsmak i ølet.
Jeg respekterer at alle har hver sin smak, men det var ganske fornøyelig å se voksne mannfolk, gjerne med hipsterskjegg, tatoveringer og ølvom,
stå å drikke søtt rosa bringebærsaftøl.
Det minnet sterkt om denne reklamefilmen;

Jeg tipper tutti-fruttiøl har nådd sin motetopp og at flere bryggere vil søke tilbake til røttene og det gode klassiske øl.

 

[Kold Brygg]

Men hva var det da som hovedsaklig ble servert de over 400 ølinteresserte?
Jo, det var bortimot 90 såkalte øl med overdveldende smak av jordbærsaft, mango, blåbær, tyrksik pepper, kokos, moreller,
pære, eple, gulrot etc etc.
Et overveldende flertall av tutti-frutti saft"øl", altså.
Det aller, aller verste "ølet" jeg smakte på var et totalt ubalansert
honningøl jeg bokstavelig talt fikk brekninger av og måtte spytte og helle ut.
Ikke mye godt å finne for en ølhund som meg med sansen for godt klassisk øl.

Jeg brygger stort sett tradisjonelle øl slik du beskriver. Det er dette jeg liker best og ikke blir lei av.

Samtidig ønsker jeg tidvis å eksperimentere, dette vet jeg av erfaring er øl jeg ikke orker å drikke 20-25 liter av. Da passer det greit å ha en anledning hvor publikum ikke nødvendigvis liker klassisk øl. Da passer det å brygge "tutti-frutti" øl. Jeg har 2 år på rad brygget en surøl med bær fra egen hage (bringebær, rips, solbær og blåbær). Det har vært en stor suksess på jobbens julebord. Det samme har en NEIPA. Jeg liker godt begge, men de blir for ekstreme til at jeg drikker en helt batch selv. Jeg tipper dette er en del av årsaken til at vi ser eksperimentelle brygg på hjemmebrygger festivaler sammen med et ønske om å skille seg ut.

 

[Finn Berger]

Jeg foretrekker øl som smaker øl, men det må da være legitimt å brygge med frukt, krydder og hva man nå ellers måtte finne på - sjøl om jeg ikke gjør det.

Å tilsette sink er forøvrig helt normalt, og særdeles fornuftig, siden maltet ikke tilfører nok. De fleste av oss bruker vel gjærnæring som er tilsatt sink.

 

[loebrygg]

siden maltet ikke tilfører nok.

Er det alltid tilfelle? Og hva er konsekvensene av ikke å gjøre det. Nødvendigvis dårligere øl?
Man kan liksom ikke si at maltet ikke inneholder nok sink til å brygge øl når det har blitt gjort i hundrevis år

 

[Steinar Huneide]

Jeg tipper tutti-fruttiøl har nådd sin motetopp og at flere bryggere vil søke tilbake til røttene og det gode klassiske øl.

Dessverre er flere og flere bryggere som tilsetter rusk og rask i øla sine. Bland en drink om man vil det skal smake godteri!

 

[bryren]

Jeg er en fersk ølbrygger med kun 32 batcher brygget til nå.
Dette er mitt første innlegg her på forumet, men jeg har lest og lært mye på dette forumet
de få månedene jeg selv har brygget øl.
Mange av bidragyterne her har mye kunnskap om faget hvor målet for oss alle, nybegynnere
og veteraner, er å brygge godt øl.

Så hvordan søke å brygge godt øl?
Er det å brygge etter tradisjoner med de klassiske øltypene, er det å eksperimentere med
nye råstoffer og smaker eller er det å bevege seg så langt fra den opprinnelige renhetsloven
at det ferdige brygget knapt kan kalles øl lengre?

For meg er det viktigste helt klart å brygge tradisjonelt og søke mine egne ultimate oppskrifter
for de enkelte øltyper jeg liker å drikke samt liker å servere mine venner og familie.
Renhetsloven er for meg et greit utgangspunkt, selvsagt med bruk av gjær og CO2, men
jeg jeg bruker også i tillegg tilsetninger med lange tradisjoner som f,eks einerlåg i juleøl og
sirup i belgisk dobbel.
Det er vel ingen hemmelighet lengre at et stort norsk bryggeri fra en landsdel hvor det er populert med bart
tilsetter zink i brygget sitt og gjorde så lenge før renhetsloven ble opphevet på 90-tallet,
samt at de største hovedstadsbryggeriene i både Norge og Danmark i årtier har tilsatt salt.
Saltsmaken er spesielt tydelig i det som er "probably NOT the best beer i the world."
Dem om det.

I oktober var det ølfestival på festningen i Kristiansand. Jeg dro dit for å smake på godt øl,
treffe andre bryggere og få inspirasjon og oppskrifter til klassisk brygget øl.
Der var mange vennlige bryggere og utstillere og nesten hundre forskjellige brygg å smake på.
Men klassiske øl var få og "far between".
Hvis man regner at finnes noe over 100 undersorter av klassisk øl vil jeg tro at kun 10-12 av dem var å finne. Maks.

Men hva var det da som hovedsaklig ble servert de over 400 ølinteresserte?
Jo, det var bortimot 90 såkalte øl med overdveldende smak av jordbærsaft, mango, blåbær, tyrksik pepper, kokos, moreller,
pære, eple, gulrot etc etc.
Et overveldende flertall av tutti-frutti saft"øl", altså.
Det aller, aller verste "ølet" jeg smakte på var et totalt ubalansert
honningøl jeg bokstavelig talt fikk brekninger av og måtte spytte og helle ut.
Ikke mye godt å finne for en ølhund som meg med sansen for godt klassisk øl.

Jeg forstår det er en motesak å brygge tutti-frutti saftøl. Og moter skifter.
Og jeg tviler ikke på at mange liker fruktsaftsmak i ølet.
Jeg respekterer at alle har hver sin smak, men det var ganske fornøyelig å se voksne mannfolk, gjerne med hipsterskjegg, tatoveringer og ølvom,
stå å drikke søtt rosa bringebærsaftøl.
Det minnet sterkt om denne reklamefilmen;

Jeg tipper tutti-fruttiøl har nådd sin motetopp og at flere bryggere vil søke tilbake til røttene og det gode klassiske øl.

Nå har jeg gått igjennom ølmenyen og resultatlista fra ølfestivalen. På topp 5 var det,
1.plass stout
2.plass grand gru, red flanderen
3.plass bringebærsider
4.plass, kokos porter
5.plass, mojito, kjelesyrna øl

Totalt av 90 øl var det,
11 stk stout
10 surøl framstilt på bakterie
3 sider
3 porter
12 kjelesyrna surøl
15 IPA

Poenget mitt er at på en festival må man gjøre noe for å skille seg ut. Når man ved inngangen får en oversikt på 90 øl, må man på en eller annen måte sortere hva man vil ha. Som brygger må man ha et stilig navn, stilig bar, eller en stilig tilsetning.

For min erfaring er at man har to typer på en slik festival. Den ene går rundt og tar det han kommer over, enten ved en tilfeldighet eller at han har blitt anbefalt av noen andre. Den andre går igjennom lista og plukker ut hva de skal smake på og hopper bukk over resten.

Og du kan ha verdens beste pils som ingen smaker, fordi resten høres mer spennende ut.

Men jeg er enig med deg. Det slo meg på festivalen at ting har blitt for ekstremt. Så jeg tror at man faktisk kan skille seg ut med å stille med et klassisk øl. Om det er det mengden vil ha er mer usikkert.

 

[Finn Berger]

Er det alltid tilfelle? Og hva er konsekvensene av ikke å gjøre det. Nødvendigvis dårligere øl?
Man kan liksom ikke si at maltet ikke inneholder nok sink til å brygge øl når det har blitt gjort i hundrevis år

For å sitere Palmer: ",... zinc is often deficient in wort, or trapped in a form that the yeast cannot assimililate."

"Nok" kan vel presiseres til "nok til å gi gjæren optimale forhold". Nok sink gir bedre og raskere utgjæring, og bedre cellevekst i en starter. I verste fall vil gjæringa stoppe opp om det er for lite sink. Tore Hage på Ringnes referererte jo til et tilfelle hos dem der det hadde hendt.

Det er vel ikke noe rart om ølbrygging opp gjennom århundrene har slitt med mangel på sink? Det blir jo stort sett øl allikevel. Og det kan godt hende den normale utgjæringsgraden har vært dårligere tidligere. (Det tror jeg faktisk den har vært, og antakelig ikke bare på grunn av sinkmangel.)

 

[Finn Berger]

Jeg er en fersk ølbrygger med kun 32 batcher brygget til nå.
Dette er mitt første innlegg her på forumet, men jeg har lest og lært mye på dette forumet
de få månedene jeg selv har brygget øl.
Mange av bidragyterne her har mye kunnskap om faget hvor målet for oss alle, nybegynnere
og veteraner, er å brygge godt øl.

Så hvordan søke å brygge godt øl?
Er det å brygge etter tradisjoner med de klassiske øltypene, er det å eksperimentere med
nye råstoffer og smaker eller er det å bevege seg så langt fra den opprinnelige renhetsloven
at det ferdige brygget knapt kan kalles øl lengre?

For meg er det viktigste helt klart å brygge tradisjonelt og søke mine egne ultimate oppskrifter
for de enkelte øltyper jeg liker å drikke samt liker å servere mine venner og familie.
Renhetsloven er for meg et greit utgangspunkt, selvsagt med bruk av gjær og CO2, men
jeg jeg bruker også i tillegg tilsetninger med lange tradisjoner som f,eks einerlåg i juleøl og
sirup i belgisk dobbel.
Det er vel ingen hemmelighet lengre at et stort norsk bryggeri fra en landsdel hvor det er populert med bart
tilsetter zink i brygget sitt og gjorde så lenge før renhetsloven ble opphevet på 90-tallet,
samt at de største hovedstadsbryggeriene i både Norge og Danmark i årtier har tilsatt salt.
Saltsmaken er spesielt tydelig i det som er "probably NOT the best beer i the world."
Dem om det.

I oktober var det ølfestival på festningen i Kristiansand. Jeg dro dit for å smake på godt øl,
treffe andre bryggere og få inspirasjon og oppskrifter til klassisk brygget øl.
Der var mange vennlige bryggere og utstillere og nesten hundre forskjellige brygg å smake på.
Men klassiske øl var få og "far between".
Hvis man regner at finnes noe over 100 undersorter av klassisk øl vil jeg tro at kun 10-12 av dem var å finne. Maks.

Men hva var det da som hovedsaklig ble servert de over 400 ølinteresserte?
Jo, det var bortimot 90 såkalte øl med overdveldende smak av jordbærsaft, mango, blåbær, tyrksik pepper, kokos, moreller,
pære, eple, gulrot etc etc.
Et overveldende flertall av tutti-frutti saft"øl", altså.
Det aller, aller verste "ølet" jeg smakte på var et totalt ubalansert
honningøl jeg bokstavelig talt fikk brekninger av og måtte spytte og helle ut.
Ikke mye godt å finne for en ølhund som meg med sansen for godt klassisk øl.

Jeg forstår det er en motesak å brygge tutti-frutti saftøl. Og moter skifter.
Og jeg tviler ikke på at mange liker fruktsaftsmak i ølet.
Jeg respekterer at alle har hver sin smak, men det var ganske fornøyelig å se voksne mannfolk, gjerne med hipsterskjegg, tatoveringer og ølvom,
stå å drikke søtt rosa bringebærsaftøl.
Det minnet sterkt om denne reklamefilmen;

Jeg tipper tutti-fruttiøl har nådd sin motetopp og at flere bryggere vil søke tilbake til røttene og det gode klassiske øl.

Når du snakker om saltsmak, følger jeg deg ikke. Det finnes mineraler fra vannløselige salter i alt vann i naturen, i større eller mindre mengder. Mineralfritt vann (batterivann, destillert vann, RO-vann) er dårlig egna til brygging, og må/bør tilsettes salter - sjøl om det skal sies at maltet også tilfører en god del mineraler. Norsk drikkevann har også stort sett minimale mengder mineraler, så norske bryggere har mye å tjene på å tilsette salter, dels fordi det er gunstig for smaken av ølet, og dels fordi gjæren trenger stoffer fra dem, som kalsium og magnesium. De vanligste saltene vi bruker er kalsiumklorid, kalsiumsulfat og magnesiumsulfat, og til dels også natriumkarbonat og kalsiumkarbonat. Klorid og sulfat ønsker vi, fordi de framhever enten maltsmaken i ølet (klorid) eller humlekarakteren/bitterheta (sulfat).

Salter er altså ikke synonymt med "salt" (natriumklorid, vanlig bordsalt). Salttilsetninger i normale mengder gir ikke "saltsmak", men overdreven bruk av de vanlige tilsetningene vil gi ølet en metallisk/mineralsk smak. Så det er viktig å ha styring på de mengdene en bruker. Ser du på vannanalyser fra kjente ølbryggingssteder, varierer innholdet av mineraler mye, og de ulike øltypene er prega av mineralinnholdet i det vannet de tradisjonelt har blitt brygga med. Kunnskap om dette bruker vi når vi brygger.

Renhetsloven mener jeg vi rolig kan glemme. Den fungerer bare som et reklametriks for tyske bryggerier. Hvorfor skal vi la en over 500 år gammel bayersk skattelov styre brygginga vår? Den har i alle fall ikke noe med ølkvalitet å gjøre.

En liten kommentar til slutt: At jeg er uenig med deg på en del punkter, betyr ikke at jeg ikke synes det er bra at det kommer folk til forumet med engasjement og synspunkter. Så ta det ikke som en avvisning!

 

[Finn Berger]

Dessverre er flere og flere bryggere som tilsetter rusk og rask i øla sine. Bland en drink om man vil det skal smake godteri!

Sitter og lurer på om jeg skal erklære meg hjertens enig eller uenig.

Det aller meste av det ølet du refererer til, er helt forj...... . Og sånn sett er jeg helt enig. Men så har jeg hatt noen - veldig få! - uheldige opplevelser med at øl som burde vært udrikkelig, faktisk har vært godt.

Jeg vil nødig framstå som tolerant overfor bruken av mangopuré og annen beslekta styggedom, men kanskje er det sånn at de fleste idiotiske ideer kan gi et godt resultat om de bare omsettes til øl på en fornuftig måte?

Ta gose, en tradisjonell tysk øltype som i utgangspunktet høres ut som om den er funnet på av en gjeng fulle tyskere som har diskutert hvordan man skal brygge det vondeste ølet. Det er surt, det er salt - man bruker altså natriumklorid - og det inneholder en fair dose koriander. Og så er det faktisk godt - om man brygger det med litt fornuft. Men det gjør man jo altfor ofte ikke. Jeg har smakt mye vond gose - og særlig når man har fått det for seg å øke smakslidelsen ved tilsetning av f.eks. mangopuré. (Hvis noen trur jeg har spesielt mye i mot mangopuré, har de helt rett. Men sjø det kan være godt. "Takk" til Bjarte i Salikatt!)

Konklusjonen må bli at jeg er fryktelig uenig med både meg sjøl og deg.

 

[PetterL]

Gose med pasjonsfrukt er veldig godt @Finn Berger

 

[Finn Berger]

Gose med pasjonsfrukt er veldig godt @Finn Berger

Kanskje, kanskje ikke. Mest sannsynlig ikke! Men det kommer så klart an på ølet.

 

[Kold Brygg]

Gose med pasjonsfrukt er veldig godt @Finn Berger

Akkurat nå har jeg vag plan om en sur pasjonsfrukt NEIPA med laktose i løpet av våren .

 

[SabaiSabai]

Sitter og lurer på om jeg skal erklære meg hjertens enig eller uenig.

Det aller meste av det ølet du refererer til, er helt forj...... . Og sånn sett er jeg helt enig. Men så har jeg hatt noen - veldig få! - uheldige opplevelser med at øl som burde vært udrikkelig, faktisk har vært godt.

Jeg vil nødig framstå som tolerant overfor bruken av mangopuré og annen beslekta styggedom, men kanskje er det sånn at de fleste idiotiske ideer kan gi et godt resultat om de bare omsettes til øl på en fornuftig måte?

Ta gose, en tradisjonell tysk øltype som i utgangspunktet høres ut som om den er funnet på av en gjeng fulle tyskere som har diskutert hvordan man skal brygge det vondeste ølet. Det er surt, det er salt - man bruker altså natriumklorid - og det inneholder en fair dose koriander. Og så er det faktisk godt - om man brygger det med litt fornuft. Men det gjør man jo altfor ofte ikke. Jeg har smakt mye vond gose - og særlig når man har fått det for seg å øke smakslidelsen ved tilsetning av f.eks. mangopuré. (Hvis noen trur jeg har spesielt mye i mot mangopuré, har de helt rett. Men sjø det kan være godt. "Takk" til Bjarte i Salikatt!)

Konklusjonen må bli at jeg er fryktelig uenig med både meg sjøl og deg.

Jeg har ikke det minste i mot at man eksperimenterer med tilsetninger i ølbrygg.
Men det virker som det har blitt en motesak å ta 'an helt ut og overdrive samt at tradsisjonelle "rene" brygg blir for kjedelige for mange bryggere.
Og så synes jeg at på nevnte festival var de rundt 30-40 sortene saftøl jeg smakte på altfor ubalanserte med smak for langt ut på saftsiden.

I Europa har det blitt brygget øl i flere hundre år og alskens frukt og bær har vært tilgjengelige og har sikkert vært prøvd som tilsetninger
i ølbrygg tusentalls ganger opp gjennom århundrene. Men det har, så vidt jeg vet, aldri gitt så gode brygg at noen av de har blitt en suksess.
I så fall hadde de jo antakelig overlevd og fortsatt vært brygget.
Så hvorfor blande frukt, bær og saft i mesken når det aldri tidligere har vært suksessfullt?

Jeg er stadig i London og ser fotball. På 80-tallet var det populært, spesielt for damer, å drikke shandy på den lokale pub'en
- 50/50 lys lager og 7-Up, om jeg ikke husker feil. Så enkelt er det jo å lage saftøl - hvorfor blande saft og bær i mesken?
De siste 20 årene tror jeg knapt jeg har sett noen bestille shandy på pub. En motesak på hell, men som sikkert kommer tilbake om noen år.

 

[Kold Brygg]

De siste 20 årene tror jeg knapt jeg har sett noen bestille shandy. En motesak på hell, men som sikkert kommer tilbake om noen år.

Hansa har hatt stor suksess med sin Grapefrukt Radler, og ja den en dritgod. Har fortsatt ikke smakt på varianten med aprikos og hylleblomst som kom i fjor.

Hansa Radler med aprikos og hylleblomst

Jeg innrømmer det glatt: jeg elsker Hansa Radler! Den minner meg veldig om Schweppes sin gode, gamle Grape Soda og det er noe som passer med at den ene delen er en pilsner og den andre grape soda. Min lokale kjøpmann, Dag Robert, fikset et helt brett til meg når den først kom, da butikken hans i

lassel.blogg.no

 

[SabaiSabai]

Hansa har hatt stor suksess med sin Grapefrukt Radler, og ja den en dritgod. Har fortsatt ikke smakt på varianten med aprikos og hylleblomst som kom i fjor.

Hansa Radler med aprikos og hylleblomst

Jeg innrømmer det glatt: jeg elsker Hansa Radler! Den minner meg veldig om Schweppes sin gode, gamle Grape Soda og det er noe som passer med at den ene delen er en pilsner og den andre grape soda. Min lokale kjøpmann, Dag Robert, fikset et helt brett til meg når den først kom, da butikken hans i

lassel.blogg.no

Ja, Radler er det det tyske navnet på det som i England kalles Shandy, altså lys lager/Sprite el. lign. 50/50,
mens det kalles Clara i Spania og Panaché i Frankrike.
Rundt Hamburg kalles lager/appelsinjuice 50/50 gjerne Alster - etter elven.
I Bavaria og Østerrike kalles Weissbier/Sprite for Russ.

I Nederland brukes også betegnelsen Radler, men der brukes også betegnelsen Shandy med en twist: Shandy er ca 90% Sprite og kun 10% lagerøl. Dermed kommer den under 0,5% alkohol som i Nederland regnes som alkoholfritt. Så barn kan fullt lovlig kjøpe og drikke Shandy i treskolandet.

Så til poenget: I Nederland så selger mange bryggerier både Shandy og Radler på boks - ferdig mikset. De brygger altså ikke saftøl, men blander tradisjonelt øl med "saft".
Det vil jeg tro også Hansa gjør: Blander, ikke brygger, sin Grapefrukt Radler.
Jeg vil også tro at det vil være mye enklere å få en god Radler ved å blande i stedet for å brygge den.
Eller? Det vil være svært interessant å få et svar fra Hansa.

 

[SabaiSabai]

Jeg fant svaret selv nå på Hansa sin hjemmeside:

Hansa

Oversikt over Hansa sine ulike typer øl

hansaborg.no

De kaller sin Grapefrukt Radler en lettøl som er blandet 50/50
med lagerøl og leskedrikk.

 

[Finn Berger]

Jeg har ikke det minste i mot at man eksperimenterer med tilsetninger i ølbrygg.
Men det virker som det har blitt en motesak å ta 'an helt ut og overdrive samt at tradsisjonelle "rene" brygg blir for kjedelige for mange bryggere.
Og så synes jeg at på nevnte festival var de rundt 30-40 sortene saftøl jeg smakte på altfor ubalanserte med smak for langt ut på saftsiden.

I Europa har det blitt brygget øl i flere hundre år og alskens frukt og bær har vært tilgjengelige og har sikkert vært prøvd som tilsetninger
i ølbrygg tusentalls ganger opp gjennom århundrene. Men det har, så vidt jeg vet, aldri gitt så gode brygg at noen av de har blitt en suksess.
I så fall hadde de jo antakelig overlevd og fortsatt vært brygget.
Så hvorfor blande frukt, bær og saft i mesken når det aldri tidligere har vært suksessfullt?

Jeg er stadig i London og ser fotball. På 80-tallet var det populært, spesielt for damer, å drikke shandy
- 50/50 lys lager og 7-Up, om jeg ikke husker feil. Så enkelt er det jo å lage saftøl - hvorfor blande saft og bær i mesken?
De siste 20 årene tror jeg knapt jeg har sett noen bestille shandy. En motesak på hell, men som sikkert kommer tilbake om noen år.

Det finnes jo en del belgisk fruktøl som ikke akkurat er nymotens.

 

[SabaiSabai]

Det finnes jo en del belgisk fruktøl som ikke akkurat er nymotens.

Ja, belgierne liker det søtt og fruktig. Ellers i verden tror jeg saftøl er for spesielt interesserte.
Foruten her til lands, hvis jeg skal dømme etter siste ølfestival. Her er det visst mainstream for tiden

 

[Finn Berger]

Ja, belgierne liker det søtt og fruktig. Ellers i verden tror jeg saftøl er for spesielt interesserte.
Foruten her til lands, hvis jeg skal dømme etter siste ølfestival. Her er det visst mainstream for tiden

Jeg trur du kanskje ikke skal dømme etter siste ølfestival. Ta heller en tur på polet og sjekk hva de selger. Det er IPA i ørten varianter, nesten alle emballert i særdeles fantasiløse "fantasifulle" omslag. Dér har du solid grunnlag for depresjoner.

 

[Amarillo]

Jeg trur du kanskje ikke skal dømme etter siste ølfestival.

Tror du har rett i det Finn. Det handler vel om at når en er på en ølfestival vil man ha noe som er spesielt, noe man ikke har smakt før.
Selv om det kan være spennende, og til og med litt godt, med en porter med rognebær og after eight der og da, tviler jeg på at mange får den type øl som ny favoritt.

Jeg skjønner at ikke veldig mange ønsker å drikke en vanlig pils i en sånn setting, jeg ville faktisk tenkt sånn selv.