utstyr og utførelse av karbonatisering og niroge "tillsetting" av stout

Hei :help: Jeg leter og leter etter svar på nettet om hvordan man får den hjemmelagde stouten til å bli kremete og fin som guinnes. Med det tenker jeg på nitrogen som jeg har forstått blir brukt for den anledning men finner ikke noe bra forklaring på denne prosessen eller utsyrsbehov, ettersom nitrogen ikke kan inprignere øllet slik co2 kan.
Noe som har peil på denne prosessen??  :jaha:
 
Mulig jeg husker feil, men tror det brukes en viss andel nitrogen for å drive ølet ut av krana, istedetfor bare co2. Burde vært forbudt etter min mening, ihverfall på alt annet øl enn Guinness og liknende.
 
ja tor det er så mye som 70% nitrogen og 30% co2 som liksom skal være i øllet og som du skrev er det nitrogenet som brukes under tapping men er usikker på om det er kobla til kornelius fatet direkte som med vanslig co2 eller om det er en slaks ventil sak på krana.
 
Det brukes gjerne en blanding av N2 og CO2 (typisk i forholdet 70/30 %). Den brukes som drivgass. Blandingen kalles ofte "beer gas", men jeg vet ikke om det er å få tak i noe sted i Norge. Jeg hadde ikke tatt meg bryet. Kluet er å ha et relativt lavt kullsyreinnhold i ølet, og heller bruke en eller annen form for sparkler på kranan man tapper fra. n2 gjør ingenting for selve smaken på ølet, men lager et tett skum, fordi boblene som dannes av n2 er mindre enn av CO2. Jeg er enig med Yngwie. Nitrogen er egentlig ikke nødvendig (selv ikke til stout, etter min mening).
 
Hva er denne sparkler greia? jeg har tappetårn med dobbel kran, helt enkle kraner uten noe ventiler eller no sånt. er det ventilen du tenker på?
 
I England er det vanlig med sparklere på cask-kranene, forskjellige typer i nord og sør, og det er rett og slett en slags tut som settes på krana for å gi en forskjellig grad av karboneringsfølelse og skum i ølet. Det er forskjell i nord og sør om de vil ha skum på ølet eller ikke.
 
du kan kjøpe en kremsprøyte eller siphon og bruke n2 patroner for å lage skummet, og toppe ølen med det
 
Øl i sprøyta. Poenget er bare å frigjøre CO2 slik at man får et tett, fint skum. Men med litt nennsom tapping klarer man det uten de helt store fiksfakseriene. Det viktigste er at man har rett CO2-nivå i ølet i utgangspunktet.
 
Det er den sjukke kroppen(konsistens) kremete feelingen av øllen som jeg egentlig prøver å få til da det ellers smaker som en veldig mørk ale som er lett å drikke (tynn i kroppen som sommer øl osv) 
 
oppskriften jeg brukte hadde flaket bygg istedenfor. denne kvernet jeg ikke da kornet så sprekkete ut. var det en feil å ikke kverne den flakede byggen?? må innrømme at jeg ikke helt har fortått det med forskjellige temperaturer og lengde av tid på de forskjellige oppskriftene, hvorfor er det ikke bare en fast temperatur og tid?? i oppskriften jeg brukte (Beersmith dry stout) er det vist at når man går opp i temperatur de siste 10 min er det for å avslutte ensymene eller no.
 
Hvis du synes at brygging er artig, og tror at det er noe du kommer til å fortsette med, vil jeg på det sterkeste anbefale deg å kjøpe boka "How to Brew" av John J.Palmer og å bli betalende medlem av Norbrygg. Begge deler koster det samme som én skikkelig / to middles øl på pub, og er definitivt verdt pengene. Som betalende medlem i Norbrygg får du tilgang til et avlukke i forumet med mange gode artikler om brygging  :brygging:


- Bjarte
 
For en gitt vørter der alt annet er likt, vil man få mer gjærbart sukker og lavere FG for lavere mesketemperaturer, og mindre gjærbart sukker og høyere FG ved høyere mesketemperaturer.

Som eksempel meska jeg den siste ølen min på 73 grader, den gjæret fra 1.072 til 1.031.

Det ligger en veldig bra artikkel om dette i medlemsseksjonen på forumet.
 
takker for tipsett skal se litt på det:) jobber meg sakte gjennom boka moderne hjemmebrygging av larsbjørnstad og espen a. haavardsholm:) har brygget masse vellykkede runder ved å følge oppskrift men har aldri helt skjønt hva de store forskjellene er på meske temp og tid osv men det er vel som nevnt noe jeg sikkert finner ut av videre i boka:)
 
Stod det virkelig 74 grader i oppskriften? Det høres rart ut, det er en veldig unormalt høy mesketemperatur...

Kan det være at oppskriften ber om 74 grader på vannet du tilsetter? Mesketemperaturen vil bli ganske mye mindre, siden malten er romtemperert.
 
Tilbake
Topp