Forleden kom jeg hjem med en hel 40 kilos sekk med krystallmalt fra mitt besøk på Haandbryggeriet, mens jeg egentlig bare hadde tenkt meg å kjøpe 15 kilo eller maks en 25-kilos sekk. Selv med en stor batch juleøl som snart skal brygges, innser jeg at det kan ta flere år å bruke opp all denne krystallmalten. Og på sekken anbefales det at malten brukes innen ett år. Da slo det meg at her hadde jeg et nytt anvendelsesområde for min nye vakuumeringsmaskin, innkjøpt fra Brygg.selv (med tanke på å ta bedre vare på aromaen i humlepellets etter at pakken er åpnet). Uten eksponering til luft, burde malten holde seg mye lenger enn ett år, tenkte jeg. Som tenkt, så gjort. Jeg hadde sous vide-poser på rull i 20 cm bredde, og fylte opp flere lange "pølser" på 2-3 kilo. Vakuummaskinen sugde lufta ut og sveiset posen på imponerende vis, og maltpølsa var steinhard. Men her kom problemet: Etter noen timer var posen igjen slakk, og vakuumeringen var tydelig gått ut. Jeg kjøpte en ny rull med 30 cm bredde fra en annen leverandør av sous vide-poser. Det så lovende ut, men det samme gjentok seg. Vakuumet forsvant etter noen timer. Jeg forsøkte med dobbelt sveis, men det hjalp heller ikke.
Er det noen som kan fortelle meg hva som er problemet? Er malten for skarp, slik at kornspissene perforerer plasten? Eller lager jeg for store porsjoner når jeg lager pakker på 2-4 kilo? Er det i det hele tatt noe poeng å vakuumpakke malt for å bedre holdbarheten?
Er det noen som kan fortelle meg hva som er problemet? Er malten for skarp, slik at kornspissene perforerer plasten? Eller lager jeg for store porsjoner når jeg lager pakker på 2-4 kilo? Er det i det hele tatt noe poeng å vakuumpakke malt for å bedre holdbarheten?