loebrygg
Norbrygg-medlem
Når det gjelder FAN så er det diacetyl og varme/høye alkoholer. For lite FAN gir hydrogensulfid
Takk. Kunne vel egentlig googlet det
Når det gjelder FAN så er det diacetyl og varme/høye alkoholer. For lite FAN gir hydrogensulfid
Ja mye ligger på nett, men kan også anbefale å søke opp Escarpment labs på YouTube. Veldig rett på ballen nyttig info for ølbryggingTakk. Kunne vel egentlig googlet det
Kan jo nevne at Imperial generelt anbefaler oksygenering når man bruker gjæren deres, og at de sier at A38 Juice ("samme " som Wyeast 1318) har ekstra stort behov.Vi snakker om gjæren som om det er 1 type. Men det finnes veldig mange ulike, og som oss har alle forskjellige behov, størrelse og egenskaper. Du har sikkert hørt at bryggerier har en husgjær? Det er av praktiske årsaker, men også for at de etterhvert kjenner gjæren sin, vet hva som får den til å gi det beste resultatet. Engelske typer er kjent for å trenge mye oksygen f.eks. De flokkulerer kjapt, og gjærer også kjapt. Dette kommer av et par hundre år med åpen gjæring, som gir mye oksygen, som igjen gir energi til å drive elektronkjeden. FAN som er i de fleste "næringsmixer" kan man få for mye av igjen som kan gi uønskede smaker. Sink, magnesium og kalsium skal også være i balanse. Så, som med så mye annet i brygging er egentlig svaret at det finnes mange rettesnorer, men fasit er det som gir deg det beste resultatet. Da må det kanskje noen batcher til med samme gjær, og litt prøving og sensoring. Og gode notater. Det sies at tørrgjær særskilt, og nyere wlp f.eks har alt de trenger. Personlig tror jeg ikke det er 100% det beste. De har garantert dekning for det de sier, og det kommer garantert til å fungere godt. Men med riktig pitch rate, og 4-5 ganger cellevekst har jeg tro på at litt ekstra energi i form av oksygen og FAN vil gi en sterkere og sunnere gjær som presterer bedre Spesielt med tanke på repitch. Men om litt er bra, betyr ikke det at mye mer er bare deilig, så det skal være innenfor visse rammer. Og behovet vil være større når man repitcher.
Sink, magnesium og kalsium er vel i mindre grad knytta opp mot spesifikke usmaker. De er nødvendige for at diverse nødvendige gjæringsprosesser - hvilket vil si enzymatiske prosesser - skal forløpe normalt. Og gjør de ikke det, vil det gi opphav til alt det som henger sammen med et dårlig gjæringsforløp - og ikke minst med at gjæren får problemer med utgjæring og opprydning.Kunne vært interesant å vist hvilke uønskede smaker så man vet hva man skal lete etter når man prøver å finne "sin" balanse
Har bare tenkt på magnesium som noe som er greit å ha litt av, men ifølge Escarpment så er et 4:1 et minimum forhold med kalsium/magnesium for å holde hjula igangSink, magnesium og kalsium er vel i mindre grad knytta opp mot spesifikke usmaker. De er nødvendige for at diverse nødvendige gjæringsprosesser - hvilket vil si enzymatiske prosesser - skal forløpe normalt. Og gjør de ikke det, vil det gi opphav til alt det som henger sammen med et dårlig gjæringsforløp - og ikke minst med at gjæren får problemer med utgjæring og opprydning.
Det var visst nokså rundt, men googler du, finner du litt mer spesifikk info om hvert enkelt stoff og den rolla det spiller. Sink og kalsium er vi vel nokså oppmerksomme på etter hvert, men betydninga av magnesium har vært litt underkommunisert, trur jeg. Det kan være en veldig god ide å hente en del - eller alt - av det sulfatet vi bruker når vi justerer vannet vårt, fra magnesiumsulfat.
For å vurdere dette, må en nesten vite hvor mye maltet bidrar med - i tillegg til hva en har i vannet. Aaron Justus og John Palmer gjorde en undersøkelse for å kartlegge hvor mye maltet i et brygg bidrar med av mineraler. Resutatet var som følger:Har bare tenkt på magnesium som noe som er greit å ha litt av, men ifølge Escarpment så er et 4:1 et minimum forhold med kalsium/magnesium for å holde hjula igang
Kjente ikke til disse. Må sjekkes. Takk.Ja mye ligger på nett, men kan også anbefale å søke opp Escarpment labs på YouTube. Veldig rett på ballen nyttig info for ølbrygging
Jeg tenker det må være det som går til gjæring, så det må være et sted på veien magnesium blir redusert på et vis. Palmer sier man bør ha 10-20 ppm ekstra magnesium i mesk, fordi det er ikke nok som kommer fra maltet. Det er riktignok en gammel episode, men fysikken skal ikke kunne endre seg selv om kunnskapen om ting gjør det. Han pleier ikke å komme med slikt uten å sitte med papir på detFor å vurdere dette, må en nesten vite hvor mye maltet bidrar med - i tillegg til hva en har i vannet. Aaron Justus og John Palmer gjorde en undersøkelse for å kartlegge hvor mye maltet i et brygg bidrar med av mineraler. Resutatet var som følger:
Sulfat: 50-100 ppm
Klorid: 200-300 ppm
Kalsium: 25 ppm
Magnesium: 70 ppm
Natrium: 20-40 ppm
Stort sett vil en ikke få problemer, fordi maltet bidrar med såpass mye magnesium. (Vær oppmerksom på at dette altså er verdier fra vørter, ikke fra bryggevann! 70 ppm magnesium i vannet vil være nær på å gi usmaker, eller kanskje være over.) Men om vi justerer vannet vårt med kalsiumklorid og kalsiumsulfat, kan vi endre denne balansen kraftig til fordel for kalsium, og det kan gi en uheldig virkning: The problem with very high calcium levels is that calcium can block yeast access to magnesium, and magnesium is important for yeast growth. (https://beersmith.com/blog/2022/12/01/calcium-and-beer-structure-in-beer-brewing/).
Det forholdet du siterer, kan vel ikke være et forhold i bryggevannet - eller?
Kjente ikke til disse. Må sjekkes. Takk.
Tallene til Justus og Palmer stemmer godt med dem du finner her, fra vørteren til Ballast Point Brewing: https://www.montana.edu/barleybreeding/learning-center/brewer-resources/ionic/malt-mineral.html Dette er altså tall for vørter, men det framgår ikke om det er målt før eller etter kok.Jeg tenker det må være det som går til gjæring, så det må være et sted på veien magnesium blir redusert på et vis. Palmer sier man bør ha 10-20 ppm ekstra magnesium i mesk, fordi det er ikke nok som kommer fra maltet. Det er riktignok en gammel episode, men fysikken skal ikke kunne endre seg selv om kunnskapen om ting gjør det. Han pleier ikke å komme med slikt uten å sitte med papir på det