Vasket gjær som slurry?

Har lest litt om vasking av gjær, og blei litt nysgjerrig på en ting. Etter vask sitter man da igjen med flere små glass med gjær, og hver av disse kan brukes til å lage starter til et nytt øl. Men hvorfor må man lage starter av dem? Kan man ikke bare bruke gjær fra flere glass, måle opp riktig mengde gjær som man ville gjort med annen slurry, og ha i vørteren? Ett argument er kanskje at man da ikke veit hvor mye levende gjær som er igjen om gjæren har fått stått litt. Men veit man hvor lenge det har stått, bør jo dette kunne tas med i beregningen? Det tas jo med i beregningen når man kalkulerer med våtgjær rett fra produsenten også?
 
Ja regner med at dette er helt ok, ser ingen problemer med å bruke vasket gjær i riktig mengde om igjen, uten å lage en ny gjærstarter av denne.  Har sett tidligere på noen tyske sider at dette er ganske vanlig. Jeg har tenkt å prøve dette selv en gang. Foreløpig har jeg skaffet denne gjærboksen slik at jeg er klar når dette en gang passer.
 
Nei, man må ikke lage starter på gjenbrukt slurry og jeg vil vel si at det egentlig er heller ikke er vanlig. Gjærceller som gjenbrukes fra ei gjæring, vil imidlertid ha lave nivåer av steroler, fettsyrer og lipider, som er nødvendig for cellevekst. Har man slik slurry i en vørter som ikke er skikkelig luftet, har man gitt gjæringa en dårlig start. Da kan det være nyttig å begynne med å lage en godt luftet vørter, slik at man får celler som har godt med næringsreserver.
 
Kanskje ikke vanlig med starter av slurry rett fra gjæringskar, men på sider/tråder jeg har lest om vasking av gjær, så har det virka som det er det vanlige når gjæren har stått noen uker? Får prøve det ut når jeg kommer i gang med våtgjær. Ser jo at production date påvirker mengden slurry man trenger i MrMalty også, så da bør jo muligheten være tatt med i beregninga. Og vasking er vel beste måten å ta vare på slurry på om det får stå litt. Det store spørsmålet er vel kanskje hvilke verdier som bør oppgis i MrMalty når det er snakk om vasket gjær :jaha:
 
Har gjæren stått "noen uker", så er situasjonen en litt annen. Det vanligste er å si at gjær bør gjenbrukes i løpet av et  par uker, eller deromkring.

Når det gjelder MrMalty-tallene for dødelighet av gjær, så må jeg si at jeg synes tallene virker litt underlig. Han antar at omtrent 10% av den opprinnelige gjærmengden dør hver uke, men at 10% av cellene lever evig. Jeg skulle gjerne visst noe om både metodene og resultatene bak den konklusjonen, men han har dessverre ikke publisert noe annet enn en kalkulator.
 
gustavf skrev:
Har gjæren stått "noen uker", så er situasjonen en litt annen. Det vanligste er å si at gjær bør gjenbrukes i løpet av et  par uker, eller deromkring.

Når det gjelder MrMalty-tallene for dødelighet av gjær, så må jeg si at jeg synes tallene virker litt underlig. Han antar at omtrent 10% av den opprinnelige gjærmengden dør hver uke, men at 10% av cellene lever evig. Jeg skulle gjerne visst noe om både metodene og resultatene bak den konklusjonen, men han har dessverre ikke publisert noe annet enn en kalkulator.

Hm, tenkte mer på tall for yeast concentration og non-yeast percentage. Vil kanskje være litt andre verdier enn default slurry når mesteparten av truben er vaska bort :)

Trodde forresten vaska gjær kunne holde ganske lenge, så lenge det er oppbevart på oppkokt og avkjølt vann (slik at det ikke er oksygen i det), og oppbevart kaldt. At gjæren da går inn i en dvaletilstand, som gjør at den vil kunne holde seg lenger enn vanlig uvaska slurry? Tviler på at jeg kommer til å forsøke å la den stå så lenge om jeg prøver på det her, men er interessant å vite litt hva som er mulig, og hvilke muligheter en har :)
 
gustavf skrev:
Når det gjelder MrMalty-tallene for dødelighet av gjær, så må jeg si at jeg synes tallene virker litt underlig. Han antar at omtrent 10% av den opprinnelige gjærmengden dør hver uke, men at 10% av cellene lever evig. Jeg skulle gjerne visst noe om både metodene og resultatene bak den konklusjonen, men han har dessverre ikke publisert noe annet enn en kalkulator.

I følge et eller annet av radioshowene hans, baserer kalkulatoren seg på celletelling med mikroskop og mange eksperimenter.
 
Martin E skrev:
I følge et eller annet av radioshowene hans, baserer kalkulatoren seg på celletelling med mikroskop og mange eksperimenter.

Samtidig vet vi at celletelling med mikroskop og metylenblått ikke regnes som pålitelig for under 80% levende celler. At noe er basert på "mange eksperimenter" er litt tynt.
 
Har sett gjennom litt flere sider nå, og ser ut som jeg kommer til å gå for følgende: Måle opp rett mengde slurry rett fra karet om den skal brukes igjen med en gang, vaske den og bruke gjæra uten starter om den skal brukes innen to uker, og med starter om den skal brukes utover dette :) I MrMalty kan jeg da regne med at 4,5 billioner gjærceller per milliliter, men å anslå at 0% ikke er gjær er kanskje litt optimistisk?
 
gustavf skrev:
Samtidig vet vi at celletelling med mikroskop og metylenblått ikke regnes som pålitelig for under 80% levende celler. At noe er basert på "mange eksperimenter" er litt tynt.

Utfra et vitenskapelig standpunkt er det selvfølgelig helt krise å ikke dokumentere metode bedre. Når det er sagt synes jeg kalkulatoren funker bra for meg som hjemmebrygger i praksis, og jeg opplever bedre resultater etter at jeg begynte å følge anbefalningene fra den når det gjelder gjærmengde.
 
Jeg tror de snakker om dette i detalj i BrewStrong i episodene som heter Repitching yeast og/eller Yeast washing
 
gustavf skrev:
Martin E skrev:
I følge et eller annet av radioshowene hans, baserer kalkulatoren seg på celletelling med mikroskop og mange eksperimenter.

Samtidig vet vi at celletelling med mikroskop og metylenblått ikke regnes som pålitelig for under 80% levende celler. At noe er basert på "mange eksperimenter" er litt tynt.
Er celletelling med hemocytometer en mindre pålitelig metode under 80% levende celler? Jeg bare lurer, for jeg synes jeg lett ser forskjell på levende å døde celler. Jeg trodde dette var en av de beste metodene?
 
Har etter lang tids fundering og leiting kommet over ein side som svarte meg på spørsmålet mitt:
JZ answers this in the instructions for the pitching rate calculator. The default settings on the calc is what Jamil is assuming for rinsing the yeast and letting it settle out until it is compact as it will become. The extremes of the calculator (4.5 billion/mL) is the rate for slurry from white labs/wyeast, I guess assuming they separate the yeast from the solids.

According to Kai, at least one German text estimates 3 billion cells/mL for fresh harvested and rinsed yeast allowed to compact in the fridge while it is still at peak viability. I just pour the yeast slurry into mason jars to estimate the compacted volume.
Har forstått det sånn at rinsed yeast er normal vannvasking (washed yeast tolkes som syrevasking). Så om jeg ønsker å bruke vaska gjær i brygget mitt, så er det bare å la Mr Malty stå på default, og at man heller setter ned instillingene om man bruker slurry rett fra dunk :) Greit å få litt klarhet i dette, utrolig hvor vanskelig det skulle være å finne noe klart svar på hva innstillingene skulle stå på.
 
gustavf skrev:
Samtidig vet vi at celletelling med mikroskop og metylenblått ikke regnes som pålitelig for under 80% levende celler.

Jeg ble utfordret på en kilde for dette et sted, men glemte det. Her er det imidlertid en rapport på bruk av ulike fargestoffer for gjærtelling:
http://www.beckmancoulter.com/literature/Bioresearch/ta-204.doc
Det ser ei henvisning der til ei studie som ikke anbefaler metylenblått under 95% vitalitet, samtidig som denne rapporten mener det kan brukes langt nedover. Mye god informasjon om man graver litt i referansene der også.
 
Kan man konkludere med at methylene blue er bra nok for hjemmebryggeren, selv under 95%?
Viss jeg kan måle viabiliteten med en nøyaktighet på +/- 5% (prosentpoeng), selv +/- 10%, er det bra nok for meg.
Så, kan jeg anta en såpass nøyaktighet?

Ravelsveita Yoctobryggeri har gått litt bananas og kjøpt mikroskop på impuls på antikkmesse (Flott gammelt Steindorff Berlin) og når tellekammer kommer i posten fra Kina skal det telles gjær! (Uten at bryggeriet innbiller seg at det er akkurat der det største forbedringspotensialet er.)
 
Jeg vil heller anbefale alkaline metylene blått, dette gir et bedre resultat og er lett å lage. Men alkaline metylene fiolett er kanskje den beste måten, med den er det lettere å skille mellom levende og døde celler. Men Metylene Violet 3RAX er dyrt og ikke så lett å oppdrive.
 
Takker.

Jamil (i Yeast) nevner glycine for å lage Alcaline Methylene Blue, hvor får man tak i det?
Og trenger man pH-meter?
Jeg synes boken kanskje var litt uklar på akkurat dette punktet (muligens siden jeg ikke er noen laborant).
 
Knut André skrev:
Jamil (i Yeast) nevner glycine for å lage Alcaline Methylene Blue, hvor får man tak i det?

Jeg tror det er Chris White som har skrevet de kapitlene.

Metylenblått er rimelig greit å få tak i på eBay.
 
gustavf skrev:
Knut André skrev:
Jamil (i Yeast) nevner glycine for å lage Alcaline Methylene Blue, hvor får man tak i det?

Jeg tror det er Chris White som har skrevet de kapitlene.

Metylenblått er rimelig greit å få tak i på eBay.

Ok, takker.

Metylenblått har jeg, men jeg mangler glycine for å lage Alcaline-versjonen.
Søker jeg på glycine på ebay kommer det bare masse klokker.

Jeg får kanskje begynne med vanlig metylenblått, og ta steget til andre metoder om det ikke blir bra nok.

Det er uansett ikke så farlig, jeg skal som nevnt ikke telle gjær og viabilitet fordi jeg tror det er det eneste som står mellom mine brygg og det perfekte øl, mer fordi jeg er sprø som en kjeks.
 
Glycine kjøpte jeg på Reagent shop på ebay. For å lage 0,1M Glycine buffer bruker jeg 750mg glycine i 80ml vann og justerer til pH10,6 med NaOH, bruker pH meter. Så blander jeg ut med vann til et totalt volum på 100ml.
 
Tilbake
Topp