WLP6788 Norwegian Farmhouse Ale

Nå er ikke jeg så dypt inni disse gjærstammene. Men jeg ser bare ikke hvordan ett gårdsbryggeri i gamledager har greid å holde en stabil fermentering på 30+ grader.

Ref pitchrate på Vossakveiken.
De gjorde ikke det. De pitchet på gitt temp, og lot det stå til. Evt noen form for isolering eller lignende for å holde tempereaturen litt bedre på temperaturen.
 
Henger meg på KriHart her.
Dette med gjæringstemperatur før i tiden, er noe jeg tror har blitt litt misforstått. Har lest tekster som sier at gjæren blir tilsatt når vørteren er kald nok til å stikke albuen oppi etc, og at folk derfor har antatt at dette er gjæringstempen. Men for 150 år siden, hadde de ikke anledning til å holde jevn temperatur på 35 grader i ett rom, men jeg tror heller at de satte ølet i stabburet hvor det kanskje var 10-15 grader fra vår til sen høst. Og referansen til fingertemperaturen var når tid de pitchet gjæren og ikke mer enn det.
 
Støttar den 100%. Alle dei usmakane det vert rapportert om tilseier at denne temperaturbonanzaen openbart er feil tilnærming.
Skal sies at jeg gjæret min på 30 grader, fikk ikke noe svovelproduksjon, og et (med lagring) veldig godt og krydderpreget øl. Flasket etter 14 dager, ingen usmaker. Den første måneden var ølet ganske surt (godt for den som liker surøl), men dette har forsvunnet helt. Har nå et veldig rent øl med nevnte krydderpreg. Men surheten får en jo litt i stuss.
--
Eller, @SvErD har fått ei flaske av den, han skal kanskje heller få bli bedømmer av usmaker eller ei. Man er jo ikke nødvendigvis så god til å bedømme eget øl.
 
Sist redigert:
Satt en batch til gjæring på 13 grader, stått i4 dager nå uten aktivitet. Noen som har erfaringer med så lav temp?
 
For spesielt interesserte i denne gjæren: Brygget en NØ God Jul i mai i år med denne gjæren. Prosessen som en standard ale (litt høyere temp. enn normalt), starter i 2 trinn, OG kun på 1.066, O2, pitchet på 20°C, lot den stige til 22,5°, 18 dg. Karbonert med 5gr sukkel/l. ABV 7,3%. Var ikke noe god etter karbonering, og er hittil ikke blitt særlig bedre. Syrlig krydderaktig fjøs-smak, kardemommepreg. Ble bedømt i en juleølkonkurranse nå i Tromsø (ville ha en objektiv tilbakemelding på den), og den scoret kun 29 poeng, med kommentarer som alkoholdominans, ubestemmelig, kardemomme. (men har ikke hatt et fnugg kardemomme i). Dobbelbokken jeg leverte fikk 47 poeng (gjæret med Mangrove Jack M84). Tror ikke jeg kommer til å bruke WLP 6788 igjen, hvis ikke noen knekker en kode og sier hvordan denne stammen kan lage et bra øl.
 
OK. Jeg har allerede en batch i stuetemp, så da flytter jeg denne fra 13 til 27 grader på badet.
 
Ja, jeg har nylig gjort det, men har ikke flasket ennå. Skal si ifra når jeg har fått smakt osv. Gjorde et splitbatch eksperiment med Muri- og Voss-kveikene, samt us05 som referanse.
 
Har flasket, men ikke smakt ennå :) Vel, har smakt på en variant som jeg underpitchet Voss-kveik på 40 grader. Den var ikke så veldig appelsinpreget, så litt skuffa der.
 
Skal brygge med denne gjæren I morgen, har en liters starter klar. Det blir nok en slaks saison, men har ikke helt bestemt oppskriften enda.
det blir nok pils, hvete/spelt og litt Munich malt. Er fristet til å bruke litt amerikansk humle og etter gjære med Brett troi, kansje splittet batch.
Uansett spennende å prøve denne

Litt seint kanskje men en opp datering om det ølet jeg brygget med denne gjæren:
Gjæring var litt annerledes, husker at den gjæret sakte selv ved ca 20 grader. Svovel lukt som ved lager fermetering. Men smaken minner om en Saison, dog annerledes. Mange har kommentert en "feit" smak? Ellers den er god og "belgisk" med amerikansk preg grunnet humlinga.

Jeg kommer til å bruke gjæren igjen men med enklere oppskrift. Saaz, pilsner og litt Munich malt. Moderat temp 18-20*C
 
Lurer veldig på når gjæret kom til Muri, hvem som hadde det med seg, og hvor det egentlig kommer ifra.

Skulle likt å vite hvor de andre kjente kveik-kulturene plasseres i famillietreet.
Vurderer nesten å betale tusenlappen det koster for en Accugenix-id rapport.
Jeg har forsøkt å spørre de som har kveik hvor den kommer fra, men som regel kan de ikke svare. "Jeg fikk den av en kar oppe i dalen for 20 år siden," "fra onkel," osv. Som regel er det umulig å spore den lenger tilbake enn det. Du kommer aldri i mål med dette uansett: folk har gjenbrukt gjæren i hundrevis av år, kanskje enda lenger. Så å finne ut hvor den egentlig kommer fra er nærmest håpløst.

Både NTNU og NCYC har begynt på å plassere disse kveiken etter art. NCYC klassifiserte alle de norske som Saccharomyces cerevisiae (om vi ser bort fra at Hornindal inneholdt bakterier, da). NTNU landet på det samme, unntatt for Muri, som de mener er S bayanus/pastorianus. Kommer en avhandling om dette i februar.

Forøvrig mener NCYC at flere av de litauiske gjærstammene ikke er Saccharomyces i det hele tatt. En skal være Brettanomyces av noe slag, mens en annen skal være Nakazawaea holstii.
 
Min foreløbige konklusjon er at de har brygget en form for steam beer på Muri-gård.
De har brygget kornøl. Nesten helt sikkert råøl a la Hornindal.
Så spørsmålet mitt blir jo hvor lenge har de brygget med denne stammen på Muri, fikk de den fra kontinental Europa, eller stammer den fra spontante fermenteringer som har blitt selektert i Skandinavia. For alt vi vet kom gjæren til gården fra et industribryggeri engang i forrige århundre, men ble gjæret varmt og kauket på som tradisjonen var.
Alt dette er mulig. Det kan være at dette er Saccharomyces uvarum som har bodd i norsk natur. Eller en ny art i slekten Saccharomyces. Å finne svar blir på ingen måte lett.
Vi hjemmebryggere er nok ofte litt for opphengt i de referansene vi har til belgiske gårdsøl når vi tenker på våre egne. Har til nå fått smakt øl fra 4-5 forskjellige kveik-kulturer, som alle har vært veldig forskjellige hva angår karakter. Fellestrekket har vært at ølet blir drevet av smaker fra fermenteringen (på samme måte som de belgiske) men likhetene stopper der.
Applaus! Koblingen til belgisk øl har vært vanskelig å stoppe hos mange, men den er som du sier totalt misforstått. Likhetene med engelsk øl er faktisk større, selv om ikke de heller er veldig store.
 
Henger meg på KriHart her.
Dette med gjæringstemperatur før i tiden, er noe jeg tror har blitt litt misforstått. Har lest tekster som sier at gjæren blir tilsatt når vørteren er kald nok til å stikke albuen oppi etc, og at folk derfor har antatt at dette er gjæringstempen. Men for 150 år siden, hadde de ikke anledning til å holde jevn temperatur på 35 grader i ett rom, men jeg tror heller at de satte ølet i stabburet hvor det kanskje var 10-15 grader fra vår til sen høst. Og referansen til fingertemperaturen var når tid de pitchet gjæren og ikke mer enn det.
Jeg har selv vært med bryggere som har tilsatt gjæren på 39 og 30 grader. Den første isolerte gjæringskaret med en skumgummimatte. Den andre brukte et isolert stålkar. Jeg smakte ølet direkte fra stålkaret mens det stormgjæret, og det var varmt som blod. Sikkert 35 grader.

Man skal være klar over at 150 liter øl i et stort fat ikke taper temperatur så fort, og når kveiken skyter fart ender temperaturen heller opp med å stige enn å synke. Så at folk har gjæret veldig varmt før i tiden er det ingen som helst tvil om. Det ser vi jo tydelig av at (1) de fortsatt gjør det og (2) de bruker gjærstammer som tåler det.
 
Støttar den 100%. Alle dei usmakane det vert rapportert om tilseier at denne temperaturbonanzaen openbart er feil tilnærming.
Usmakene gjelder bare Muri-gjæren, som skiller seg veldig ut fra de andre. Både Voss-kveiken (NCYC 3995) og Stranda-kveiken (NCYC 4021) har blitt testet på to forskjellige amerikanske laber på 25, 30 og 35 grader. I begge tilfeller ble det rapportert at aromaen var så godt som identisk uavhengig av temperatur.

Den ene laben testet en engelsk alegjær ved siden av på 35 grader og fikk et øl som var så fullt av fuselalkohol at det var "perfect if you want an instant headache."
 
Applaus! Koblingen til belgisk øl har vært vanskelig å stoppe hos mange, men den er som du sier totalt misforstått. Likhetene med engelsk øl er faktisk større, selv om ikke de heller er veldig store.
Dette er noe jeg har gjort. Brygget med 100 % pilsnermalt og EKG til 6 %, det er vel ikke veldig typisk norsk akkurat. Nå var for så vidt heller ikke målet å lage et mest mulig tradisjonelt norsk gårdsøl heller. Selv om det ikke har vært ment å bruke den slik jeg gjorde, så fungerte den innmari godt til det, vil jeg si. Ren gjæring på 30 grader (jeg hadde nesten ikke noe svovel) med behagelige estere og fenoler, veldig saison-aktig. Fant en flaske til her om dage, ca 8-9 måneder gammel. Veldig godt gjærpreg, ikke noe usmaker så langt jeg kunne kjenne. Så da blir det en motsetning mellom hva den _ble_ brukt til, og hvordan den _kan_ brukes.
 
Jeg skal brygge en pale ale med Muri-gjær til helgen. Tenker å pitche på 16 grader og la den stige fritt. Gjærer på badet der temperaturen i rommet er 21 grader. Spent på resultatet.
 
Tilbake
Topp