Independence is the new craft.

Om man er av de som syns planlegging, etablering og innovasjon og det morsomste og mest givende å holde på med (slik jeg oppfatter at Jikiun er) er det helt naturlig at man selger.
Det er begrenset hvor lenge man klarer å holde entusiasmen oppe når babyen har blitt voksen og man føler at det ikke er like nødvendig at man personlig har hånden på rattet.
Blanke ark og rikelig startkapital er selvsagt å foretrekke om man er grunder.
I ett av bryggeriene BrewDog nevner var vel stemningen 1 mot og alla andre for salg? - Leit for ham at han ikke hadde ren aksjemajoritet.

Ser ikke på dette som noe problem. Det er slik verden fungerer. Oppkjøp og nedlegging eller utvanning av kvaliteten gir bare rom for andre nye brygg til å kjempe seg inn i markedet med entusiasme og innovasjon.

Dessuten er det vel slik at selv mikrobryggeriene er avhengige av å tjene penger?
 
Kjetil Jikiuns erfaringer tilsier ihvertfall ikke at Hansas oppkjøp av Nøgne Ø var i interesse av å høyne kvaliteten." Craft beer" selger, og de som har øl som business vil være med på inntjeningen. Avansen på en halvliter Nøgne Ø på Rema må være flere ganger bedre enn en flaske Hansa pils, og kan nok lett bli enda bedre, særlig om man er villig til å "effektivisere" litt.

Hvis du tror kvaliteten ikke forringes av et slikt oppkjøp så lever du i en naiv verden. Det jeg mener med "utvannet" er at ettersom jo flere av disse bryggeriene blir kjøpt opp så vil det bli vanskeligere å finne virkelig godt øl, og ikke minst blir det vanskeligere å støtte "The little guy" for oss som syns at det å putte noen kroner i lomma på de som virkelig jobber for og tror på produktet har en verdi i seg selv.
Blir lengre og lengre mellom hver flaske Nøgne Ø jeg kjøper(fordi jeg har så mye hjemmelaget å drikke opp), men mener du at kvaliteten på ølet har blitt merkbart dårligere?
 
Blir lengre og lengre mellom hver flaske Nøgne Ø jeg kjøper(fordi jeg har så mye hjemmelaget å drikke opp), men mener du at kvaliteten på ølet har blitt merkbart dårligere?
Kjøper veldig sjeldent øl derfra, så vanskelig å si. Jeg tror det kun er et tidsspørsmål, men jeg har tatt feil før :)
 
Problemet for ein grunder er at ein ofte treng meir penger en det ein sjølv disponerer. Skal ein satse lokalt er det kanskje nok med eit banklån. Skal ein starte større treng ein ofte investorer. Det der svert sjeldent ein finn investorer som ikkje vil ha tilbake penger med rente.
Så då må ein på ein eller annen måte sikre at ein som grunder vert stående ved roret. Og det er ikkje lett å få til.

Sent fra min SM-A300FU via Tapatalk
 
et selskap vokse? Jeg skjønner ikke helt at det ikke skal være mulig å nå en likevektstilstand på et nivå der virksomheten ikke er så stor at det er umulig å drive "idealistisk" - selvfølgelig forutsatt at drivkraften er interessen for å lage et best mulig øl.
Antakelig er det jeg nettopp skrev, uhyre naivt. Jeg vet fint lite om den virkeligheten den/de som driver et privat produksjonsselskap, må forholde seg til. Men likevel: Er det bare snakk om beinharde økonomiske realiteter som styrer med en naturlovs kraft?

Heinrich Bøll skrev en gang - jeg tror det var til en 1.mai-sending på radio i 1960 - en kort novelle som illustrerer godt det jeg mener: http://elverumfhs.no/2010/09/13/anekdote-til-senking-av-arbeidsmoralen-av-heinrich-boll/
 
Selvfølgelig er det mulig å finne et likevektspunkt. Jeg kjenner ikke bryggeribransjen nok til å vite hvor man kanskje finner det der, men IT-bransjen har samme problem. Mang en grådigper har kjørt et velfungerende lite/medium selskap i grøfta ved å selge eller ekspandere for å tjene mer penger. Grådighet av denne typen fører svært sjeldent til bedre kvalitet, og det tror jeg gjelder de aller fleste bransjer.
 
Eit aksjeselskap ser ikkje lenger fram en kvartals resultater. Samme kva dei seier er det bunnlinjen på kvartalet som er målestokken :)

Som du sikkert vet, er i praksis alle bryggerier i Norge aksjeselskap.

Jeg har jobbet for mange forskjellige aksjeselskap, fra børsnotert, familieeid, ventureeid og egeneid. Det firmaet jeg har jobbet i som har hatt mest langsiktige visjoner, var børsnotert. Det som har vært mest fokusert på nesen og resultatene denne uka, har vært familieeid. Det mest slitsomme og med størst behov for å ta snarveger har vært små firmaer med dårlig økonomi. De som først og fremst er opptatt av å rendyrke en profil, er etter min erfaring rene finansielle investorer, som har investert i en ide.

At alt blir verre fordi det er noen som driver med økonomistyring kjøper jeg ikke. Og jeg er ingeniør.
 
Hvis du tror kvaliteten ikke forringes av et slikt oppkjøp så lever du i en naiv verden.

Ja, jeg lever nok i så fall i en naiv verden. I tilfellet Nøgne Ø så ser jeg et firma som er i ferd med å rives i stykker av intern uenighet blant gründerne og der en av dem velger å selge seg ut. Kritikken som kom etterpå, ser jeg mer som kritikk mot tidligere partnere enn mot Hansa. Husk også hvem det var som solgte aksjene sine.

Det jeg mener med "utvannet" er at ettersom jo flere av disse bryggeriene blir kjøpt opp så vil det bli vanskeligere å finne virkelig godt øl, og ikke minst blir det vanskeligere å støtte "The little guy" for oss som syns at det å putte noen kroner i lomma på de som virkelig jobber for og tror på produktet har en verdi i seg selv.

Hvis du vil støtte "The little guy", så kan det kanskje ha blitt litt vanskeligere. Men at det har blitt vanskeligere å finne godt øl? Næh. Hverken fra Nøgne Ø eller andre.
 
Er fullstendig klar over at A/S er det vanligste. Det som er "problemet" med denne formen er grunderens mulighet til kontroll av aksjene. Så du kan som grunder ha så mange gode tanker om hvordan du vil drive selskapet, men til slutt så er det pengene på bunnenlinja

Sent fra min SM-A300FU via Tapatalk
 
I en episode av Brew strong ble Jamil Zainasheff spurt av en seer om hvilket studium i brygging han burde ta før han startet et mikrobryggeri. Svaret var; "ikke studer brygging, studer bedriftsøkonomi!" Ingen bryggerier kan lykkes uten å ivareta økonomien. Det er et underlig krav at man ikke skal tenke på bunnlinjen. Det er raskeste vei til konkurs!
 
I en episode av Brew strong ble Jamil Zainasheff spurt av en seer om hvilket studium i brygging han burde ta før han startet et mikrobryggeri. Svaret var; "ikke studer brygging, studer bedriftsøkonomi!" Ingen bryggerier kan lykkes uten å ivareta økonomien. Det er et underlig krav at man ikke skal tenke på bunnlinjen. Det er raskeste vei til konkurs!
Ja det er heilt sant at økonomien må vere på plass. Det eg tenker på er at ein må ha kontroll på investorer, så at ein ikkje vert "dolka" i ryggen med eit salg.

Om det er muligt tviler eg sterkt på.

Sent fra min SM-A300FU via Tapatalk
 
Ja det er heilt sant at økonomien må vere på plass. Det eg tenker på er at ein må ha kontroll på investorer, så at ein ikkje vert "dolka" i ryggen med eit salg.

Om det er muligt tviler eg sterkt på.

Sent fra min SM-A300FU via Tapatalk
Det ville nok bli vanskelig å finne større investorer som er villige til å kjøpe aksjer som ikke kan selges videre. Minner også om at Lervig og 7 fjell, som er favoritter blant mange her på forumet, er rene investorbryggerier.
 
et selskap vokse? Jeg skjønner ikke helt at det ikke skal være mulig å nå en likevektstilstand på et nivå der virksomheten ikke er så stor at det er umulig å drive "idealistisk" - selvfølgelig forutsatt at drivkraften er interessen for å lage et best mulig øl.
Antakelig er det jeg nettopp skrev, uhyre naivt. Jeg vet fint lite om den virkeligheten den/de som driver et privat produksjonsselskap, må forholde seg til. Men likevel: Er det bare snakk om beinharde økonomiske realiteter som styrer med en naturlovs kraft?

Jeg tror det er en kombinasjon av flere ting her. Mange småbryggerier ønsker nok å vokse for å få litt bedre utstyr, kunne ansette en person så man kan få litt mer fri som gründer og slippe mas fra kunder som ikke får nok øl. Litt som hjemmebryggere som oppgraderer utstyret, altså. Mange opplever også at det er begrenset hvor mange år det er morsomt å spa malt, sette på etiketter og vaske meskekar, mot dårlig betaling.

Men så er det økonomien, og slik situasjonen er nå, spesielt økonomien litt fram i tid. Nå er markedet for mikrobrygg først og fremst preget av kapasitetsbegrensninger. Nesten alle bryggeriene produserer det de har kapasitet til, og ølet blir solgt til rimelig høye priser. Det er litt, men ikke veldig stor, prisforskjell på ølene fra de helt små og de halvstore bryggeriene. Prisen er også høyere i Norge enn i nabolandene.

Med dagens priser, ser det ut til at et bra drevet bryggeri kan tjene penger med et produksjonsvolum rundt 50.000 liter, og økonomien begynner å bli grei et sted rundt 200-300.00 liter. De største mikrobryggeriene tjener rimelig bra med penger.

Så lenge etterspørselen øker mer enn tilbudet kommer dette til å fortsette. Men slik er det tilsynelatende ikke... Nesten alle bryggeriene investerer i økt kapasitet, og det kommer noen betydelige nyetableringer. Prisnivået gjør også at importert øl er konkurransedyktig på pris, spesielt de som kommer via litt effektive kanaler. Alt i alt er det en god del ting som tyder på at vi det snart er slutt på kapasitetsmangel hos norske mikrobryggerier.

Da vil de største mikrobryggeriene ha en betydelig fordel. De kan senke prisene og komme seg inn i nye markeder, og kanskje presse ut noen plagsomme konkurrenter (jada, jeg vet at alle er venner i ølverdenen, men jeg er ikke sikker på at det strekker seg så langt som å dele på hylleplass hos Norgesgruppen). Kommer vi til å få se en priskrig? Kanskje ikke, men jeg forventer nok at lønnsomheta i små bryggerier i Norge vil ligne litt mer på den i andre land.

Det kommer i så fall til å bli vanskelig for mange av de norske mikrobryggeriene. Både de som i dag har ei OK ekstrainntekt med å produsere noen titusen liter, og bedrifter som driver grei butikk med et par ansatte. For mange av de 10-15 bryggeriene som produserer fra 100.000 liter og opp, og som de fleste her inne kjenner igjen navnet på, kan det også bli lite morsomt.

For mange av disse, er det sannsynligvis vinn eller forsvinn. Invester og bli stor nok, eller bli borte.

Jeg kan ta feil, men jeg tror det kan bli en del gode bryggverk å få kjøpt de neste årene.
 
"presse ut plagsomme konkurrenter" er vel det de største bryggeriene er mest kjent for. Når det nå viser seg at de "mindre" allikevel tar markedsandeler må de bare kjøpes opp.
 
"presse ut plagsomme konkurrenter" er vel det de største bryggeriene er mest kjent for. Når det nå viser seg at de "mindre" allikevel tar markedsandeler må de bare kjøpes opp.

De store bryggeriene kjemper nok en ganske tøff kamp om markedsandeler. Det har mikrobryggeriene i stor grad sluppet, men hvorfor tror du de vil beholde silkehanskene på om de plutselig opplever at de kjemper om sitt eget levebrød?

Og som du sikkert har klart å telle deg fram til, så er det et halvt mikrobryggeri som er solgt til et annet bryggeri i Norge. Ikke akkurat noe oppkjøpsraid.
 
Jeg synes det var en god oppsummering du gjorde i forrige innlegg og ville bare utheve det du skrev om konkurransen. Mikrobryggeriene har vel ikke akkurat sluppet lett unna denne konkurransen. Da hadde vi hatt mikrobølgen for 10-15 år siden når Nøgne Ø startet kampen. Til sist blir det kanskje ikke nødvendig med oppkjøpsraid, de sterkeste vinner? Noen som husker hvordan Tuborg ble lansert på det norske markedet, en laaaang bunnpris-strategi. Det er ikke mange mikrobryggeri som klarer den konkurransen i lengden.
 
Jeg synes det var en god oppsummering du gjorde i forrige innlegg og ville bare utheve det du skrev om konkurransen. Mikrobryggeriene har vel ikke akkurat sluppet lett unna denne konkurransen. Da hadde vi hatt mikrobølgen for 10-15 år siden når Nøgne Ø startet kampen.

Nei, det er et godt poeng.

Det er noen pionerbedrifter som har gjort en stor jobb med å slå opp dører. Nøgne Ø møtte definitivt et marked der det ikke var spesielt velkomment (eller vanlig) å ha to leverandører av øl.

Til sist blir det kanskje ikke nødvendig med oppkjøpsraid, de sterkeste vinner? Noen som husker hvordan Tuborg ble lansert på det norske markedet, en laaaang bunnpris-strategi. Det er ikke mange mikrobryggeri som klarer den konkurransen i lengden.

Den som lever får se... For oss som er ølinteressert blir det uansett spennende å følge med. Godt øl kan vi også kose oss med.
 
Det er også forskjell på kapitalen som investeres. De første investerte fordi de mente det var for lite godt øl på det norske markedet. Deretter kom investorene som hadde langsiktig avkastning blandet med en interesse for håndverk. Til slutt kommer de som ser et marked i vekst, og som forventer en avkastning på sine investeringer.
Dette gjelder ikke bare for øl, men på mange områder.
Det er som jeg alltid sier om 'gode investeringer' som blir presentert for meg. Når jeg får vite om den, så er det for sent... da er kua allerede melket tom.... Jeg befinner meg nederst i pyramidespillet
 
Tilbake
Topp