Når skal vi tappe?

Sånne ting, ja. Og skal jeg fate, må jeg brygge 19 liter, ikke 26, som jeg gjør nå. For jeg gidder ikke både fate og flaske. Og videre: Mye skal ut av huset på flaske, så om jeg da må flaske fra fatet, blir det helt håpløst urasjonelt.

Men tilbake til temaet; enten en flasker eller fater så er det litt interessant hvor lenge det kan være gunstig å la gjæren holde på i fred. Det er jo egentlig det jeg lurer på. Det er i og for seg det samme som med "lagering" av lagerøl, hvor modning over tid er poenget.
Det jeg har på tapp har jeg på 2×12L. Det er lettere å håndtere for en stadig eldre rygg og dessuten får jeg en klar beskjed om når jeg trenger ny batch.

Jeg har tre faste på fat; dry stout, pils of orinary bitter. Resten har jeg på flaske via fat. Jeg har sluttet (for det meste) å sukkerkarbonere. Jeg blander i gjærstopp i fatet og karbonerer på fat før jeg tapper over på flaske. Får strålende øl uten bunnfall. Arbeidsmedisin går det stort sett ut på et.
 
Bare for å relatere dette til trådtemaet: Utgangspunktet mitt var hverken angst for autolyse eller oksidering. Jeg trur forøvrig angsten for oksdering er bortimot like oppblåst som angsten for autolyse. Det jeg lurer på er om det er noe å vinne på å vente med tapping til alle tegn på aktivitet har gitt seg, ikke om det er noe å tape.
Et hveteøl jeg ikke rakk å tappe ble stående 4-5 uker. Det proppet litt i det. Jeg bruker Stoltenberg og tempraturstyring. Da jeg tappet det var FG (eller er det bare SG?) 1004. Forventet fg skulle være 1012 eller noe slikt.

Det er sammenfallende med hva jeg har målt av skumbomber. (Jeg har ikke det ofte lenger, men jeg får det fra samvirkebrygheriet.) Altså har gjæring pågått etter at fg skulle vært nådd. Enten det skyldes urenheter eller annet, jeg tror mye gjær vil fortsette på overtid med mindre det kjøles ned mot frysepunktet.
 
Et hveteøl jeg ikke rakk å tappe ble stående 4-5 uker. Det proppet litt i det. Jeg bruker Stoltenberg og tempraturstyring. Da jeg tappet det var FG (eller er det bare SG?) 1004. Forventet fg skulle være 1012 eller noe slikt.

Det er sammenfallende med hva jeg har målt av skumbomber. (Jeg har ikke det ofte lenger, men jeg får det fra samvirkebrygheriet.) Altså har gjæring pågått etter at fg skulle vært nådd. Enten det skyldes urenheter eller annet, jeg tror mye gjær vil fortsette på overtid med mindre det kjøles ned mot frysepunktet.
Det der høres jo ut som om det må være en infeksjon. Weissbiergjær gjør ikke sånt.
 
Det der høres jo ut som om det må være en infeksjon. Weissbiergjær gjør ikke sånt.
Ja, jeg utelukker ikke det. Men nå har det ettervært i snart to uker så da får jeg smake. Det spiller ingen rolle for meg o det er villgjær, basiller eller aliens som koser seg i vørten min, bare det blir godt øl av det.
 
Ja, jeg utelukker ikke det. Men nå har det ettervært i snart to uker så da får jeg smake. Det spiller ingen rolle for meg o det er villgjær, basiller eller aliens som koser seg i vørten min, bare det blir godt øl av det.
Jeg har hatt infeksjon noen ganger. Aner ikke av hva, men det typiske har vært at det er ganske drikkelig til å begynne med, det er bare mye kullsyre, og det bygger seg langsomt opp skum i flaskehalsen. Etter hvert blir en usmak tydelig, og du får ikke langsom oppbygging av skum, men frisk utstrømming ("gushing").

Om man ikke er altfor kresen, kan man drikke det ei stund, men nå vil jeg bare helle det rett ut ved første tegn. Jeg trur du skal være ganske heldig for å få en infeksjon som faktisk lager godt øl. Men det kan jo skje. Lykke til:).
 
Tidligere brygget jeg alltid ett øl før jeg reiste på sjøen, er vekke i 4 uker, så ble ofte 5 uker på gjæringsdunken før de ble tappet. Om de ble noe bedre enn de som ble tappet etter 2 uker kan jeg ikke si noe 100% sikkert om. Ikke plaget med autolyse eller usmak på de. Er vel bare ett øl jeg har brygga som ble stående å lage en anelse usmak, og det var en bokkøl som ble stående litt for varmt 10-12 grader i 8 uker etter den var ferdig. Det var på type labbdunk ikke de tetteste. Fordelen med litt lengre tid på dunken er at du får ett renere øl, mindre bunnfall på flasker eller fat, og etter min erfaring bedre holdbarhet etterpå.
 
Tidligere brygget jeg alltid ett øl før jeg reiste på sjøen, er vekke i 4 uker, så ble ofte 5 uker på gjæringsdunken før de ble tappet. Om de ble noe bedre enn de som ble tappet etter 2 uker kan jeg ikke si noe 100% sikkert om. Ikke plaget med autolyse eller usmak på de. Er vel bare ett øl jeg har brygga som ble stående å lage en anelse usmak, og det var en bokkøl som ble stående litt for varmt 10-12 grader i 8 uker etter den var ferdig. Det var på type labbdunk ikke de tetteste. Fordelen med litt lengre tid på dunken er at du får ett renere øl, mindre bunnfall på flasker eller fat, og etter min erfaring bedre holdbarhet etterpå.
Det er det der jeg håper på:).
 
Satte en Pacific Ale i går som ble pitchet ca kl 15. 24t senere har den nådd forventet utgjæring, voldsom til aktivitet. Kjører første tørrhumling nå, om den oppfører seg normalt kan det vel tyde på at det er mulig å flaske allerede til helga?
 
Satte en Pacific Ale i går som ble pitchet ca kl 15. 24t senere har den nådd forventet utgjæring, voldsom til aktivitet. Kjører første tørrhumling nå, om den oppfører seg normalt kan det vel tyde på at det er mulig å flaske allerede til helga?
24 timer? Det høres ut som en solid overpitch? Eller brukte du kveik? Jeg ville nok uansett latt det stått minst 10-12 døgn, men vet at andre er mer utålmodige enn meg...
 
24 timer? Det høres ut som en solid overpitch? Eller brukte du kveik? Jeg ville nok uansett latt det stått minst 10-12 døgn, men vet at andre er mer utålmodige enn meg...
Coopers orginale tørrgjær. Brukte 36 timer på forrige batch 2 poser på 7 gram 25l. At en slurry er kjappere er vel som forventet? 3-4dl slurry.
 
Sist redigert:
Og jeg som var skeptisk til Coopers gjæra :p
Utfra hva jeg leste meg fram til skyldes antakelig et dårlig rykte, at den mange bruker denne gjæren som har ligget altfor lenge i butikk under lokket på LME pakkene. Gjæren er helt kurant, forholdsvis nøytral rundt 20°C, og mulig å lokke fram litt estere ved høyere. Den er svært tilgivende på høye temperaturer.
Antakelig en EDME mutasjon tilpasset australske forhold.
 
Tilbake
Topp