Brygger du på toppen av Everest trur jeg faktisk det blir det. Det må jo være temperaturen som avgjør. Jeg veit ikke om det finnes noen grense der ølet slutter å kunne kalles råøl om du går over den - men kanskje det har noe med denaturering av enzymene å gjøre? Jeg har ikke tenkt over hvilke prosesser som gjør råølet annerledes.Det blir vel ikke råøl når du koker, uavhengig av ved hvilken temperatur det koker?
Det stemmer nok. Men det er jo noen prosesser som påvirkes av at temperaturen blir lavere. Fordamping av DMS, f.eks.. Bitterhet.
Hos meg koker det på 98,2 grader, har nok spart mye strøm gjennom åra på det
www.forskning.no
Er det mulig å skrive om kveik uten å nevne Garshol???Øl: Forskarane vil ha norsk gjær på UNESCO-lista
Gjærsoppen kveik er brukt i heimebrygging sidan før vikingtida. Dette er no den første mikroorganismen i Noreg med offisiell genarvestatus.
Han må krediteres for den enorme jobben han har gjort. Så får artikkelforfattere selv vurdere om det er naturlig å nevne han i konteksten av artikkelen.
Det står også at Kveik kun finnes i Norge. Har ikke nettopp Garshol funnet kveik i Baltikum? Eller har jeg (igjen) missforstått?
Billedteksten under det bildet som står først i artikkelen vil vel de fleste som ikke kan noe om temaet fra før, lese som om det er disse to forskerne som har gjort pionerarbeidet: Atle Ove Martinussen, dagleg leiar ved Vestnorsk Kulturakademi og Hans Geir Eiken, forskar ved NIBIO, har gjort ein stor innsats for å bevare gjærsoppen kveik.
Funker vel så lenge koketemperaturen ikke er mindre en mesketemperaturen ;-)Du får litt lav koketemperatur der oppe
"Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO"Øl: Forskarane vil ha norsk gjær på UNESCO-lista
Gjærsoppen kveik er brukt i heimebrygging sidan før vikingtida. Dette er no den første mikroorganismen i Noreg med offisiell genarvestatus.
Forenkler jo dekoksjonen da…
Så vidt jeg forstår lager ikke forskning.no egne artikler. Det er en nettavis eid av en rekke medlemsorganisasjoner, som publiserer sine artkler gjennom den: "forskning.no publiserer to eller tre slike medlemsartikler hver dag. De er allsidig og spennende forskningsformidling presentert av institusjonene selv. De er slett ikke nøytrale og nesten aldri kritiske, men de viser fram forskningen som foregår rundt om i Norge i all sin bredde og mangfold." (Min utheving)
Hvordan trippelgjærer man øl?‘Really rich physics going on’: the science behind a flat pint of lager
Research reveals why low fermentation beers sometimes lack the thick, stable foam of other pub favouriteswww.theguardian.com
Du tilsetter gjærbart materiale flere ganger. Brygger du f.eks. en Duvel, tilsetter du sukkeret etter at hovedgjæringa har plassert toppen, og så tilsetter du sukker for flaskekarboneringa. Da blir det "trippelfermentert".
Ja, dette har jeg jo en gang lært av Stan Hieronymus
Bryggekunnskapen er lett nedstøvet her.
Det er kategorier farmhouse yeast. Kveik som vi kjenner og bruker den kommer herfra.
www.forskning.no
www.forskning.no
