PetterL
Norbrygg-medlem
84-85C faktiskDu får litt lav koketemperatur der oppe.
Om øl i mediene
- Trådstarter gstein
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Det blir vel nærmest råøl uansett, da84-85C faktisk
.Vi får vel tru en såpass opplyst mann som Jikkiun har tatt høyde (!) for det.
Det blir vel ikke råøl når du koker, uavhengig av ved hvilken temperatur det koker?Det blir vel nærmest råøl uansett, da
Vi får vel tru en såpass opplyst mann som Jikkiun har tatt høyde (!) for det.
Finn Berger
Moderator
Brygger du på toppen av Everest trur jeg faktisk det blir det. Det må jo være temperaturen som avgjør. Jeg veit ikke om det finnes noen grense der ølet slutter å kunne kalles råøl om du går over den - men kanskje det har noe med denaturering av enzymene å gjøre? Jeg har ikke tenkt over hvilke prosesser som gjør råølet annerledes.Det blir vel ikke råøl når du koker, uavhengig av ved hvilken temperatur det koker?
Finn Berger
Moderator
Det stemmer nok. Men det er jo noen prosesser som påvirkes av at temperaturen blir lavere. Fordamping av DMS, f.eks.. Bitterhet.
Jeg bor på 350 moh, og bare det er jo nok til å senke koketemperaturen en grad. Det tas med av kalkulatoren når IBU skal beregnes.
Amarillo
Norbrygg-medlem
Hos meg koker det på 98,2 grader, har nok spart mye strøm gjennom åra på det
Tor.
Norbrygg-medlem
Øl: Forskarane vil ha norsk gjær på UNESCO-lista
Gjærsoppen kveik er brukt i heimebrygging sidan før vikingtida. Dette er no den første mikroorganismen i Noreg med offisiell genarvestatus.
www.forskning.no
Finn Berger
Moderator
Er det mulig å skrive om kveik uten å nevne Garshol???Øl: Forskarane vil ha norsk gjær på UNESCO-lista
Gjærsoppen kveik er brukt i heimebrygging sidan før vikingtida. Dette er no den første mikroorganismen i Noreg med offisiell genarvestatus.
Litt merkelig artikkel. De snakker som om "moderne gjær" bare er cerevisiae - mens det aller meste av det vi drikker er gjæra med pastorianus. Sånt gjør meg skeptisk.
Kold Brygg
Moderator
Han må krediteres for den enorme jobben han har gjort. Så får artikkelforfattere selv vurdere om det er naturlig å nevne han i konteksten av artikkelen.
Det står også at Kveik kun finnes i Norge. Har ikke nettopp Garshol funnet kveik i Baltikum? Eller har jeg (igjen) missforstått?
Finn Berger
Moderator
Billedteksten under det bildet som står først i artikkelen vil vel de fleste som ikke kan noe om temaet fra før, lese som om det er disse to forskerne som har gjort pionerarbeidet: Atle Ove Martinussen, dagleg leiar ved Vestnorsk Kulturakademi og Hans Geir Eiken, forskar ved NIBIO, har gjort ein stor innsats for å bevare gjærsoppen kveik.
Jeg synes dette er slett journalistisk arbeid.
Funker vel så lenge koketemperaturen ikke er mindre en mesketemperaturen ;-)Du får litt lav koketemperatur der oppe
"Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO"Øl: Forskarane vil ha norsk gjær på UNESCO-lista
Gjærsoppen kveik er brukt i heimebrygging sidan før vikingtida. Dette er no den første mikroorganismen i Noreg med offisiell genarvestatus.
Amarillo
Norbrygg-medlem
Forenkler jo dekoksjonen da…
Finn Berger
Moderator
Så vidt jeg forstår lager ikke forskning.no egne artikler. Det er en nettavis eid av en rekke medlemsorganisasjoner, som publiserer sine artkler gjennom den: "forskning.no publiserer to eller tre slike medlemsartikler hver dag. De er allsidig og spennende forskningsformidling presentert av institusjonene selv. De er slett ikke nøytrale og nesten aldri kritiske, men de viser fram forskningen som foregår rundt om i Norge i all sin bredde og mangfold." (Min utheving)
Så det er vel snakk om en informasjonsmedarbeider - ofte et menneske med journalistisk bakgrunn - som bare er blitt fora med stoffet av forskerne, og som ikke har gjort noen sjølstendig vurdering. Og artikkelen har neppe heller vært gjenstand for noen kritisk redaksjonell gransking.
Man skal altså være litt forsiktig med å ta alt fra denne nettavisen for god fisk. Jeg synes i alle fall at denne ikke lukta helt godt.
Jeg skulle gjerne hørt Garshols kommentar til innholdet (ikke primært til at han ikke er nevnt, altså).
‘Really rich physics going on’: the science behind a flat pint of lager
Research reveals why single fermentation beers sometimes lack the thick, stable foam of other pub favourites
cjohansen
Norbrygg-medlem
Hvordan trippelgjærer man øl?‘Really rich physics going on’: the science behind a flat pint of lager
Research reveals why single fermentation beers sometimes lack the thick, stable foam of other pub favouriteswww.theguardian.com
Finn Berger
Moderator
Du tilsetter gjærbart materiale flere ganger. Brygger du f.eks. en Duvel, tilsetter du sukkeret etter at hovedgjæringa har plassert toppen, og så tilsetter du sukker for flaskekarboneringa. Da blir det "trippelfermentert".
Jeg veit ikke hvor nytt det de folka der har funnet ut, egentlig er. Det er faktisk forska mye på ølskum. Charlie Bamforth - The Pope of Foam - er vel en ledende ekspert.
Jeg trur ikke trippelfermentering er noen magisk snarvei. Jeg har gjort det en del ganger uten at jeg kan si at jeg har lagt merke til at det har blitt noe spesielt med skummet.
cjohansen
Norbrygg-medlem
Ja, dette har jeg jo en gang lært av Stan Hieronymus
Bryggekunnskapen er lett nedstøvet her.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Det er kategorier farmhouse yeast. Kveik som vi kjenner og bruker den kommer herfra.
