Finn Berger
Moderator
Til det siste: Nja - pH påvirker jo enzymaktiviteten, og hvis du legger deg relativt høyt - f.eks. 5,6 - vil du favorisere alfsaamylasen over betaamylasen, og i alle fall teoretisk få en noe lavere gjærbarhet. Du bør vel også unngå lange mesketider. Men jeg trur ikke noe av dette er noe i nærheten så effektivt som å bruke mesketemperaturen, som er det jeg ville satsa på.Gjærprodusentene estimerer gjerne utgjæring på de ulike gjærstammene sine. Min erfaring er at jeg får langt høyere utgjæring. Nå sist på en OST mesket på 66 grader og gjæret med Verdant. Lallemand estimerer 77%, jeg endte på 86%. Ølet blir da mye sterkere enn jeg ønsker. Slik er det oftest. Resultatet er at jeg må meske på langt høyere temperaturer eller redusere basemaltet for å komme ned i en fornuftig alkoholprosent.
Er det forskjell på fersk og tørrgjær? De gangene jeg har brukt ferskgjær synes jeg å oppleve det samme der.
Finnes det andre måter enn mesketemp eller basemaltmengde å regulere utgjæring på?
Jeg opplever også at anslagene til produsentene ofte er litt forsiktige, men hvis det er dramatiske forskjeller, er det som regel noe galt i bryggeriet mitt. 86% med Verdant høres feil ut for meg. Jeg har brukt den en god del, og utgjæringsprosenten ligger oftest omkring midten av 70-tallet. Den har vært oppe på 83%, men da trur jeg årsaken har vært hop creep.
Det er litt brutalt å si det, men det kan se ut som om du har et infeksjonsproblem.
Sist redigert: