Jeg har tatt vare på høstet gjær opp til noen måneder i kjøleskapet, så spørsmålet om "hvor mange glass" er egentlig hvor mange typer gjær du vil ta vare på. Jeg pleier å ta ut det meste av gjæren, men det holder egentlig med bare litt, eventuelt topphøste under stormgjæringen (noe jeg ikke har gjort ennå, men som er fordelaktig siden man slipper å få med den andre gruffa som legger seg på bunnen av gjæringskaret)
Takk for svar. Det er jo gøy med en slik hobby, men føler jeg ikke må dra det for langt heller. Topphøsting forblir nok på hylla enn så lenge, og må prøve med bunnfellinga først. Tar du vare på alt, eller lar du noe unnslippe først? Tenkte på humla. Det er kanskje ikke så fordelaktig at den blir med i neste brygg?
Men skjønner at jeg ikke trenger kjøpe noen fler.
Jeg lager alltid starter uansett, og mener den beste metoden er å sørge for at du har en mer enn stor nok starter og ta av litt fra den og lagre i kjøleskapet. Slik unngår du humle- og proteinrester og evt. stresset gjær.Takk for svar. Det er jo gøy med en slik hobby, men føler jeg ikke må dra det for langt heller. Topphøsting forblir nok på hylla enn så lenge, og må prøve med bunnfellinga først. Tar du vare på alt, eller lar du noe unnslippe først? Tenkte på humla. Det er kanskje ikke så fordelaktig at den blir med i neste brygg?
Det med antall glass er ikke så viktig, handler vel like mye om estetikk, plass i kjøleskapet, og kampen om glassene her hjemme
Gjærhåndtering er et tema vi aldri kommer helt til bunns i - men du har fått gode råd over her
. Flere gode råd, og mye solid info, kan du få i denne podcasten, der Chris White, grunnleggeren av Whitelabs, bl.a. snakker om gjenbruk av gjær: https://beersmith.com/blog/2021/03/20/pitching-yeast-with-dr-chris-white-beersmith-podcast-232/. 
Til det siste: Nja - pH påvirker jo enzymaktiviteten, og hvis du legger deg relativt høyt - f.eks. 5,6 - vil du favorisere alfsaamylasen over betaamylasen, og i alle fall teoretisk få en noe lavere gjærbarhet. Du bør vel også unngå lange mesketider. Men jeg trur ikke noe av dette er noe i nærheten så effektivt som å bruke mesketemperaturen, som er det jeg ville satsa på.
.
En vanlig ale-gjær skal ikke klare noe særlig over 80% så lenge du ikke har gjort noe spesielt for å gjøre vørteren spesielt gjærbar. Gjør den det, er det grunn til å bli litt mistenksom.
I går tenkte jeg dette var rett. I dag så jeg i en annen tråd om skumfasthet et Brulosophy show der det ble brygger en IPA med OG 1.066 og FG på 1.006 mesket på 67 grader og gjæret med Flagship gjær. Det gir vel en utgjæring på solide 90%.
Hop Creep? Den skal ha maks 77% etter hva Imperial sier, og da får du ikke 90% uten at noe forklarer det.
US-05 kan i noen tilfeller få mye høyere utgjæring enn estimert. Stor andel ris eller mais i gristen f.eks. Men også uten noen helt logisk forklaring.
Jeg hadde det tidligere, måtte stramme hardere. Problemet løst.
Hmm. Jeg prøvde å stramme så hardt jeg kunne, tok også i bruk skiftenøkkel, uten hell.
Ny pakning pleier å fikse det der
Jeg bruker ikke den der, så jeg har ingen erfaring. Råfrukt/sukker kan jo forklare høy utgjæring. Men at du kan komme opp på 90% på normalt vis med en 100% malt-grist har jeg lita tru på.
Klarte 87% utgjæring med AEB Fermolager nå nylig. En real overpitch, mesket på 62 grader i 2 timer, helt fersk 500g pakke
80%-formuleringa gjaldt cerevisiae, om jeg husker rett. De pastorianusene jeg bruker, kommer fort opp på 82/83%, og jeg har vært oppe på 85 - til tross for at jeg alltid bruker et langt steg på 72, som stort sett bare gir dekstriner.Klarte 87% utgjæring med AEB Fermolager nå nylig. En real overpitch, mesket på 62 grader i 2 timer, helt fersk 500g pakke
Kjører stort sett 5,2(kalkulert av app) og jeg liker å tyne lagerølene mine ned, vel stort sett, Brooklyn klonen gikk jeg andre veien, og de det er snakk om er lettøl og de pleier å komme seg godt ned på 1.004-1.006 plan
