Tråden for dumme spørsmål.

Jeg tvangskarbonerer og lagrer på fat som står på 7 grader. Får fint, tykt og passe skum når jeg tapper. Synes likevel det blir lite CO2 igjen i ølet som er igjen i glasset. Hva kan jeg gjøre for at CO2 skal bli i ølet også etter det har kommet i glasset? Ønsker CO2 skal slippe taket når det kommer i munnen for å gi mer friskhet.
- legge til et 45 min meskesteg på 72 grader?
 
Jeg tvangskarbonerer og lagrer på fat som står på 7 grader. Får fint, tykt og passe skum når jeg tapper. Synes likevel det blir lite CO2 igjen i ølet som er igjen i glasset. Hva kan jeg gjøre for at CO2 skal bli i ølet også etter det har kommet i glasset? Ønsker CO2 skal slippe taket når det kommer i munnen for å gi mer friskhet.
- legge til et 45 min meskesteg på 72 grader?
Du kan forsøke å senke temperaturen til 3°?
 
Står i kjølerom. På 3 grader fryser potetene på gulvet. Ellers en god ide. Kan flaske med Tapcooler og sette i kjøleskap som test. Får gi det en test. :)
 
Torrefied wheat har ikke enzymer
Jeg går ut fra at @Bård Mathisen tenkte på andre umalta hveteprodukter, og ikke hvetemalt. Det er bare malta korn som har de enzymene vi trenger. Så det er ingen praktisk forskjell på torrefied ("poppa") hvete og f.eks. flaka hvete. Og antakelig fint lite forskjell når det gjelder smak, også.

Det er under den spiringa som følger etter at kornet er bløtt, at enzymene aktiveres/produseres, så vi kan ikke meske uten malt. Da vil ikke stivelsen bli omdanna til sukker. Og det er grenser for hvor mye umalta korn (råfrukt) vi kan bruke før det blir for mye jobb for de enzymene som finnes i maltet.
 
Du skal koke lenge før du får kokt bort O'en i H2O.
Regner med det er en spøk siden det er fritt oksygen (O2) som vi snakker om.
Her er en tabell fra engineeringtoolbox.com som viser løseligheten ved forskjellige temperaturer. Om man vil unngå at ny O2 løser seg ved avkjøling, kan vel det fikses ved å purge med CO2 over væsken før avkjøling.
 

Vedlegg

  • Screenshot_20260216_161845_Chrome.jpg
    Screenshot_20260216_161845_Chrome.jpg
    150,3 KB · Sett: 10
Regner med det er en spøk siden det er fritt oksygen (O2) som vi snakker om.
Her er en tabell fra engineeringtoolbox.com som viser løseligheten ved forskjellige temperaturer. Om man vil unngå at ny O2 løser seg ved avkjøling, kan vel det fikses ved å purge med CO2 over væsken før avkjøling.
Jeg trur det tryggeste dersom du må vanne ut ferdiggjæra øl, er å bruke LODO-trikset med litt sukker + gjær i vannet. Det beste er vel da å bruke den gjæren du brygger med, eller en gjær du veit attenuerer dårligere.
 
Hvordan gjør bryggeriene det tro?
Det finnes flere metoder, og alle er avhengige av teknologi som vi ikke har tilgang til:(. Du finner lett stoff om det hvis du googler "deoxygenation" + noe passende.
De deoksiderer ved å varme meskevannet slik at mesteparten/ all oppløst oksygen forsvinner. Men mange bryggerier, jeg vet i allefall om 1 stort bryggeri i Bergen, gjør ikke dette for å fjerne oksygen i meskevannet. HSA er IKKE opplest og vedtatt, i allefall ikke i makrobryggeriverden.
Her dreide det seg om å vanne ut ferdiggjæra øl, slik pils brygges ved de store bryggeriene. Jeg synes det ville være underlig om ikke et stort bryggeri som Hansa sørga for at det vannet var optimalt rensa for oksygen. Det er veldig små mengder som skal til for å redusere holdbarheta til ølet. Jeg har vel lenka til denne podcasten før:) - men en god ting kan ikke gjøres for ofte: https://beersmith.com/blog/2023/12/...er-with-colin-kaminski-beersmith-podcast-293/

HSA er definitivt opplest og vedtatt:). Det som kan diskuteres, er hvor alvorlige konsekvensene av det er. Tyske autoriteter som Kunze og Narziss legger stor vekt på det, og alle som er utdanna ved tyske institusjoner - og antakelig de fleste andre rundt omkring i verden - må kjenne til verkene deres. Charlie Bamforth er noe mer skeptisk. Han sier at sjøl om fenomenet er ubestridelig, vil gjæren ta seg av det meste. Men han sier ikke at det ikke er grunn tl å ta det alvorlig; det er bare snakk om hvor høyt opp på prioriteringslista det er fornuftig å plassere det. Og for hjemmebryggere er det kanskje ikke veldig fornuftig. Men det har absolutt betydning dersom man ønsker å jobbe med å maksimere holdbarheta og kvaliteten på ølet.

Det er jo interessant å høre at norske makrobryggerier bryr seg relativt lite om det - hvis det stemmer. Jeg synes det virker rart, men du er jo i posisjon til å vite. Skjønt om Hansa koker ut oksygenet av meskevannet, må de jo i alle fall til en viss grad være opptatt av det.

Jeg kan jo legge til at jeg gjør de beskjedne tiltakene for å begrense HSA som ikke krever all verdens innsats, når jeg mesker. Jeg aner ikke om det egentlig har noen effekt, ellr hvor stor den eventuelt er, men jeg har tru på at det har noe for seg å ikke gi helt blaffen i hvor mye oksygen du pisker inn i vørteren under meskinga. Og da blir det logisk å prøve å begrense det mest mulig - innafor rimelighetens grenser. Det skader i alle fall ikke:).
 
Sist redigert:
Det finnes flere metoder, og alle er avhengige av teknologi som vi ikke har tilgang til:(. Du finner lett stoff om det hvis du googler "deoxygenation" + noe passende.

Her dreide det seg om å vanne ut ferdiggjæra øl, slik pils brygges ved de store bryggeriene. Jeg synes det ville være underlig om ikke et stort bryggeri som Hansa sørga for at det vannet var optimalt rensa for oksygen. Det er veldig små mengder som skal til for å redusere holdbarheta til ølet. Jeg har vel lenka til denne podcasten før:) - men en god ting kan ikke gjøres for ofte: https://beersmith.com/blog/2023/12/...er-with-colin-kaminski-beersmith-podcast-293/

HSA er definitivt opplest og vedtatt:). Det som kan diskuteres, er hvor alvorlige konsekvensene av det er. Tyske autoriteter som Kunze og Narziss legger stor vekt på det, og alle som er utdanna ved tyske institusjoner - og antakelig de fleste andre rundt omkring i verden - må kjenne til verkene deres. Charlie Bamforth er noe mer skeptisk. Han sier at sjøl om fenomenet er ubestridelig, vil gjæren ta seg av det meste. Men han sier ikke at det ikke er grunn tl å ta det alvorlig; det er bare snakk om hvor høyt opp på prioriteringslista det er fornuftig å plassere det. Og for hjemmebryggere er det kanskje ikke veldig fornuftig. Men det har absolutt betydning dersom man ønsker å jobbe med å maksimere holdbarheta og kvaliteten på ølet.

Det er jo interessant å høre at norske makrobryggerier bryr seg relativt lite om det - hvis det stemmer. Jeg synes det virker rart, men du er jo i posisjon til å vite. Skjønt om Hansa koker ut oksygenet av meskevannet, må de jo i alle fall til en viss grad være opptatt av det.

Jeg kan jo legge til at jeg gjør de beskjedne tiltakene for å begrense HSA som ikke krever all verdens innsats, når jeg mesker. Jeg aner ikke om det egentlig har noen effekt, ellr hvor stor den eventuelt er, men jeg har tru på at det har noe for seg å ikke gi helt blaffen i hvor mye oksygen du pisker inn i vørteren under meskinga. Og da blir det logisk å prøve å begrense det mest mulig - innafor rimelighetens grenser. Det skader i alle fall ikke:).

var av inntrykk vi snakket om de deoksygynerer meskevann, noe de ikke gjør. Ved nedbrygging blir vannet varmet til tilstrekkelig temp og til tilstrekkelig tid og pumpes gjennom et c02 "teppe" før det går i brygget.

Når jeg skriver at HSA ikke er vedtatt mente jeg selvfølgelig at det ikke er konsensus med at det har påvirkning på brygget. Store bryggerier måler oksygen i alle ledd og skal holdes innenfor godkjente grenseverdier. Dersom man kunne redusert dette ytterligere ved enkle tiltak som varming av meskevann tror jeg det ville blitt gjort.
 
var av inntrykk vi snakket om de deoksygynerer meskevann, noe de ikke gjør. Ved nedbrygging blir vannet varmet til tilstrekkelig temp og til tilstrekkelig tid og pumpes gjennom et c02 "teppe" før det går i brygget.

Når jeg skriver at HSA ikke er vedtatt mente jeg selvfølgelig at det ikke er konsensus med at det har påvirkning på brygget. Store bryggerier måler oksygen i alle ledd og skal holdes innenfor godkjente grenseverdier. Dersom man kunne redusert dette ytterligere ved enkle tiltak som varming av meskevann tror jeg det ville blitt gjort.
Jeg trur det er heva over tvil at mange store bryggerier har investert mye i å redusere oksygeningress under meskinga så langt det overhodet er mulig med moderne teknologi. Et eksempel er Anheuser Busch. Ikke dermed sagt at alle gjør det. Men teknolgien finnes tilgjengelig, og har vært der ganske lenge nå, hvilket beetyr at den blir brukt.

Det er ikke snakk om bare å fjerne oksygen fra meskevannet, men å forhindre all kontakt med oksygen fram til det punket der vørteren er kjølt ned etter kokinga. Det skal svært små mengder til for at de reaksjonene det er snakk om, skal skje, og de skjer fort ved de temperaturene som meskinga foregår ved.

Det stoffet det særlig har vært fokusert på, er trans-2-nonenal, som gir den karakteristiske pappsmaken som er et (av flere mulige) kjennetegn på oksidert øl. Nå kan det produseres på andre måter, også, så dette er en komplisert materie. Og HSA er sikkert ikke det alvorligste problemet bryggerier må håndtere når det gjelder å produsere holdbart øl.

For hjemmebryggere er det nok liten grunn til å sove dårlig pga HSA. Vi har normalt ingen mulighet til å oppnå det bryggeriene kan oppnå med avansert teknologi, og som sagt, så er ikke problemet nødvendigvis særlig merkbart for oss. Det kan bl.a. ha noe å gjøre med at vi vanligvis oppbevarer ølet vårt kaldt, og at vi stort sett drikker det relativt fort. Og der må bryggeriene forholde seg til ei helt anna virkelighet.

Nå finnes det riktignok en gjeng ihuga hjemmebryggere som sverger til LODO-brygging (Low Dissolved Oxygen). De fokuserer på brygging av bayersk helles, og mener at sjøl svært små mengder oksygen ødelegger den subtile maltsmaken dette ølet skal ha. Jeg skal ikke si at de ikke oppnår noe, og de baserer seg på grundig forskning, men det de driver med, er såpass krevende at det er lite fristende å prøve. Og det er ei sånn alt eller ingenting-greie: Effekten er avhengig av ekstrem reduksjon av kontakt med luft. (Og ikke er jeg spesielt glad i helles, heller:).)

Antakelig er det bare ved brygging av lyst øl det eventuelt har noe for seg å tenke på HSA - for oss, i alle fall. Om vi altså overhodet skal gjøre det. Hvis problemet er proporsjonalt med mengden oksygen man får inn i vørteren, vil det jo gi mening å unngå de verste eksessene med plasking.
 
Sist redigert:
Jeg trur det er heva over tvil at mange store bryggerier har investert mye i å redusere oksygeningress under meskinga så langt det overhodet er mulig med moderne teknologi. Et eksempel er Anheuser Busch. Ikke dermed sagt at alle gjør det. Men teknolgien finnes tilgjengelig, og har vært der ganske lenge nå, hvilket beetyr at den blir brukt.

Det er ikke snakk om bare å fjerne oksygen fra meskevannet, men å forhindre all kontakt med oksygen fram til det punket der vørteren er kjølt ned etter kokinga. Det skal svært små mengder til for at de reaksjonene det er snakk om, skal skje, og de skjer fort ved de temperaturene som meskinga foregår ved.

Det stoffet det særlig har vært fokusert på, er trans-2-nonenal, som gir den karakteristiske pappsmaken som er et (av flere mulige) kjennetegn på oksidert øl. Nå kan det produseres på andre måter, også, så dette er en komplisert materie. Og HSA er sikkert ikke det alvorligste problemet bryggerier må håndtere når det gjelder å produsere holdbart øl.

For hjemmebryggere er det nok liten grunn til å sove dårlig pga HSA. Vi har normalt ingen mulighet til å oppnå det bryggeriene kan oppnå med avansert teknologi, og som sagt, så er ikke problemet nødvendigvis særlig merkbart for oss. Det kan bl.a. ha noe å gjøre med at vi vanligvis oppbevarer ølet vårt kaldt, og at vi stort sett drikker det relativt fort. Og der må bryggeriene forholde seg til ei helt anna virkelighet.

Nå finnes det riktignok en gjeng ihuga hjemmebryggere som sverger til LODO-brygging (Low Dissolved Oxygen). De fokuserer på brygging av bayersk helles, og mener at sjøl svært små mengder oksygen ødelegger den subtile maltsmaken dette ølet skal ha. Jeg skal ikke si at de ikke oppnår noe, og de baserer seg på grundig forskning, men det de driver med, er såpass krevende at det er lite fristende å prøve. Og det er ei sånn alt eller ingenting-greie: Effekten er avhengig av ekstrem reduksjon av kontakt med luft. (Og ikke er jeg spesielt glad i helles, heller:).)

Antakelig er det bare ved brygging av lyst øl det eventuelt har noe for seg å tenke på HSA - for oss, i alle fall. Om vi altså overhodet skal gjøre det. Hvis problemet er proporsjonalt med mengden oksygen man får inn i vørteren, vil det jo gi mening å unngå de verste eksessene med plasking.


Tror nok at all jobb med å fjerne så mye o2 i alle ledd i alle prosesser har noe for seg, men akkurat HSA er den jeg bryr meg minst om. Uansett hvor mye o2 som kommer i mesken er det svært begrenset pga høy temperatur som gir veldig lave verdier av oppløst o2. Hvis man har et vindu på 1t med 66c før man overfører til kok gi ekstremt lite o2 uansett hvor mye en plasker og herjer.

Fritt fra google sin AI:
  • Løselighet: Ved 66 °C og atmosfærisk trykk vil metningsnivået for oppløst oksygen ligge i området 3–4 mg/l (ppm).


  • Sammenligning: Som referanse er metningsverdien ved 20 °C ca. 9 mg/l, og ved 0 °C ca. 14,6 mg/l.
    ScienceDirect.comScienceDirect.com +
  • Oksygeninnhold: Ved 100 °C er oksygenmetningen 0 mg/L

Likeledes, bare med enda mindre tall for skyllevann. Alt av o2 som blir med i mesken forsvinner ganske raskt når man overfører til kok. Mulig jeg har misforstått noe her, men temperaturen i mesken gir ekstremt lite rom for å oksidere noe som helst. Og som mye annet er oksidering en funksjon av tid og temperatur. Når tiden er kort og temperaturen høy blir resultatet i mitt hode ett ikke-problem.

I de store bryggeriers verden er problemet av en annen skala. Der er de voldsomme kreftene en bruker til overføring, stort potensielt areal som blir utsattt for o2, osv som er det store problemet. Det løses typisk med lukkede overføringer. Meskeprosessen i et større bryggeri er også ganske voldsom mtp røring og skylling for å få meskeeffektiviteten så høy som mulig. Men igjen, mengden O2 som potensielt kan tilføres væske som holder så høye temperaturer, vi mesker stort sett på 67c der hvor jeg jobber, er svært liten.

Altså er konklusjonen, av det jeg har lest, at så lenge man ikke er idiot i overføringen av vørter og under rør i meski er det lite å bry seg om. Og det tror jeg faktisk er det samme som du mener @Finn Berger ?

Nonenal er en av de verste usmakene å trene seg opp på da den er så lik "vanlig" oksidering at det ikke er godt å skille dem fra hverandre, men har aldri notert meg hverken oksidert eller nonenal på de labsmakingene jeg har vært med på, begynner å bli en del :) :beermug:
 
Tilbake
Topp