Innan de andre har fått henta malingsvispen eller montert brusesteinen, og klargjer for starsanrunde, har me andre ferdigrista karet og er klar for tilsetting av gjær.
Vel, no syner fleire forsøk at risting er særs effektivt. Dette har det også vore ei rekke artiklar om på ulike nettstadar dei siste åra, men det er klart; bryggemiljøet lir av utstyrshoarding. Ei av dei få linkane om emnet eg framleis har lagra er http://www.brewangels.com/Beerformation/AerationMethods.pdf.
Jeg sa aldri at risting var ineffektivt, men du kan riste til krampa tar deg - uansett er det ikke mer enn ca. 20% oksygen i den luften du rister inn. At jeg tilsetter rent oksygen i min vørter har fint lite med utstyrshoarding å gjøre, det har med søken etter det beste mulige ølet, og de ~600 kronene jeg betalte for det utstyret syns jeg er småtterier i det store og hele.
For ale uten alt for høy OG, så er det vel helt greit med risting/vanlig luft. Det er vel spesielt for brygg med høyere OG og lagerøl fordelene med O2 virkelig begynner å melde seg?
Går det ikke en slags grense på 1.064? Jeg har ihvertfall sett det som skillet for "higher gravity beers" før, uten at jeg vet helt hvor det kommer fra.
Innan de andre har fått henta malingsvispen eller montert brusesteinen, og klargjer for starsanrunde, har me andre ferdigrista karet og er klar for tilsetting av gjær.
Pfff. Malingsvispen ligger klar (Brukes selvsagt aldri til noe annet) og skal bare sprayes litt med Star-san. Å hente drillen tar 10-15 sekund, schmukk på med vispen, så er alt klart. Jeg er i full gang med å lage et tjukt skumlag på kortere tid enn jeg tidligere brukte på å finne en god stilling for å riste dunken.
Går det ikke en slags grense på 1.064? Jeg har ihvertfall sett det som skillet for "higher gravity beers" før, uten at jeg vet helt hvor det kommer fra.
Fra spøk til alvor så er det selvfølgelig som TorsteinO påpeker at jo større øl som skal brygges jo større behov for mer O2 i vørteren, og at man får øl selv om man "bare" rister blir jo bevist daglig verden over (mine første batcher klarte seg i hvert fall utmerket). Mitt syn på saken, og årsaken til at jeg kjøpte utstyr for å tilføre ren O2, er at det gir meg en trygghet om at jeg tilrettelegger forholdene så godt som mulig for gjæren - for det har mye mer erfarne bryggere enn meg sagt at etter deres erfaring gir det beste ølet. Jeg er personlig en mye større tilhenger av å høre på erfaringene til folk som Gahr, Jamil, Chris White og John Palmer, enn linker til mer eller mindre profesjonelt utførte eksperimenter og studies. Hver mann sin smak I guess.
Det er i grunnen akkurat samme diskusjon som hvorvidt man skal rehydrere tørrgjær eller ikke: får du høyst sannsynlig øl uansett? Ja. Er det optimal tilretteleggelse av forholdene for gjæren? Nei.
For all del, det var en spøk fra min side Humret for meg selv når jeg så for meg gjær som oppdaget at den var pitchet i et 1.064 miljø (men forespeilet at det skulle være 1.063) og umiddelbart gikk ut i protest...
Du får enormt med skum - hvilket såvidt jeg forstår betyr mindre skum i glasset.
Jeg brukte det en stund. Syntes etter hvert det ble mye styr og søl. Men hovedinnvendingen min er at du skal være sabla stø på hånda for ikke å kjøre vispen inn i sidene i dunken, og få riper- og sånne riper er visst favorittilholdsstedet til ondsinnede mikroorganismer som du ikke vil ha i ølet ditt. Jeg overveier hardt nå å bytte ut et par av dunkene mine.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å tilpasse innholdet, skreddersy din opplevelse og holde deg innlogget dersom du registrerer deg.
Ved å fortsette og bruke dette nettstedet, samtykker du i bruken av informasjonskapsler.