Stig Aa.
Norbrygg-medlem
Var på Bergen ølfestival i helgen, og da fikk jeg igjen bekreftet at britisk øl er helt ut. Av de 35 bryggeriene (som igjen stilte med 4-8 ulike øl) fant jeg ett britisk øl, en bitter. Mulig det var noen andre, men jeg kunne ikke finne dem. Ellers var det amerikanske varianter av ymse øl, samt en del belgisk (og litt annet, da). Det samme gjenspeiler seg på ølutvalget på polet og dels på forumet her. Ikke misforstå, jeg elsker også amerikansk og belgisk øl, men syns det er rart.
Brygget for ikke lenge siden en ESB, og syns det var helt fortreffelig med en øl uten mengder med citrushumle eller belgisk gjær. Tenkte dermed å kjøre en britisk periode, men syns det er mye mindre opdatert litteratur på dette enn på andre ølsorter.
Uten å være en ølekspert, syns jeg også at typedefinisjonene på britisk øl er rarere enn andre ølsorter: Feks denne porter/stout-diskusjonen som er vanskelig å bli klok på (samme øl kalles henholdsvis det det ene eller det andre om den er på fat eller flaske), og Bitter (som ikker er særlig bitter) deles opp i ulike typer og en britisk pale ale er vanskelig å definere (det nærmeste er vel en ESB?). Jeg får inntrykk av at britisk ølkultur handler delvis mer om stemningen og pubben, enn en klar og felles fortsåelsesramme. Uten at det nødvendigvis er feil.
Usikker på hva jeg vil med dette, er vel mer en refleksjon og en undring over at britisk øl så og si er fraværende der man drikker og snakker om øl. Nu til dags.
Korrigere meg om jeg tar feil.
Brygget for ikke lenge siden en ESB, og syns det var helt fortreffelig med en øl uten mengder med citrushumle eller belgisk gjær. Tenkte dermed å kjøre en britisk periode, men syns det er mye mindre opdatert litteratur på dette enn på andre ølsorter.
Uten å være en ølekspert, syns jeg også at typedefinisjonene på britisk øl er rarere enn andre ølsorter: Feks denne porter/stout-diskusjonen som er vanskelig å bli klok på (samme øl kalles henholdsvis det det ene eller det andre om den er på fat eller flaske), og Bitter (som ikker er særlig bitter) deles opp i ulike typer og en britisk pale ale er vanskelig å definere (det nærmeste er vel en ESB?). Jeg får inntrykk av at britisk ølkultur handler delvis mer om stemningen og pubben, enn en klar og felles fortsåelsesramme. Uten at det nødvendigvis er feil.
Usikker på hva jeg vil med dette, er vel mer en refleksjon og en undring over at britisk øl så og si er fraværende der man drikker og snakker om øl. Nu til dags.
Korrigere meg om jeg tar feil.