Britisk øl - helt ut?

Stig Aa.

Norbrygg-medlem
Var på Bergen ølfestival i helgen, og da fikk jeg igjen bekreftet at britisk øl er helt ut. Av de 35 bryggeriene (som igjen stilte med 4-8 ulike øl) fant jeg ett britisk øl, en bitter. Mulig det var noen andre, men jeg kunne ikke finne dem. Ellers var det amerikanske varianter av ymse øl, samt en del belgisk (og litt annet, da). Det samme gjenspeiler seg på ølutvalget på polet og dels på forumet her. Ikke misforstå, jeg elsker også amerikansk og belgisk øl, men syns det er rart.

Brygget for ikke lenge siden en ESB, og syns det var helt fortreffelig med en øl uten mengder med citrushumle eller belgisk gjær. Tenkte dermed å kjøre en britisk periode, men syns det er mye mindre opdatert litteratur på dette enn på andre ølsorter.

Uten å være en ølekspert, syns jeg også at typedefinisjonene på britisk øl er rarere enn andre ølsorter: Feks denne porter/stout-diskusjonen som er vanskelig å bli klok på (samme øl kalles henholdsvis det det ene eller det andre om den er på fat eller flaske), og Bitter (som ikker er særlig bitter) deles opp i ulike typer og en britisk pale ale er vanskelig å definere (det nærmeste er vel en ESB?). Jeg får inntrykk av at britisk ølkultur handler delvis mer om stemningen og pubben, enn en klar og felles fortsåelsesramme. Uten at det nødvendigvis er feil.

Usikker på hva jeg vil med dette, er vel mer en refleksjon og en undring over at britisk øl så og si er fraværende der man drikker og snakker om øl. Nu til dags.

Korrigere meg om jeg tar feil.
 
Vi var faktisk på leit etter ESB på festivalen fordi vi ønsket å smake noen varianter for å se spennvidden. Vi sliter nemlig selv med å lage ESB som blir skikkelig god.

Vi fant én! En med tang og Tyinnbær (tror jeg det var) hos Austmann. Den var forresten ganske god.

Men, ja ... Vanskelig å oppdrive, ja :)
 
Jeg sitter på flyet tilbake fra en langhelg i Skottland. Har drukket mange veldig gode malt-drevne øl og har fått skikkelig sansen for britisk bryggekunst. Neste på lista er en 4% skotsk karamellisert ale. Utrolig digg.
 
Syns dette har vært tendensen ganske lenge.
Litt dumt at det skal være så vanskelig å oppdrive god britisk øl, både på polet og blant craften.
 
Nå var jo årets festivaløl en engelsk mild, brygget av Lysefjorden...

Og Veholt hadde en mer enn brukbar bitter på tapp hele festivalen.
 
Som forhandler er det spennende å følge hvor fort bryggeinteressene forandrer seg. For tre fire år siden var East Kent Goldings og Fuggles blant de humlesortene det gikk mest av. Selv om folk ikke brukte mer enn 50 g pr brygg. Nå har britiske humlesorter gått helt av mote!
Harald
 
Nå var jo årets festivaløl en engelsk mild, brygget av Lysefjorden...

Og Veholt hadde en mer enn brukbar bitter på tapp hele festivalen.
Må bare innrømme at jeg ikke nådde rundt til alle teltene :) Men 3 britiske øl av over 100 øl totalt ... det var kanskje enda fler? Jeg sitter ikke på den komplette listen.
 
Hmm. Dette er jo som om pizzaentusiaster skulle være ensidig opptatt av amerikansk pizza, mens italiensk "er gått av moten"...
Selv har jeg nesten bare engelsk humle i kjøleskapet.
 
Har kjøpt en del butikkøl i det siste, og av dem er det egentlig bare Fuller's Black Cab Stout som har vært skikkelig god. Det kan jo ha noe å si at folk som skal ha spesialøl kjøper det på polet, og at britisk øl generelt holder seg godt under 4,7%-grensen. Samtidig flommer butikkene over av middelmådig norsk håndverksøl, og man må jo smake seg gjennom alt sammen. Kortreist øl er jo så godt for miljøet.
 
Var på Bergen ølfestival i helgen, og da fikk jeg igjen bekreftet at britisk øl er helt ut. Av de 35 bryggeriene (som igjen stilte med 4-8 ulike øl) fant jeg ett britisk øl, en bitter. Mulig det var noen andre, men jeg kunne ikke finne dem. Ellers var det amerikanske varianter av ymse øl, samt en del belgisk (og litt annet, da). Det samme gjenspeiler seg på ølutvalget på polet og dels på forumet her. Ikke misforstå, jeg elsker også amerikansk og belgisk øl, men syns det er rart.

Brygget for ikke lenge siden en ESB, og syns det var helt fortreffelig med en øl uten mengder med citrushumle eller belgisk gjær. Tenkte dermed å kjøre en britisk periode, men syns det er mye mindre opdatert litteratur på dette enn på andre ølsorter.

Uten å være en ølekspert, syns jeg også at typedefinisjonene på britisk øl er rarere enn andre ølsorter: Feks denne porter/stout-diskusjonen som er vanskelig å bli klok på (samme øl kalles henholdsvis det det ene eller det andre om den er på fat eller flaske), og Bitter (som ikker er særlig bitter) deles opp i ulike typer og en britisk pale ale er vanskelig å definere (det nærmeste er vel en ESB?). Jeg får inntrykk av at britisk ølkultur handler delvis mer om stemningen og pubben, enn en klar og felles fortsåelsesramme. Uten at det nødvendigvis er feil.

Usikker på hva jeg vil med dette, er vel mer en refleksjon og en undring over at britisk øl så og si er fraværende der man drikker og snakker om øl. Nu til dags.

Korrigere meg om jeg tar feil.
Kunne ikke vært mer enig i dine betraktninger. Med det samme: Kan du legge ut oppskrifta på ESB-en? Har prøvd flere ganger å få til et godt britisk-inspirert hjemmebrygg, men ikke lyktes helt så langt.
 
Kunne ikke vært mer enig i dine betraktninger. Med det samme: Kan du legge ut oppskrifta på ESB-en? Har prøvd flere ganger å få til et godt britisk-inspirert hjemmebrygg, men ikke lyktes helt så langt.
Jeg laget nylig en Spitfire ESB klone som ble riktig så god. Her er oppskriften om du er interessert:

Batch størrelse: 22 liter

MALT
Maris Otter Pale 3,9 kg
Dark Crystal (Fawcett) 0,4 kg
Torrified Wheat 0,4 kg
Amber 0,25 kg

HUMLE
Target 28 g (60 min)
East Kent Golding 14 g (15 min)
Fuggle (UK) 14 g (15 min)
East Kent Golding 14 g (1 min)

GJÆR
WL – Burton Ale yeast (WLP023)

Koketid 60 min
Meshtemp 65 i 60 min.
 
Britiske øl er digg.

En liten digresjon: Når jeg var i Manchester sist la jeg merke til at de fleste tradisjonelle pubene i beste fall var halvfulle. Brewdog-puben som låg rett ved hotellet var stappfull til alle døgnets tider. Brewdog bruker mye stillehavs/ amerikanske humler og har ikke så mange tradisjonelle britiske øl i porteføljen.
 
Britiske øl er digg.

En liten digresjon: Når jeg var i Manchester sist la jeg merke til at de fleste tradisjonelle pubene i beste fall var halvfulle. Brewdog-puben som låg rett ved hotellet var stappfull til alle døgnets tider. Brewdog bruker mye stillehavs/ amerikanske humler og har ikke så mange tradisjonelle britiske øl i porteføljen.
Interessant. Da jeg var i Edinburgh sist (i desember, riktig nok), var situasjonen motsatt. De tradisjonelle pubene, med real ales i ymse varianter, var godt besøkt, mens BrewDog-pubens besøkstall da vi var innom var like stusselig som innredningen av puben. Atmosfære og interiør på puben/baren er i mine øyne minst like viktig som det å ha de aller hippeste øltypene tilgjengelig.
 
Tilbake
Topp