Bønder fôrer gjerne med mask og annet bryggeavfall, hvis de får tak i rasjonelle mengder, og det finnes mange artikler om dette på nett. F.eks denne fra avisa Driva 2. oktober 2015
http://www.driva.no/_incoming/2015/10/02/Bygger-gigantfjøs-11639887.ece
– Derfor har jeg valgt å kjøre så enkelt som mulig. Alle dyra får samme fôr, en miks av silo og mask, bryggeriavfall som jeg får fra Austmann og To tårn i Trondheim, forteller han.
Nå får han tre-fire tonn bryggeriavfall i uka, men seinere skal dette økes til ti tonn i uka. Dette gjør at han ikke trenger å importere kraftfôr, protein fra Brasil, i det hele tatt.
– Dette er suverent formiddel, her får dyra det de trenger av protein. Protein og ølgjær er godt for magen, og jeg blander også inn sukkerroer for å opprettholde energinivået.
For å sammenligne næringsverdien av bygg og mask, kan man se på megajoule omsettlig energi, dvs den energien i husdyrfôret som er tilgjengelig for dyrets energiomsetning etter at energitapet i gjødsel, urin og gjæringsgasser er tatt hensyn til.
Bygg av middels kvalitet har 13 MJ omsettelig energi pr kg tørrstoff, mens mask har 11 MJ omsettelig energi pr kg tørrstoff hos drøvtyggere. Ville dyr som på vinteren beiter bark, kvist og knopper er vant til mindre konsentrert fôr enn mask, f.eks har tørka fjellbjørk bare 9,3 MJ o.e. pr kg TS. Ubehandla halm blir regna for å ha negativ OE, og den blir derfor behandla med ammoniakk eller lut for å øke fordøyeligheten til 8,7 MJ o.e./kg TS. Kilde:
http://statisk.umb.no/iha/fortabell/index.php
På bakgrunn av dette er det ikke noe i veien for å legge ut mask f.eks til rådyr, bortsett fra at det like gjerne kan bli mat for grevling og rotter.