De får en helt fantastisk bæsj, om ikke annet!I forhold til volum, er dette ikke bra for dyr, særlig ikke om vinteren hvor næring er vanskelig å finne. De fyller da opp vommen med fiber som kun inneholder litt sukker, ingen stivelse og altfor lite proteiner per kg.
Enkelte dyr spiser det trolig pga det lille sukkeret som vi ikke har skylt ut.
Informativt innlegg, men jeg stusser på uttalelsen til bonden om at kyrne har godt av ølgjær. Masket "produseres" og utskilles jo før gjær tilsettes.Bønder fôrer gjerne med mask og annet bryggeavfall, hvis de får tak i rasjonelle mengder, og det finnes mange artikler om dette på nett. F.eks denne fra avisa Driva 2. oktober 2015
http://www.driva.no/_incoming/2015/10/02/Bygger-gigantfjøs-11639887.ece
– Derfor har jeg valgt å kjøre så enkelt som mulig. Alle dyra får samme fôr, en miks av silo og mask, bryggeriavfall som jeg får fra Austmann og To tårn i Trondheim, forteller han.
Nå får han tre-fire tonn bryggeriavfall i uka, men seinere skal dette økes til ti tonn i uka. Dette gjør at han ikke trenger å importere kraftfôr, protein fra Brasil, i det hele tatt.
– Dette er suverent formiddel, her får dyra det de trenger av protein. Protein og ølgjær er godt for magen, og jeg blander også inn sukkerroer for å opprettholde energinivået.
For å sammenligne næringsverdien av bygg og mask, kan man se på megajoule omsettlig energi, dvs den energien i husdyrfôret som er tilgjengelig for dyrets energiomsetning etter at energitapet i gjødsel, urin og gjæringsgasser er tatt hensyn til.
Bygg av middels kvalitet har 13 MJ omsettelig energi pr kg tørrstoff, mens mask har 11 MJ omsettelig energi pr kg tørrstoff hos drøvtyggere. Ville dyr som på vinteren beiter bark, kvist og knopper er vant til mindre konsentrert fôr enn mask, f.eks har tørka fjellbjørk bare 9,3 MJ o.e. pr kg TS. Ubehandla halm blir regna for å ha negativ OE, og den blir derfor behandla med ammoniakk eller lut for å øke fordøyeligheten til 8,7 MJ o.e./kg TS. Kilde: http://statisk.umb.no/iha/fortabell/index.php
På bakgrunn av dette er det ikke noe i veien for å legge ut mask f.eks til rådyr, bortsett fra at det like gjerne kan bli mat for grevling og rotter.
Hvordan gjør du det i praksis?Lager biodiesel av masken jeg. Får meg frem og tilbake til jobben med minimal miljøbelastning. Har noen assistenter som henter mask (hver onsdag morgen) og bistår litt i prosessen.
Putter masken i biologisk nedbrytbare poser (grønne), knyter dobbel knute (viktig!) og plasserer dem i en grå oppsamlingsbeholder ved garasjen. Så går resten av seg selv til sjåføren dukker opp nedenfor huset for å hente meg (og noen til som vil være med). Superenkelt!Hvordan gjør du det i praksis?
Hehe, skjønner...Putter masken i biologisk nedbrytbare poser (grønne), knyter dobbel knute (viktig!) og plasserer dem i en grå oppsamlingsbeholder ved garasjen. Så går resten av seg selv til sjåføren dukker opp nedenfor huset for å hente meg (og noen til som vil være med). Superenkelt!![]()
Jeg er veldig glad i å lage brød, og baker med egenprodusert surdeig for gjæring. Å lage toast med dette brødet etter tre til fire dager er bare helt himmelsk.
Grunnoppskrift og metode for surdeigsstarter:
1. Dag 1: Bland like deler mel og vann i en tett beholder. La oss si 2 dl mel og 2 dl vann og en spiseskje med salt. Jeg benytter som oftest hvetemel.
2. Dag 2-4: Tilsett 0.5 dl mel og 0.5 dl vann.
3. Du skal nå begynne å se bobler og gjæring i blandingen.
4. Dag 6-8: Ta vekk halvparten av surdeigen og tilsett like mye nytt mel og vann.
Du kan nå sette den i kjøleskapet. Når du skal et brød bruker du ca. halvparten av surdeigen og tilsetter nytt mel og vann slik som i step 4.
Det holder å mate surdeigen en gang i uken når gjæringen først har startet.
Jeg vet at det høres ut som mye jobb, men det krever ikke særlig mye tid og innsats. Belønningen er himmelsk.
Dette må da være reinspikka tull......her er det fest hele vinteren når jeg doserer ut noe mesk til fugler og dyrene rundt meg. Altfor mye vranglære her på forumet etter hvert.I forhold til volum, er dette ikke bra for dyr, særlig ikke om vinteren hvor næring er vanskelig å finne. De fyller da opp vommen med fiber som kun inneholder litt sukker, ingen stivelse og altfor lite proteiner per kg.
Enkelte dyr spiser det trolig pga det lille sukkeret som vi ikke har skylt ut.