Brygge NEIPA for første gang, noe spesielt en må gjøre?

Brygget denne på onsdag, når anbefales det å tilsette første tørrhuming med Verdant for å få biotransformation? Hvor skal SG ligge? Startet på 1.062.
Har aldri målt SG. Pleier bare å tilsette når stormgjæringen begynner å avta på dag 3-4. Har også benyttet anledningen til å topphøste Verdant samtidig. Den danner et tykt skum, og det er ikke noe fare for ar ølet blir skadet av oksygen på dette stadiet.
 
Ulempen med å brygge sammen med en hjelpsom far.
"Hei. Siden de første tørrhumlene skulle opp i etter 2-3 dager, slapp de jeg de ned i dag, vi reiser bort i helga. :)"

Jeg fortalte han på onsdag at han ikke trengte å bry seg, jeg skulle tørrhumle selv :rolleyes:. Ja, ja går sikkert fint det også.
 
Ulempen med å brygge sammen med en hjelpsom:p. far.
"Hei. Siden de første tørrhumlene skulle opp i etter 2-3 dager, slapp de jeg de ned i dag, vi reiser bort i helga. :)"

Jeg fortalte han på onsdag at han ikke trengte å bry seg, jeg skulle tørrhumle selv :rolleyes:. Ja, ja går sikkert fint det også.
Du skulle kjørt strategien til min yngstemann. Han fikk sparka meg i gang med å brygge, og så trakk han seg tilbake og overlot til meg å forsyne ham med øl:p.
 
Du skulle kjørt strategien til min yngstemann. Han fikk sparka meg i gang med å brygge, og så trakk han seg tilbake og overlot til meg å forsyne ham med øl:p.
Min far er ikke så veldig nøye på ting. Han begynte å brygge, ølet har ikke vært spesielt godt før jeg begynte å stille høyere krav ;)

Forøvrig hadde med gjort klart 2 humleposer med magneter merket tydelig 1 og 2. Mon tro om begge skal slippes ned i ølet samtidig. Det kan jo ikke bety det.

Han slapp opp i begge o_O. Blir ikke helt ølet jeg hadde planlagt. Lover meg selv å ikke kjefte, han mener det jo godt :rolleyes:.
 
Har nå stått 5 dager til gjæring og 3 dager med tørrhumle. Gjæring begynner å nærme seg ferdig (74% utgjæring). Knappe 80% er vel forventet på Verdant? Grunnet surret fra gamlingen tenker jeg å flaske så snart som mulig, så snart SG har vært stabil 2-3 dager blir det flasking.
 
Har nå stått 5 dager til gjæring og 3 dager med tørrhumle. Gjæring begynner å nærme seg ferdig (74% utgjæring). Knappe 80% er vel forventet på Verdant? Grunnet surret fra gamlingen tenker jeg å flaske så snart som mulig, så snart SG har vært stabil 2-3 dager blir det flasking.
Det var flink gjær! (- og brygger;).) Høres bra ut, det der.

Hvor gammel er "gamlingen":)?
 
Nå håper jeg gjæringen er ferdig. 83%. Forøvrig er forventningene senket betraktelig. Det som tidligere var lovende har nå en alkoholsmak jeg ikke likte. Samt at humle er kanskje ikke er så framtredende og den virket også tørrere enn ønsket. Usikker som på om den riktige munnfølelsen er tilstede.

Men øl det var det. Gir det et par dager og håper gjæring er helt ferdig.
 
Nå håper jeg gjæringen er ferdig. 83%. Forøvrig er forventningene senket betraktelig. Det som tidligere var lovende har nå en alkoholsmak jeg ikke likte. Samt at humle er kanskje ikke er så framtredende og den virket også tørrere enn ønsket. Usikker som på om den riktige munnfølelsen er tilstede.

Men øl det var det. Gir det et par dager og håper gjæring er helt ferdig.
Det var jo ei trist utvikling. Kan være etylacetat du kjenner som alkohol: https://beerandbrewing.com/dictionary/O1rjQz3DYu/ Det kan passe, siden det er en ester, og estere utvikles seinere i prosessen.
 
Karboneringstest av NEIPA/ IPA oppskriften jeg viste til tidligere. Columbus på varmside, primært Yellow Sub i tørrhumle, litt Columbus.

Karbonering forsvinner raskt, ikke at det er et stort problem her. Fin sitrusaroma, uten at jeg blir slått i bakken. Smaken er veldig dank, med citrus, litt tropisk. Forsiktig krydret. Noe banan, ikke uventet siden jeg ikke klarte å kjøle langt nok ned, og jeg puttet i gjæren på 23°C. Litt alkoholsting. Fin semi-fyldig munnfølelse.

Splittet vørter i 2 kar. Ett ble tørrhumlet med Yellow Sub. Det andre med Amarillo, har litt større forhåpninger til Amarillo-varianten.

Det er et stykke til Salikatt-nivå. Men defintivt mer lovende enn jeg fryktet. Tenker dette er godt nok til at jeg sender inn til Oslo-mesterskapet. Greit å få trenede dommere til å identifisere usmaker jeg ikke klarer selv.

f0788fe85f9644f580ee1d0c75374c93_raw.jpg
 
Resizer_16306954217620.jpg

Etter 3 uker begynner oksidering å komme fram. Synd, men jeg visste jo risikoen.
Men har fått bekreftet at dette er en god grunnoppskrift.

Ved flasking gjorde jeg følgende. Alt er gjort uten CO2, som jeg ikke har.
1. Tappet direkte fra primær gjæring, etter 10 dagers gjæring.
2. Brukte tappestav direkte på kran.
3. Karbonerte pr flaske 0.33L med 2g sukker.
4. Tok det rolig i starten for å minimere bevegelse.
5. Fylte øl til det var 1-2cm igjen.
6. Korket umiddelbart.

Forslag til hva jeg kan gjøre anderledes neste gang?

Om noen bor i Haugesunds området og ønsker ei flaske og to før dette blir udrikkelig grums gi beskjed.
 
Vis vedlegget 53436

Etter 3 uker begynner oksidering å komme fram. Synd, men jeg visste jo risikoen.
Men har fått bekreftet at dette er en god grunnoppskrift.

Ved flasking gjorde jeg følgende. Alt er gjort uten CO2, som jeg ikke har.
1. Tappet direkte fra primær gjæring, etter 10 dagers gjæring.
2. Brukte tappestav direkte på kran.
3. Karbonerte pr flaske 0.33L med 2g sukker.
4. Tok det rolig i starten for å minimere bevegelse.
5. Fylte øl til det var 1-2cm igjen.
6. Korket umiddelbart.

Forslag til hva jeg kan gjøre anderledes neste gang?

Om noen bor i Haugesunds området og ønsker ei flaske og to før dette blir udrikkelig grums gi beskjed.
Screenshot_20210903-232317_Gallery.jpg
Jeg synes fargen er enda mørkere på ølet fra den flasken jeg fikk fra deg.

Som nevnt på pm, kan alternativet være enten å tappe flasken full @Finn Berger style, dvs å fylle også flaskehalsen med øl, eller å gå for fat?
 
Vis vedlegget 53439
Jeg synes fargen er enda mørkere på ølet fra den flasken jeg fikk fra deg.

Som nevnt på pm, kan alternativet være enten å tappe flasken full @Finn Berger style, dvs å fylle også flaskehalsen med øl, eller å gå for fat?
Det ser enda mørkere ut hos deg ja. Det kan være lyset, men med tanke på omgivelsene vil jeg tro at forskjellen faktisk er enda litt større. Kan postgang ha framskyndet oksidering? Uansett har jeg annonsert til venner at det bare å plukke opp gratis øl i morgen. Best å få det unna før det blir enda verre.

Neste gang prøver jeg 100% full flaskehals.
 
Det ser enda mørkere ut hos deg ja. Det kan være lyset, men med tanke på omgivelsene vil jeg tro at forskjellen faktisk er enda litt større. Kan postgang ha framskyndet oksidering? Uansett har jeg annonsert til venner at det bare å plukke opp gratis øl i morgen. Best å få det unna før det blir enda verre.

Neste gang prøver jeg 100% full flaskehals.
Du får også kjøpt oksygenabsorberende korker. Vet ikke hvor effektivt det er. Bruker det selv da jeg tenker at det kan da ikke skade …
 
Vis vedlegget 53436

Etter 3 uker begynner oksidering å komme fram. Synd, men jeg visste jo risikoen.
Men har fått bekreftet at dette er en god grunnoppskrift.

Ved flasking gjorde jeg følgende. Alt er gjort uten CO2, som jeg ikke har.
1. Tappet direkte fra primær gjæring, etter 10 dagers gjæring.
2. Brukte tappestav direkte på kran.
3. Karbonerte pr flaske 0.33L med 2g sukker.
4. Tok det rolig i starten for å minimere bevegelse.
5. Fylte øl til det var 1-2cm igjen.
6. Korket umiddelbart.

Forslag til hva jeg kan gjøre anderledes neste gang?

Om noen bor i Haugesunds området og ønsker ei flaske og to før dette blir udrikkelig grums gi beskjed.
Det var altså 1-2 cm frirom igjen da du korka?

Mulig det er nok til at det går galt over tid. Jeg har så å si ikke frirom igjen i det hele tatt, og jeg opplever ikke fargeforandring over tid. Nå har jeg skjerma ølet mot oksygen i alle ledd bortsett fra akkurat kontakten med luft i flaska under tappinga, men jeg mener at jeg ikke opplevde at ølet endra seg før, heller, da jeg ikke brukte CO2.

Grunnen til at jeg kan si at jeg ikke opplever fargeforandring, er at jeg bruker den samme oppskrifta hver gang jeg brygger NEIPA, og jeg har sjekka tre måneder gammelt øl mot ferskt uten å se forskjell. (Ølet mitt er forøvrig ikke ultralyst. Jeg bruker noe malt med litt farge - fordi jeg liker det:).)

Noe du kan prøve, er PET-flasker. Da blir det så å si null luft igjen under korken når du klemmer den ut før du skrur til.

Kjenner du noe på smaken, forresten? Det er jo ikke sikkert det blir udrikkelig grums sjøl om ølet mørkner noe:).
 
Brygget denne på onsdag, når anbefales det å tilsette første tørrhuming med Verdant for å få biotransformation? Hvor skal SG ligge? Startet på 1.062.
Ikke at det er noe argument mot å prøve å få biotransformert stoffer fra tørrhumla, men du får vel uansett biotransformasjon av det som er ekstrahert under kok/wp?

Jeg har lurt litt på det der. Men det er mulig at såpass mye skrubbes ut sammen med CO2 under stromgjæringa at det trengs påfyll:).
 
Du får også kjøpt oksygenabsorberende korker. Vet ikke hvor effektivt det er. Bruker det selv da jeg tenker at det kan da ikke skade …
Jeg veit ikke hvordan de fungerer. Hvis de kjapt tar opp oksygenet fra frirommet, burde de jo være effektive. Jeg har alltid tenkt at de brukes for å ta opp det som langsomt siver inn over tid, og at de derfor først og fremst er aktuelle å bruke når vi flasker øl som skal lagres ei stund, men der tar jeg kanskje feil?

NEIPA bør jo uansett drikkes relativt raskt om en skal få fullt utbytte av fersk humlearoma, så problemet med diffusjon gjennom korken har jeg ikke tenkt på som noe jeg behøver å bekymre meg for. Jeg mistenker at det er oksygenet i frirommet under korken som er viktigst. Det ligger jo der og tas opp over tid.

Det er i alle fall to sider ved problematikken rundt oksygenpåvirkning under tapping og lagring:
- Hvor raskt tas oksygen opp fra lufta ved temperaturer rundt 20 grader?
- Hvor raskt foregår de ødeleggende prosessene?

Det første spørsmålet har jeg ikke klart å finne noe svar på, men jeg veit at det er viktig å redusere bevegelsen i overflata mest mulig. Da trur jeg at du ikke får absorbert nevneverdige mengder dersom kontakttida er relativt kort.

Til det andre: George Fix sier dette i Principles of Brewing Science, s. 130: "Hot-side aeration is fundamentally different because of the speed of the redox reactions that occur at elevated temperatures. For example, introducing 1 ml of oxygen per liter of wort at 70C will start reactions that consume the free oxygen in seconds, ... . Doing the same for wort at 20C will have virtually no effect. The free oxygen will remain an inert gas for days and, in practical brewing situations, will either be consumed by yeasts or removed by CO2 evolution during fermentation before it can oxidize wort constituents."

Konklusjonen min er at så lenge gjæren er aktiv, og vi gjør det vi kan for å redusere luftkontakta innafor rimelige grenser, så trenger vi ikke være veldig engstelige for kontakt med luft. Problemet oppstår dersom ølet er i kontakt med luft over tid uten at det foregår gjæraktivitet som kan håndtere oksygenet som da etter hvert vil absorberes.

En mulig følge av det, er at det er tryggere å flaske direkte fra gjæringskaret (eventuelt via omstikkingskar, sjølsagt, og uten å kjølekræsje og/eller klarne ølet med gelatin, eventuelt filtrere), enn å flaske øl som har stått på fat og har blitt behandla etter alle kunstens regler slik at det ikke lenger er aktiv gjær til stede. Flasker du øl fra fat kan det altså være en god ide å bruke litt metabisulfitt. (Som du ikke bør bruke hvis det er aktiv gjær i ølet, fordi du da fort får produsert tvilsomme svovelforbindelser:).)

Men effekten av å bruke oksygenabsorberende korker er et interessant tema. Mye mulig det kan være ei løsning dersom de kjapt håndterer oksygenet i et eventuelt fritom under korken.
 
Jeg veit ikke hvordan de fungerer. Hvis de kjapt tar opp oksygenet fra frirommet, burde de jo være effektive. Jeg har alltid tenkt at de brukes for å ta opp det som langsomt siver inn over tid, og at de derfor først og fremst er aktuelle å bruke når vi flasker øl som skal lagres ei stund, men der tar jeg kanskje feil?

NEIPA bør jo uansett drikkes relativt raskt om en skal få fullt utbytte av fersk humlearoma, så problemet med diffusjon gjennom korken har jeg ikke tenkt på som noe jeg behøver å bekymre meg for. Jeg mistenker at det er oksygenet i frirommet under korken som er viktigst. Det ligger jo der og tas opp over tid.

Det er i alle fall to sider ved problematikken rundt oksygenpåvirkning under tapping og lagring:
- Hvor raskt tas oksygen opp fra lufta ved temperaturer rundt 20 grader?
- Hvor raskt foregår de ødeleggende prosessene?

Det første spørsmålet har jeg ikke klart å finne noe svar på, men jeg veit at det er viktig å redusere bevegelsen i overflata mest mulig. Da trur jeg at du ikke får absorbert nevneverdige mengder dersom kontakttida er relativt kort.

Til det andre: George Fix sier dette i Principles of Brewing Science, s. 130: "Hot-side aeration is fundamentally different because of the speed of the redox reactions that occur at elevated temperatures. For example, introducing 1 ml of oxygen per liter of wort at 70C will start reactions that consume the free oxygen in seconds, ... . Doing the same for wort at 20C will have virtually no effect. The free oxygen will remain an inert gas for days and, in practical brewing situations, will either be consumed by yeasts or removed by CO2 evolution during fermentation before it can oxidize wort constituents."

Konklusjonen min er at så lenge gjæren er aktiv, og vi gjør det vi kan for å redusere luftkontakta innafor rimelige grenser, så trenger vi ikke være veldig engstelige for kontakt med luft. Problemet oppstår dersom ølet er i kontakt med luft over tid uten at det foregår gjæraktivitet som kan håndtere oksygenet som da etter hvert vil absorberes.

En mulig følge av det, er at det er tryggere å flaske direkte fra gjæringskaret (eventuelt via omstikkingskar, sjølsagt, og uten å kjølekræsje og/eller klarne ølet med gelatin, eventuelt filtrere), enn å flaske øl som har stått på fat og har blitt behandla etter alle kunstens regler slik at det ikke lenger er aktiv gjær til stede. Flasker du øl fra fat kan det altså være en god ide å bruke litt metabisulfitt. (Som du ikke bør bruke hvis det er aktiv gjær i ølet, fordi du da fort får produsert tvilsomme svovelforbindelser:).)

Men effekten av å bruke oksygenabsorberende korker er et interessant tema. Mye mulig det kan være ei løsning dersom de kjapt håndterer oksygenet i et eventuelt fritom under korken.
Korkens absorberende effekt aktiviseres jo når den fuktes. Så først da begynner den å virke. Jeg tenker da at den naturlig nok er mest effektiv i starten, og at effekten avtar over tid. For meg en naturlig tanke, men kanskje feil? Har faktisk ikke tenkt tanken en gang at den skal hjelpe på innsig. Jeg har ølet på fat og flasker og korker på skum bare en sjelden gang etter behov. Drakk en wiener som hadde blitt stående i drøyt edit: 9 mnd nå i sommer, og den var nesten like fin. Har ikke prøvd noe utover det …
 
Sist redigert:
Korkens absorberende effekt aktiviseres jo når den fuktes. Så først da begynner den å virke. Jeg tenker da at den naturlig nok er mest effektiv i starten, og at effekten avtar over tid. For meg en naturlig tanke, men kanskje feil? Har faktisk ikke tenkt tanken en gang at den skal hjelpe på innsig. Jeg har ølet på fat og flasker og korker på skum bare en sjelden gang etter behov. Drakk en wiener som hadde blitt stående i drøyt edit: 9 mnd nå i sommer, og den var nesten like fin. Har ikke prøvd noe utover det …
Dette burde være enkelt for de som flasker å sjekke. Bruk oksygenabsorberende korker på halvparten av flaskene på noen batcher, og sammenlign over tid over flere batcher …
 
Korkens absorberende effekt aktiviseres jo når den fuktes. Så først da begynner den å virke. Jeg tenker da at den naturlig nok er mest effektiv i starten, og at effekten avtar over tid. For meg en naturlig tanke, men kanskje feil? Har faktisk ikke tenkt tanken en gang at den skal hjelpe på innsig. Jeg har ølet på fat og flasker og korker på skum bare en sjelden gang etter behov. Drakk en wiener som hadde blitt stående i drøyt edit: 9 mnd nå i sommer, og den var nesten like fin. Har ikke prøvd noe utover det …
Kan tilføye at den i hele sitt lagringsliv var oppbevart på 2 grader …
 
Tilbake
Topp