Bryggertabber

Prøve kan man ta gjennom gummiproppen med stor sprøyte.
Stor nok til smaksprøve. Tror ikke ølet blir særlig oksidert pga en slik operasjon.
Og vil man ha litt større hull så holder proppen tett uten å trykke den så langt ned at sporet kommer fast i lokket.
Da er den enkel å fjerne.

Men man (kona?) får ikke skiftet parketten så ofte som følge av lekk kran.
Så noen ulemper uten kran må man leve med:)
 
Skjønner ikke helt greia. En hevert/slange fra spøryte må være like ren som en kran. Hvis begge er rene, hvorfor bruke hevert eller sprøyte med slange?
 
Skjønner ikke helt greia. En hevert/slange fra spøryte må være like ren som en kran. Hvis begge er rene, hvorfor bruke hevert eller sprøyte med slange?
Hvis begge er rene, hvorfor bruke kran? ;)

Jeg tenker at en kran er et komplekst hull i det som er en enkel, lukket beholder. Den har øket risiko for lekkasje i forhold til å ikke ha kran, og når man åpner den for å ta prøve, så vil alle deler på vei ut berøres av vørter/øl som i varierende grad er mat for infeksjoner. Når den lukkes igjen, så vil det være flater som hverken er inne i bøtta eller tilgjengelig utenfor for desinfisering som har vært i kontakt med vørteren. Disse flatene representerer for meg en usikkerhet.

Men igjen: Det funker åpenbart. Jeg bare foretrekker gjæringskar uten kran. Jeg er sikker på at de som bruker kran har de samme tankene rundt dette med oksydering for de alternative metodene som jeg har ift infeksjon. Personlig tror jeg det viktigste er at vørteren har kommet ganske langt i gjæringsprosessen mot å bli øl før man måler når det gjelder dette med infeksjoner. Når det meste av sukkeret er gjort om til alkohol, så er det ikke så attraktivt for infeksjoner lenger. Og når det gjelder oksydering, så tror jeg tørrhumling (som er meget populært) er mye, mye mer risikabelt når det gjelder oksydering enn det å lure en pipette rolig ned i ølet gjennom en relaltivt liten åpning for å hente ut en liten prøve.
 
Hvis begge er rene, hvorfor bruke kran? ;)

Jeg tenker at en kran er et komplekst hull i det som er en enkel, lukket beholder. Den har øket risiko for lekkasje i forhold til å ikke ha kran, og når man åpner den for å ta prøve, så vil alle deler på vei ut berøres av vørter/øl som i varierende grad er mat for infeksjoner. Når den lukkes igjen, så vil det være flater som hverken er inne i bøtta eller tilgjengelig utenfor for desinfisering som har vært i kontakt med vørteren. Disse flatene representerer for meg en usikkerhet.

Men igjen: Det funker åpenbart. Jeg bare foretrekker gjæringskar uten kran. Jeg er sikker på at de som bruker kran har de samme tankene rundt dette med oksydering for de alternative metodene som jeg har ift infeksjon. Personlig tror jeg det viktigste er at vørteren har kommet ganske langt i gjæringsprosessen mot å bli øl før man måler når det gjelder dette med infeksjoner. Når det meste av sukkeret er gjort om til alkohol, så er det ikke så attraktivt for infeksjoner lenger. Og når det gjelder oksydering, så tror jeg tørrhumling (som er meget populært) er mye, mye mer risikabelt når det gjelder oksydering enn det å lure en pipette rolig ned i ølet gjennom en relaltivt liten åpning for å hente ut en liten prøve.

id.NB tester aldri øl før tapping. Så kran er kun for di det er enkelt å kome til i kjøleskapet en å rote med ein hevert.


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Jeg var en "no kran" brygger i mange år og det funka det. Så lenge jeg hadde en god hevert som ikke sugde luft. Med for mange episoder med tappeproblemer mht luft humle mm gikk jeg over til kran. Det funker så langt bedre, tapping er mye lettere og med gassretur fra fat til kar så får en lite oksygen med i overføringsfasen. Var selv overrasket over hvor lett kranene kunne rengjøres. Demontering og spyl rent.
 
@Sarge @Finn Berger @Ekornskurken @RETBergen @Miguel

Tagger dere som kom med kommentarer og innspill på min NEIPA som er omtalt tidligere her :)

Ølet fikk navnet Murphys law. Det var ikke nok med at kjølevannet var for varmt slik at gjæren ble pitchet på for høy temperatur, kranen på speidelen datt av før overføring til gjæringstank, defekt kjøleskap og frigjæring på rundt 26 grader med tilhørende rekordrask utgjæring, så gikk selvfølgelig stigerøret tett etter fating. Jeg fikk omsider sørget for å få i det minste en liten flow slik at jeg får tappet fra fatet, selv om det går veeeldig sakte.

Ølet smaker faktisk overaskende godt, og jeg kan ikke si jeg detekterer noen spesielle usmaker (selv om det sikkert er noe grums her). WLP007 er tydligvis en nokså robust gjær, samt at det nok også hjelper godt på at det er ekstreme mengder humle i dette ølet. Uansett, jeg er glad jeg fulgte tipset og ikke dumpet ølet. Det var også første brygget jeg gjorde med den nye Unitanken, så det var om ikke annet en god læringskurve i forhold til ustyret!
 
Apropos oksidering. Jeg overførte en Milkstout til fat i forrige uke. Og gjett hva jeg glemte, siden det var en stund siden sist jeg overførte til fat? o_O

Først i dag kom jeg på det , og purget gjennom CO2 i 10-15 sekunder. Er det fortsatt håp? Eller er sannsynligvis ølet oksidert ganske så bra? Fatet var ganske fullt med en liten luftlomme på 2cm på toppen. Bør jeg kjøre en ny runde med purging i morgenfor sikkerhets skyld?

Fatet er forresten på 8 grader og 0.8 bar, mener det var innenfor, i følge The Handy-Dandy Slow Force Carbonation Chart .
 
Skulle i går ettermiddag ta en liten sjekk på karboneringen på mine 2 fat med Wit (som etter planen skulle konsumeres i mitt bryllup neste helg). Det ene fatet, som sto fremst i kjøleskapet, var tipp topp. Fat nummer to som sto lenger bak i kjøleskapet fikk jeg ingenting ut av. Mistenkte at noe hadde tettet stigerøret, så jeg forsøkte å kjøre litt trykk i øl ut-koblingen. Det skjedde ca. ingenting.

Nysgjerrig på hva dette var for noe, og litt fortvilet, bestemte jeg meg for å forsøke å få opp lokket på fatet. Dette var lettere sagt enn gjort, for når trykket var blødd av kom det bare øl/skum ut sikkerhetsventilen. Forbannet bar jeg faenskapet ut og skrudde av hele sikkerhetsventilen, det ble en flott ølsøyle (og øldusj). Etter at det hadde gushet vel og lenge fikk jeg omsider av lokket. Det var et trist syn. Resterende øl var en stor ølisbit og noe ølslush..

1 fat tapt før bryllupet der altså. Note to self: Følg litt bedre med på temperaturen i kjøleskapet - også når ølet er ferdig gjæret og står til karbonering. Samt ha litt is i magen (pun intended) når øl ikke vil ut av fatet (la stå et døgn til tining og se om det hjelper)...
 
Er det herren selv som gifter seg?

Oh mitt bryllup ja...

Hvor mange kjøleskap tar herren med inn i giftemålet?

Per nå har jeg 4 stk, fordelt på kjeller, uthus og to i bryggerommet. Men til den o store festen får de stå der de er, da medbringes 2 stk Lindr Kontakt 40. Får vel kanskje testkjøre de kommende helg så ikke jeg går på en smell til [emoji23][emoji23][emoji106][emoji38]


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
4 ja, pluss enkelte andre remedier. Jeg er redd statistikken sier dette skal holde hardt! Dog må vi jo få unntaket som bekrefter regelen.

Masse lykke til! :)
 
Mørk tsjekkisk lager på 1040 etter en måned. Metoden med å dra på ferie og stole på STC-1000 minner om Dr. Evils utsagn: «I’m just going to start the unnecessarily slow dipping mechanism, walk away and assume it all went to plan.»

Kjipt, kan ikke huske sist gang jeg laget noe drikkbart, kanskje to batcher i år.
 
Mørk tsjekkisk lager på 1040 etter en måned. Metoden med å dra på ferie og stole på STC-1000 minner om Dr. Evils utsagn: «I’m just going to start the unnecessarily slow dipping mechanism, walk away and assume it all went to plan.»

Kjipt, kan ikke huske sist gang jeg laget noe drikkbart, kanskje to batcher i år.

Hva skjedde?
 
Eller målt uten å riste ut kullsyre?

Uansett så skal jo tjekkisk lager gjerne ha litt restsødme, så du har evt bare amerikanisert den litt. «litt mer» liksom.
 
Tilbake
Topp