Fikk en liten lærepenge under første brygg, heldigvis uten andre konsekvenser enn tapt tid og en liten knekk i stoltheten...
Med nyinnkjøpt BIAB-utstyr skulle første brygg settes. Vann ble varmet opp, malt tilsatt, temperatur voktet og skylling utført. Før koking var det på sin plass å måle SG, ettersom vørteren fortsatt var ganske lys og jeg var i tvil om hvorvidt det hadde skjedd noe som helst under meskingen. Noen edle dråper ble tappet over i måleglasset, hydrometeret ploppet oppi, og jammen hadde jeg ikke bare nådd ønsket pre-boil SG, men gruset den totalt og endt opp langt over ønsket verdi. Høy på mine nyervervede evner som mesterbrygger slengte jeg oppi 3 liter ekstra vann for å ihvertfall komme ned mot ønsket SG.
Vørteren ble satt på kok, og fortsatt i lykkerus tenkte jeg at det hadde jo vært interessant å regne ut hvor høyt utbytte jeg egentlig hadde fått. Etter mye lesing på forumene hadde jeg skjønt at BIAB kunne gi noe lav effektivitet, men det hadde jeg ihvertfall motbevist ettertrykkelig. Overraskelsen var derfor stor da det viste seg at jeg hadde klart å oppnå godt over 100% utbytte fra malten! Nå begynte angsten og forvirringen å bre seg, for mirakler pleier sjelden å skje på kjøkkenet mitt, og over 108% utbytte ville definitivt ikke kunne oppnås uten guddommelig intervensjon. Uglene begynte å ule i mosen, og kjepphøyheten ble jekket ned noen hakk. Etter noen kjappe forumsøk og ny måling av SG akkurat etter at vørteren var kokt opp avslørte at jeg hadde gått i den klassiske måle-fra-bunnen-av-mesken-uten-å-røre-skikkelig-feilen. SG var nå, med 3 ekstra liter vann tilsatt av mesterbryggeren, altfor lav. Uten de tre literne hadde den vært ganske omtrent der den skulle være. Dermed ble det en times ekstra koking for å fordampe de tre literne, og en lærepenge om at når noe er for godt til å være sant så er det sannsynligvis det.
Ølet ble godt ihvertfall, så 150 minutters koking fungerer det og.