Du skriver i et tidligere inlegg om brygging av denne pilsen som jeg antar er basert på din Middelhavspils. Jeg antar derfor at du har tilsatt Magnum og Saaz under kokingen ifølge oppskriften. Hvilken humle og hvilken mengde brukte du til DIP hopping?
Jeg bruker som regel en høyalfa bitterhumle, så da blir det kanskje så lite som 15-20 g i kokekjelen. 5- eller 0-minutters tilsetningene erstattes av dip hopping.
Nei, dette er ikke middelhavspilsen (som er et forsøk på å etterligne Peroni blå bånd – og med Eraclea pilsmalt). Denne er helt uten mais – og med vesentlig større aromatilsetning. Maltet er Barke Pils. https://share.brewfather.app/1xYLZn4NdzgBgF
Jeg så navnet Italopils og antok feil. Så 60g Saaz (hop stand) erstattes med 60g Saaz i DIP hopping?
Italopilsen er en forenklet utgave av Tipopilsen. Synes ikke tørrhumling av edelhumler gir noe særlig, så dip hopping virket som et godt alternativ. Ja, hopstand i oppskriften erstattes med dip hopping.
www.holmentoppen.no
Ja, kanskje erstatte de 85 grammene som utgjør hopstand/tørrhumle med dip hopping? Jeg ser at det kunne vært en nyttig funksjon i BF å få beregnet bitterheten av dip hopping, men tipper det et et stykke fram dit. Den jevne hjemmebrygger har ikke hørt om denne teknikken enda.Fint blogginnlegg om Dip hopping, som forklarer prosessen på en lettfattelig.måte
Dip hopping
Få bedre utbytte av aromatilsetningen – og unngå uønsket gresspreg i ølet. Denne metoden er utviklet av den japanske bryggerikjeden Kirin, men egner seg faktisk mye bedre i hjemmebrygg enn i industriøl.
Planlegger en Best Bitter neste gang.
Står med denne oppskriften.
Kanskje dette er en passende anledning å teste diphopping?
Det er jo ingen fasit mht. prosess, men jeg fant det tidsmessig veldig effektivt å la dip hop blandingen stå i vannbad den timen bitterhumlen jobber i kokekaret. Antagelig blir sluttresultatet like bra å gjøre operasjonen i etterkant av kokingen, men bryggedagen blir lengre. Tar du bare avkjølt hovedvørter stå avkjølt mens dip hop blandingen ”jobber”, da?
Enig i at det eksperimentet var litt rart, ja. Trur kanskje det er vrient å trekke andre konklusjoner av det enn at ei ekstra humletilsetning hadde effekt
- og det er jo ikke så rart..
Hva skjedde eller skjedde ikke?
Fenolsk usmak. Jeg er usikker på årsaken, men trur det har bygget seg opp forurensning i gjæren gjennom flere runder med gjenbruk. Aktiviteten i gjærlåsen opphørte aldri helt. Sjøl om FG ikke sank, kom det fremdeles et plopp pr. minutt.
Har smakt brent gummi på noens øl, ikke eget, men det var da brukt litt gammel gjenbruks gjær . Autolyse beskrives med den smaken så kan kanskje ligge noe der. Det var ingen gusher, så det kan ha vært infeksjon i tillegg
Da har jeg snart fått kjølt ned humlesuppa så jeg kan hive den oppi.
Og der bestemte jeg meg for å hive gjæren som står i karet fra forrige lagerøl. Stått i karet et par uker etter endt gjæring. Kjølig , men men ......
Trur det skal noen runder med gjenbruk til. Oppbevaringsforholda spiller jo stor rolle, så klart. Rikelig tilgang til oksygen hjelper godt på når det gjelder å jekke opp dødsraten.
Regelen er at om du er i tvil, så kast den. Lagergjær tåler forøvrig dårligere gjenbruk og lagring generelt
Jeg har ristet litt forsiktig på kolben et par ganger underveis. Har prøvd å holde temperaturen noenlunde jevn – men usikker på om det er viktig.
