DIY magnetrører

Neida, jeg skal ikke helt tilbakevise det at du ikke får inn oksygen
men hvor effektivt det er blir jo litt relativt. Hovedformålet er nok å pushe CO2
Og når gjæren er som mest aktiv er vel også da du vil ha inn oksygen, eller aller helst før
Hvis du lar den stå på rører etter at den er ferdig, er vel alt du gjør å oksidere supernatanten

Hvis du leser Braukaiser, ser du effekten av å strupe oksygentilførselen. Det er åpenbart at hovedeffekten av å bruke en rører kommer fra innblandingen av oksygen. Det er ikke spesielt merkelig; gjærprodusentene tilfører jo også oksygen kontinuerlig under oppdyrkinga av gjæren.

Oksygenet er viktig av to grunner: Det gjør det for det første mulig for gjæren å respirere, og på den måten å utnytte sukkeret mye mer effektivt enn om den bare skulle fermentere sukkeret. Og for det andre vil den kunne syntetisere cellemembranråstoff, sånn at manglende tilgang på det ikke blir en begrensende faktor for formeringa. (Crabtree-effekten sørger for at gjæren ikke lar være å fermentere sukkeret sjøl om den har tilgang på oksygen, men den vil i økende grad respirere etter hvert som sukkernivået synker, pga. pasteur-effekten, som sørger for at den går over til å respirere. Jeg går ut fra at dette er en grunn til at vi får dårlig effekt ut av å bruke vørter med høyere egenvekt enn 1.040 i startere.)

Blir starteren ikke tatt av røreren etter at alt sukkeret er konsumert, vil den respirere alkoholen, og skaffe seg næring på den måten. Et produkt av den prosessen er eddiksyre. Hvor skadelig det er, veit jeg ikke.

Tar du starteren av røreren før sukkeret er spist opp, og lar den stå i ro, vil det ikke skje noe annet enn at den fortsetter å fermentere sukkeret. Det skjer ikke noe galt, men du får mindre vekst enn om du hadde latt den gå ferdig på starteren. (Palmers påstand var at det var nødvendig å ta den av for at den skulle få bygget opp lagrene av glykogen og trehalose, men det har jeg ikke klart å finne noe belegg for.) Blir den stående i romtemperatur etter at sukkeret er spist opp, begynner den å tære på de oppsamlede energireservene, men hvor mye de blir redusert i løpet av noen timer, veit jeg ikke. Uansett, så lenge det ikke er praktisk vanskelig, er det ingen grunn til å vente med å få satt den i kjøleskap.
 
Jeg er ikke uenig i noe av det du skriver der. Jeg påstår heller ikke at oksygen ikke er gunstig for gjæren. Jeg mener bare at jeg tror det er begrenset under mange omstendigheter hvor mye oksygen du faktisk får inn på en magnetrører, spessielt når gjæren er som mest aktiv.
nen så lenge det er aktivitet i kolben lar jeg den helst stå på rørepinnen
 
Sist redigert:
Jeg tror ikke det spiller så stor rolle hvor lenge den snurrer så lenge den får noen timer, som sagt for å bli kvitt CO2 og få litt O2, men om du straks skal pitche og snart er det kvelden kan den like godt stå å snurre til i morra, men med det sagt så er det ikke alltid jeg gidder å snurre slanten i det hele tatt. Pitcher gjær, tilsetter vørterøl, rister godt og lar den stå på bardisken til neste dag eller noe.
Da er urinprøveglasset fylt med gjærslanten. Skal jeg da sette det rett i kjøleskapet og skru igjen korken, eller har den behov for å dytte ut noe co2 først?
 
Da er urinprøveglasset fylt med gjærslanten. Skal jeg da sette det rett i kjøleskapet og skru igjen korken, eller har den behov for å dytte ut noe co2 først?
Så lenge den var ferdig utgjæret er det bare skru til og rett i kjøleskapet ja :)

Eneste gjæra jeg har opplevd at spiser i 1-3 grader er faktisk Lutra, så om den ikke var helt utgjæret vil nok også det gå greit, du kan jo alltids lette på korken om 2 dager for å være sikker, men tviler på at det har kommet noe trykk i glasset.
 
Sist redigert:
Neida, jeg skal ikke helt tilbakevise det at du ikke får inn oksygen
men hvor effektivt det er blir jo litt relativt. Hovedformålet er nok å pushe CO2
Og når gjæren er som mest aktiv er vel også da du vil ha inn oksygen, eller aller helst før
Hvis du lar den stå på rører etter at den er ferdig, er vel alt du gjør å oksidere supernatanten

Du kan og bruke en bomulsdott i åpningen. Dette vil "puste", egentlig på ca lik linje som en ikke-tettende alu-hette.
 
Se der ja, og SNS starteren var 1,2 liter?
Dårlig hukommelse og dårlig til å ta notater, men heldigvis skrev jeg det i det første innlegget, 1.1 liter med 1.040 vørter. Antar at SGen over blir FG, så da har SNSen med ny 007 gjær en utgjæring på 73%, starter med 2. generasjons 001 gjær 71%. SNS teknikken virker lovende:)
 
Dårlig hukommelse og dårlig til å ta notater, men heldigvis skrev jeg det i det første innlegget, 1.1 liter med 1.040 vørter. Antar at SGen over blir FG, så da har SNSen med ny 007 gjær en utgjæring på 73%, starter med 2. generasjons 001 gjær 71%. SNS teknikken virker lovende:)
Helt klart lovende, nå gjenstår smakingen:D
 
Dårlig hukommelse og dårlig til å ta notater, men heldigvis skrev jeg det i det første innlegget, 1.1 liter med 1.040 vørter. Antar at SGen over blir FG, så da har SNSen med ny 007 gjær en utgjæring på 73%, starter med 2. generasjons 001 gjær 71%. SNS teknikken virker lovende:)

I og med at du har brukt to ulike gjærtyper, er det vel vanskelig å trekke noen konklusjon om starterne. Men at SNS funker godt, er i seg sjøl interessant. Jeg har vært skeptisk, for det er noe grunnleggende tvilsomt i teorigrunnlaget.

Men når noe funker sjøl om det egentlig ikke "skulle" funke, må det jo ha ei forklaring. Og det som for meg ser ut som den mest rimelige forklaringa, er at behovet for gjær er mindre enn vi er lært opp til å tru - vel å merke gitt at gjæren er i toppform på alle måter.

Jeg regner med at den teoretiske grensa for formering for gjær med fulle sterollagre, stemmer - dvs. at gjæren da har nok steroler til å kunne gjennomføre 3 delinger, sånn at vi maks kan få ei 8-dobling av celletallet. 100 milliarder blir da til 800 milliarder.

Det hadde vært interessant å ha en formel for hvor stor "sluttgjærbefolkning" som trengs til et brygg med et gitt volum og en gitt OG. Men noe sånt har jeg aldri sett.

Som sagt; jeg har vært skeptisk til SNS. Men jeg begynner å lure på om det kan være mer interessant enn jeg har villet gå med på. Beechum og Conn bruker det jo, og jeg har liksom vondt for å tru at de gutta lager dårlig øl.
 
Til tross for forskjellig gjærtyper (001 har faktisk høyere minste utgjæring enn 007 i følge dataarkene) og en David vs. Goliat i antall gjærceller, så kom jo begge i mål, dog med litt høy FG. Starteren var på 4.3 liter, da jeg startet med å friske opp gjæren med en 1/3l boks vørterøl. Starteren må vel ha hatt rundt 650 mrd celler, mens SNSen, hvis vi bruker C.White Shaking (Brewer's Friend), 208 mrd.

Hvor mange prosent av cellene som dør når den blir kjølt ned, flokkulerer, går i dvale for så å bli varmet opp og kastet ut i det (bokstavelig talt) aner jeg ikke;)
 
Jeg har ikke fått med meg hva SNS er for noe. Og jeg har lest i tråden her, men ikke om jeg er kar til å finne noen definisjon.
Noen som vil peke til rett plass, eller skrive en liten innføring?
 
Til tross for forskjellig gjærtyper (001 har faktisk høyere minste utgjæring enn 007 i følge dataarkene) og en David vs. Goliat i antall gjærceller, så kom jo begge i mål, dog med litt høy FG. Starteren var på 4.3 liter, da jeg startet med å friske opp gjæren med en 1/3l boks vørterøl. Starteren må vel ha hatt rundt 650 mrd celler, mens SNSen, hvis vi bruker C.White Shaking (Brewer's Friend), 208 mrd.

Hvor mange prosent av cellene som dør når den blir kjølt ned, flokkulerer, går i dvale for så å bli varmet opp og kastet ut i det (bokstavelig talt) aner jeg ikke;)

Du skal nok bruke "no agitation"-valget i kalkulatoren for denne startertypen. Du får ikke så mye cellevekst; poenget er først og fremst å få fram gjær i topp form som kan "hit the ground running".

Veldig interessant resultat du har fått her:). Men hvor store batcher var det? Jeg har fått med meg at du hadde en OG på 1.066, men ikke volumet. Det slår meg at du kan ha overpitcha ganske kraftig i den ene delen.
 
Sist redigert:
Du skal nok bruke "no agitation"-valget i kalkulatoren for denne startertypen. Du får ikke så mye cellevekst; poenget er først og fremst å få fram gjær i topp form som kan "hit the ground running".

Veldig interessant resultat du har fått her:). Men hvor store batcher var det? Jeg har fått med meg at du hadde en OG på 1.066, men ikke volumet. Det slår meg at du kan ha overpitcha ganske kraftig i den ene delen.
No Agitation reduserer SNSen til 158mrd celler.

Det er vel riktigere å betrakte starteren som en to-step starter, med 1/3 liter vørterøl først, dernest 4 liter, noe som gir 603mrd. Tror ikke det er snakk om overpitching. Med Pro Brewer 1.25 profilen så trenger mine 27 liter 545mrd celler, så 603 er vel innafor. Det ble litt mere fordi target OG var 1.070.

Bøtta med SNS er på 26 liter så det er sagt. Du brukte begrepet "ikke konkludere" i et tidligere innlegg. Det er jeg helt enig i. Det var derfor jeg skrev at metoden "virker lovende".
 
No Agitation reduserer SNSen til 158mrd celler.

Det er vel riktigere å betrakte starteren som en to-step starter, med 1/3 liter vørterøl først, dernest 4 liter, noe som gir 603mrd. Tror ikke det er snakk om overpitching. Med Pro Brewer 1.25 profilen så trenger mine 27 liter 545mrd celler, så 603 er vel innafor. Det ble litt mere fordi target OG var 1.070.

Bøtta med SNS er på 26 liter så det er sagt. Du brukte begrepet "ikke konkludere" i et tidligere innlegg. Det er jeg helt enig i. Det var derfor jeg skrev at metoden "virker lovende".

Du ligger noe (25%) under minstekravet (pitchrate 0,5) til det ølet, i følge tabellen til Palmer, som stemmer med det Bf krever.

Nå skal jo det ferdige ølet smakes, men det ser da lovende ut. Jeg skulle virkelig likt å se et stort og godt eksperiment for å kartlegge hvor vidt det området vi kan bevege oss innafor uten at det får merkbare virkninger når vi har fersk og fin gjær, er. Jeg tror at det er ganske stort.
 
Du ligger noe (25%) under minstekravet (pitchrate 0,5) til det ølet, i følge tabellen til Palmer, som stemmer med det Bf krever.

Her siterer jeg en herr Donny Conn som kommenterte på linken til SNS metoden som det er linket til over:

"Thanks for helping get the word out! One thing I’d like to mention is forget about cell count! You’ll have plenty. As Mark pointed out, the yeast go “nuclear” when pitched into your wort. Within a few hours you’ll have as many cells as you would if you made a larger starter. And it’s all about yeast vitality, not cell count, anyway."

Men, jeg har bare prøvd det en gang og da så det ut til å virke;-)
 
Her siterer jeg en herr Donny Conn som kommenterte på linken til SNS metoden som det er linket til over:

"Thanks for helping get the word out! One thing I’d like to mention is forget about cell count! You’ll have plenty. As Mark pointed out, the yeast go “nuclear” when pitched into your wort. Within a few hours you’ll have as many cells as you would if you made a larger starter. And it’s all about yeast vitality, not cell count, anyway."

Men, jeg har bare prøvd det en gang og da så det ut til å virke;-)
Jeg har brukt SNS 2 ganger nå, begge gangene med ren O2 istedenfor å riste dog, begge de ølene blei bra. Neste ut er en pils, DET blir spennende deto_O
 
Tilbake
Topp