AMelbye skrev:
Ja, det burde jeg kanskje utdypet med det samme. Kort fortalt er det I-en i "PID".
Den reguleringen du foreslo er P-en. P-en står som nevnt for "proporsjonal", og heter det fordi pådraget er proporsjonalt med avviket mellom ønsket temperatur og faktisk temperatur. Altså desto mindre temperaturavvik, jo mindre kraftig pådrag, og omvendt. Og proporsjonalitetskonstanten (for eksempel 10 watt per grad Celsius) bestemmes ut fra det egenskapene til det spesifikke tilfellet du vil regulere. Dette gjør at du ikke får konstante temperatursvingninger rundt sett-temperaturen, slik man får med en termostat. Men med en P-regulator alene vil du få et statisk reguleringsavvik. Kanskje du setter 12 grader som ønsket temperatur, og den stabiliserer seg på 12,8, for eksempel de faktiske tallene avhenger av i hvor stor grad karet taper/vinner varme til/fra omgivelsene. Der kommer I-en inn. Den tar hensyn til historiske og akkumulerte avvik summen av avvik som har vært og sørger for at reguleringen drar seg inn og treffer temperaturen nøyaktig. (D-en er et derivatledd som tar hensyn til stigningen i det man regulerer, eller hvor fort det man regulerer endrer seg, og på den måten muliggjør en raskere respons. Den er det ikke så farlig med i et system som dette, men de fleste regulatorer med både P- og I-ledd er PID-regulatorer som også har et D-ledd.)
Teorien bak reguleringsteknikk kan være litt komplisert, men man finner garantert ferdigkodede implementasjoner av PID-regulatorer i forskjellige programmeringsspråk. Det kan imidlertid være smart å huske at den løsningen dere ønsker å ta i bruk bør på et eller annet vis kunne gi både positivt og negativt pådrag, siden man ønsker både varming og kjøling. For peltierelementet kan som kjent både varme opp og kjøle ned. Det vil si, det endrer varmestrømretningen med den elektriske strømretningen snu spenningen, og kald og varm side vil bytte plass.
AMelbye skrev:
Men jeg synes det virker like overkommelig å styre spenningsregulatoren på en PSU, og valget av AT/ATX kommer rett og slett av at jeg har 10-15stk liggende i kjelleren. Men om det er lettere å låse PSU på 15V og heller regulere ned vha PWM skal jeg definitivt ta dette i betraktning
Ja, du kan helt fint gjøre det slik. Jeg bare tenkte at om du allerede har generert (eller kan generere) et PWM-signal til ATX-forsyningen, så kan du like så greit bruke det til å styre peltierelementet direkte gjennom den nevnte H-broen i stedet for å bruke det til å styre utspenningen på ATX-forsyningen. Men om du er mer komfortabel med å styre en ATX, så er det selvsagt ingenting i veien for det.
I tillegg falt det meg ikke inn at du selvsagt kan bruke samme forsyning (dog med en annen spenning) til å drive resten av elektronikken også, og da blir den jo slett ikke så overflødig som jeg først tenkte.
nordhagen skrev:
[J]eg skjønner fortsatt ikke en dritt av hva det er vi skal gjøre med Peltier-elementene for å hindre at de kræsjer. Det må da kunne gå an å skru dem av og på for svingende!?
Det er klart du kan.
Saken er som følger. Et peltierelement virker ved at når man kjører en elektrisk strøm gjennom det, så vil det også gå en varmestrøm fra den ene siden til den andre. Og når elementet utsettes for tildels store og raske endringer i varmestrøm vil det belastes mekanisk på en måte som over tid kan gjøre elementet dårligere og til slutt ødelegge det helt. Derfor ønsker man å unngå hyppige og mange slike endringer.
Dersom du styrer elementet med et termostat, vil det gjennomgå mange slike sykler, og man risikerer dermed altså at elementet blir dårligere over tid. Én løsning på dette er å heller regulere og justere drivspenningen slik at den har en rimelig konstant varmestrøm som så godt som mulig matcher varme tilført eller fjernet gjennom omgivelsene og holder temperaturen der den skal være.
En annen mulighet er PWM, som forklart tidligere, men under den forutsetning at frekvensen er høy nok. Er frekvensen for lav får man samme problem som med termostaten. Temperaturen og varmegjennomstrømningen i elementet rekker å endre seg for mye mellom hver gang det blir skrudd av og på, samtidig som det blir skrudd av og på ofte. Men om frekvensen er høy nok til at den med god margin overgår tregheten i systemet, så vil man ikke ha dette problemet. HansV nevner 100 Hz, noe som i hvert fall én produsent hevder er et greit kompromiss hvis man ikke har mulighet til å gå høyere, mens de anbefaler nedre del av størrelsesorden kilohertz.
Men, hvis ikke elementet kosta skjorta, så kan du jo kjøre det på for eksempel halv effekt på et termostat og se om det går bra. Det kan godt gå bra veldig lenge, spesielt om karet taper/vinner veldig lite varme til/fra omgivelsene, slik at elementet ikke trenger å skru seg på så fryktelig ofte.
HansV skrev:
Skal spenningen kunne reverseres er det enklest å gjøre dette med ett rele, ellers blir det masse transistorer og drivere for å få det til å virke. Tror ikke du vil gå den veien
Tja, det blir ikke så skrekkelig mye. Spesielt ikke om man finner en ferdig H-bro-brikke. Da vil man faktisk trenge færre komponenter, siden det vil holde med den ene brikken, mens du med reléløsningen trenger en transistor til å drive elementet, en buffertransistor for å drive reléspolen og en diode for å unngå ødeleggende motspenninger. Men om man ikke finner en ferdig H-bro-brikke, så er det nok enklere med et relé. Det er nok også en enklere krets å forstå for en nybegynner. Det er verdt å merke seg, for øvrig, at det fortsatt vil være en H-bro, bare at du bruker et DPDT-relé i stedet for fire transistorer.
