DIY Thermoelektrisk Gjæringsskap

Grunnen til at jeg gjør programmeringa så tidlig i prossessen er at jeg er på turné, og prøver å gjøre så mye som mulig av nerdinga på forhånd, så jeg kan fokusere på å bygge og å brygge når jeg kommer hjem.

Jeg tenker å bruke så store kjøleribber som mulig ja, og store vifter, da jeg vet at varmeoverføringen her er viktig for at systemet skal ha sjangs til å fungere, samt avverge skade på peltier. Jeg tenker å drive elementet med opp til 12V (108W), selv om elementet er spesifisert til å tåle 15V. Kan evt oppskalere senere hvis jeg ser at jeg har mye å gå på.

Kanskje jeg heller burde gå for to elementer 'a 60W? Jeg tenker (som jeg kanskje har sagt) å bygge dette inn i en kiste med plass til to gjæringskar. To elementer betyr også mulighet for å sette inn en skillevegg og ha forskjellig temperatur i de to karene. Men, det betyr også mer varmetap, for peltierene lekker jo varme så fort de skrues av...
 
Bruker du to elementer med samme totalt tilført effekt kan bli regnestykket slik (Advarsel, høy nerdefaktor:)
Tallene er hentet ut fra datablader til peltierelementet som viser forholdet mellom strøm og spenning og kjøleeffekten for ulike strømmer gitt ulike temperaturdifferanser:
http://www.everredtronics.com/files/TEC1-12709T125_62.62.5.6.pdf
Beregninger ett element:
Antar 30 grader temperaturdifferanse, 30 grader på varm side og 0 grader på kald side.
Spenning: 12,0V
Strøm: 9A
Tilført effekt: 108W
Kjøleeffekt: 38W
Virkningsgrad: 35%

Beregninger to elementer:
Antar 25 grader temperaturdifferanse, 25 grader på varm side og 0 grader på kald side.
Spenning: 8,3V
Strøm: 6,5A
Tilført effekt: 54W x 2 = 108W
Kjøleeffekt: 37W x 2 = 74W
Virkningsgrad: 69%

Jeg har antatt at temperaturdifferansen går ned litt når du bruker to elementer, siden det blir halve effekten pr. element. Som du ser viser beregningene at det er svært gunstig å bruke flere elementer som ikke kjøres så hardt. Med disse elementene kan du doble kjøleeffekten med samme tilført effekt. Dette er en viktig egenskap med peltierelementer som det er lurt å vite om når man skal kontruere kjølere:)
 
Angående viftestyring, så fungerer det brillefint å regulere viftehastighet med PWM, og det er nok definitivt den vanligste måten å gjøre det på, men du bør over i kilohertzområdet om mulig. 25 kHz er vanlig frekvens på motorstyring. Arduinoens 490 Hz kan derfor bli rimelig snaut, selv om jeg vil tro det går helt fint. Du kan visstnok øke denne frekvensen, men bør da være obs på at en del andre standardfunksjoner som angår timing kan endre seg også. (I hvert fall i følge Internett; selv har jeg erfaring med Atmel-kontrollere, men ikke Arduino.) Personlig ville jeg ikke brydd meg med regulering av viftehastigheter. Det er enklere og gir bedre resultat å bare la de gå på full guffe hele tiden.

Du kan glatte signalet, men da trenger du et RC- eller LC-filter. LC er gjerne å foretrekke når det går såpass store strømmer. Jeg ville ikke hverken brydd meg med glatting eller anbefalt det – PWM er klart å foretrekke.

MOSFETen du fant vil forsåvidt fungere fint, bortsett fra at den krever høyere spenning på gate for å lede slike strømmer enn hva jeg antar Arduinoen kan levere. Så da må du ha enda en transistor i mellom for å drive gatespenningen til et høyere nivå, noe som er mer tungvint enn det trenger å være. Rdson er drain-source-motstand ved metning, og dette er oppgitt å være 70 milliohm når Vgs (gate-source-spenning – source er i ditt tilfelle koblet til jord) er 10 V. Den begynner så vidt å lede mellom 2 og 4 V, og vil ikke lede mer enn 5-6 A med Vgs på 5 V (se databladet figur 1 på side 3). Jeg ville funnet en annen som leder bedre ved lavere Vgs.
 
Jeg er litt skeptisk til å skifte pwmfrekv på arduinoen, prøver først uten. Å ha viftene på full guffe konstant går fint på et loft eller i en kjeller, men ikke i stua ;) jeg leter videre etter mosfets, takk for hjelp, jeg lærer mye nytt :)

HansV: jeg ante ikke at ytelseskurven var så ekstremt i favør til lavere spenninger, det blir definitivt 2 elementer og lavere spenning!

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk
 
litt nærmere undersøkelser viser at teensy 2.0 (som jeg bruker i dette prosjektet) ikke har 490Hz PWM, som en standard Arduino, men 3.9kHz :)

I følge denne siden er det også mulig å glatte utgangen ved å sette på et enkelt LPF, og det vil også gjøre forrandringer i spenning mindre brå, hvilket kanskje kan være heldig for elementets del:
https://www.pjrc.com/teensy/td_pulse.html
Så da kommer neste spørsmål: fungerer en mosfet sånn at den åpnes og lukkes proporsjonalt med styresignalet, eller fungerer den som en av/på-bryter?? Hvis den følger styresignalet proporsjonalt vil det jo være en enkel sak å glatte styresignalet, for å gi glatt strøm ut av MOSFET'en. HansV: Jeg sliter litt med å forstå disse databladene. Når jeg ser på den du viste til først ser det for meg ut som at den også vil ha en gate spenning på 10V?? Det ser for meg ut som at 10V er en slags standard, omtrent alle jeg har sjekka har den spenningen?? Eller leser jeg feil nå?
EDIT: Her fant jeg en med gate spenning på 5V (altså "Rds(on) Test Voltage Vgs"): http://no.farnell.com/nxp/buk954r8-60e/mosfet-n-ch-60v-100a-to-220ab/dp/2254188 Er denne brukbar?

Jeg har også kommet litt videre med koden. Jeg har implementert en PID som skifter parametere for P, I og D når temperaturen runder 3 grader, så den er mer aggressiv når avviket er stort. Jeg har lagt en "dødsone" på +-1 grad, for å hindre at peltieren snur ved en liten overshoot på kjølinga og omvendt. Piden jobber også i dødsonen, denne bufferen forhindrer bare at peltieren skifter arbeidsretning unødig.

Viftene styres ut ifra avvik i temperatur fra ølens idéelle temperaturområde. PSU-viften styres slik at turtallet økes når temperaturavviket fra 20grader øker. Min og max turtall kan styres separat for hver vifte, og det kan også formelen som justerer hastigheten.

Kode:
#include <PID_v1.h> //inkluderer PID-biblioteket
#include <Bounce.h> //inkluderer bounce biblioteket som gjør det enkelt å bruke trykk-knapper

//PID
double Setpoint, Input, Output, gap;
double aggKp=4, aggKi=0.2, aggKd=1;
double consKp=1, consKi=0.05, consKd=0.25;
PID myPID(&Input, &Output, &Setpoint, consKp, consKi, consKd, REVERSE);
int hysteri = 1; //definerer dødsone mellom kjøling og varming

//VIFTESTYRING
float sensor0, sensor1, sensor2, sensor3; //oppretter sensorer
float temp0, temp1, temp2, temp3; //konvertert til Celsius
int fan1, fan2, fan3;  //pwm-utganger for vifter
int heatsink1Delta, heatsink2Delta, heatsink3Delta; //mulig må være float
int selectedHeatsinkDelta; //mulig må være float
int targetSpeed; //mulig må være float

//Betjening
Bounce button0 = Bounce(0, 5);
Bounce button1 = Bounce(1, 5); //setter bounce tid på knapp 1 og 0 til 5ms

void setup() {
  //Definer pinner
  pinMode(0, INPUT_PULLUP);
  pinMode(1, INPUT_PULLUP); //skrur på pullup resistors for trykknapper på pinne 1 og 0
  pinMode(4, OUTPUT); //peltier PWM
  pinMode(5, OUTPUT); //peltier relé
  pinMode(9, OUTPUT); //fan1
  pinMode(10, OUTPUT); //fan2
  pinMode(12, OUTPUT); //fan3
  //temp.sensorer pinne 18, 19, 20, 21
  
  //PID
  Input=20; 
  Setpoint=20;
  myPID.SetMode(AUTOMATIC);
  
  //Viftestyring
  fan1=9;
  fan2=10;
  fan3=12;
  

 //betjening
  Serial.begin(38400); 
}

void loop(){
  //Betjening
  button0.update();
  button1.update();
  if (button0.fallingEdge()) {
    Setpoint --;
  Serial.print("teermostaten er satt til: ");
  Serial.println(Setpoint);
  }
  if (button1.fallingEdge()) {
    Setpoint ++;
  Serial.print("termostaten er satt til: ");
  Serial.println(Setpoint);
  }
  
  //Hent temperaturer
sensor0 = analogRead(2); //leser pinne 2 og lagrer resultatet som sensor0
sensor1 = analogRead(3); //leser pinne 3 og lagrer resultatet som sensor1
sensor2 = analogRead(4); //leser pinne 4 og lagrer resultatet som sensor2
sensor3 = analogRead(5); //leser pinne 5 og lagrer resultatet som sensor3
  temp0 = 25 + (sensor0 - 512) / 11.3; //konverterer til Celsius
  temp1 = 25 + (sensor1 - 512) / 11.3; //konverterer til Celsius
  temp2 = 25 + (sensor2 - 512) / 11.3; //konverterer til Celsius
  temp3 = 25 + (sensor3 - 512) / 11.3; //konverterer til Celsius
  
  //Viftestyring
  heatsink1Delta = abs(temp1 - Setpoint);  //avvik mellom termostatverdi og temp på kjøleribbe
  heatsink2Delta = abs(temp2 - Setpoint);
  heatsink3Delta = abs(temp3 - 20);

delay(50); //sjekk vifte1
 selectedHeatsinkDelta = heatsink1Delta; //lagrer verdien av heatsink0Delta i selectedHeatsinkDelta
 targetSpeed = constrain(selectedHeatsinkDelta*15, 100, 255); //definer viftehastighet for fan1
fanControl(fan1); //kaller opp funksjonen fanControl, og gir med verdien av fan1

delay(50); //sjekk vifte2
 selectedHeatsinkDelta = heatsink2Delta;
 targetSpeed = constrain(selectedHeatsinkDelta*15, 100, 255);
fanControl(fan2);

delay(50); //sjekk vifte3
 selectedHeatsinkDelta = heatsink3Delta;
 targetSpeed = constrain(selectedHeatsinkDelta*15, 100, 255);
fanControl(fan3);

//PID
Input = temp0;
  gap = abs(Setpoint-Input); //distance away from setpoint
  if(gap<3)
  {  //we're close to setpoint, use conservative tuning parameters
    myPID.SetTunings(consKp, consKi, consKd);
  }
  else
  {//we're far from setpoint, use aggressive tuning parameters
     myPID.SetTunings(aggKp, aggKi, aggKd);
  }

if(temp0<Setpoint-hysteri){
  myPID.SetControllerDirection(DIRECT);
  myPID.Compute();
  digitalWrite(5, HIGH); //bytt til varming)
  analogWrite(4,Output);
}
  else if(temp0>Setpoint+hysteri){
  myPID.SetControllerDirection(REVERSE);
  myPID.Compute();
  digitalWrite(5, LOW); //bytt til varming)
  analogWrite(4,Output);
  }
  else{
    myPID.Compute();
    analogWrite(4,Output);
  }

}

 void fanControl(int selectedFan) { //kjører funksjonen fanControl, og navngir variablen sendt i kallet "selectedFan"
  if (selectedHeatsinkDelta <= 3){
    analogWrite(selectedFan, 0); // vifte av. Skalaen går fra 0 til 255
  }
if (selectedHeatsinkDelta > 3){
 analogWrite(selectedFan, targetSpeed); 
}
}

EDIT:
Jeg tok en liten runde på ebay, og fant en selger som solgte så og si alt jeg trengte og vel så det. Ikke sikkert jeg gidder å implementere alt det her, men nå har jeg i hvertfall muligheten.

Temperaturfølere:
http://www.ebay.com/itm/121284921386?ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1497.l2649
en mye billigere arduino-klone:
http://www.ebay.com/itm/121288021043?ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1497.l2649
18x2 display og interface:
http://www.ebay.com/itm/121296195181?ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1497.l2649 http://www.ebay.com/itm/371024645652?ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1497.l2649

ethernet port:
http://www.ebay.com/itm/371010259282?ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1497.l2649
peltier-elementer:
http://www.ebay.com/itm/121279461895?ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1497.l2649

Det ble en litt kraftigere peltier, men det er vel bare bra  :ilike:

Nå gjenstår bare kjølere, og der er jeg litt i tvil om hva som vil funke best. Noe sånt som dette (en pr element), med påmontert vifte:
http://www.ebay.com/itm/90x90x15mm-...75?pt=LH_DefaultDomain_0&hash=item2ec0aac96f
eller en utdatert CPU-kjøler?:
http://www.ebay.com/itm/Cooler-Mast..._CPUs_Kühler_CPU_Zubehör&hash=item566217fc04
i såfall med større vifte, det finnes overgansstykker for å feste 80mm vifte i 60mm hull.
 
Wow, ser at denne tråden ble fullstendig kuppa av folk som kan mye mer enn meg - og det er bra! Skulle ønske jeg hadde mer å bidra med, men jeg har ikke kommet lenger enn at jeg har lest meg opp litt på PWM. Utover det skjønner jeg fint lite av mesteparten av diskusjonen lenger, så dere får si fra når dere er ferdige, så jeg vet hva og hvordan jeg skal bygge ;)
 
nordhagen skrev:
Wow, ser at denne tråden ble fullstendig kuppa av folk som kan mye mer enn meg - og det er bra! Skulle ønske jeg hadde mer å bidra med, men jeg har ikke kommet lenger enn at jeg har lest meg opp litt på PWM. Utover det skjønner jeg fint lite av mesteparten av diskusjonen lenger, så dere får si fra når dere er ferdige, så jeg vet hva og hvordan jeg skal bygge ;)
Jeg gjorde det veldig enkelt. Fant meg en gratis fryseboks på Finn, kjøpte en frostvakt til en billig penge på Biltema og en stc-1000 for en billig penge på ebay. Den sistnevnte måtte jeg bygge inn i en boks som også ble kjøpt på Biltema.

Helt konge ved brygging av undergjæret øl og jeg bruker den også til Coldcrash. Derfor den lave tempen på bildet.
 

Vedlegg

  • image.jpg
    image.jpg
    215,3 KB · Sett: 590
  • image.jpg
    image.jpg
    215,3 KB · Sett: 586
  • image.jpg
    image.jpg
    204,3 KB · Sett: 579
AMelbye skrev:
I følge denne siden er det også mulig å glatte utgangen ved å sette på et enkelt LPF …

Ja, LPF står for Low Pass Filter, som betyr at det slipper alle frekvenser under en øvre grensefrekvens. Derav RC- eller LC-filter, som jeg nevnte. :)

AMelbye skrev:
Så da kommer neste spørsmål: fungerer en mosfet sånn at den åpnes og lukkes proporsjonalt med styresignalet, eller fungerer den som en av/på-bryter??

Ja, den kan åpnes og lukkes proporsjonalt, men ikke nødvendigvis helt lineært. Kostnaden er større effekttap i transistoren.

AMelbye skrev:
Jeg sliter litt med å forstå disse databladene. Når jeg ser på den du viste til først ser det for meg ut som at den også vil ha en gate spenning på 10V?? Det ser for meg ut som at 10V er en slags standard, omtrent alle jeg har sjekka har den spenningen?? Eller leser jeg feil nå?

Det er ingen spesiell standard med 10 V, men det er ikke uvanlig å oppgi Rdson ved den gate-spenningen. Hvis du ser i databladet til den som HansV lenket til, så kan du ut fra Fig 3 se at den leder nærmere 100 A ved Vgs=5 V og Vds=25 V. Det betyr at dersom du har 25 V mellom drain og source, for eksempel hvis du har koblet pluss rett til drain og jord rett til source og har et power supply på 25 V som kan levere svært mye strøm, og setter 5 V på gate, så leder den 100 A fra drain til source. Nå vil jo det selvsagt knele de fleste strømforsyninger, men vi kan tolke ut fra det at motstanden fra drain til source er akseptabelt lav ved 5 V gate-spenning. Ca 0,25 Ω for å være mer nøyaktig.

AMelbye skrev:
Jeg har også kommet litt videre med koden. Jeg har implementert en PID som skifter parametere for P, I og D når temperaturen runder 3 grader, så den er mer aggressiv når avviket er stort.

Interessant, men jeg er usikker på om jeg ville endret parametere med avviket. PID-en vil uansett være mer aggressiv når avviket er stort. Det er jo interessant å prøve, men da ville jeg også forsøkt å finne et sett med tilnærmet optimale konstante verdier for P, I og D og sammenliknet med dette. :)
 
nordhagen skrev:
Wow, ser at denne tråden ble fullstendig kuppa av folk som kan mye mer enn meg - og det er bra! Skulle ønske jeg hadde mer å bidra med, men jeg har ikke kommet lenger enn at jeg har lest meg opp litt på PWM. Utover det skjønner jeg fint lite av mesteparten av diskusjonen lenger, så dere får si fra når dere er ferdige, så jeg vet hva og hvordan jeg skal bygge ;)
Det blir nok til at jeg lager en guide til hvordan hele greia skal bygges når vi er i mål :)

SverreD skrev:
Jeg gjorde det veldig enkelt. Fant meg en gratis fryseboks på Finn...

Dette er en perfekt løsning for de som har plass. Kjøleskap er også fint.

Den thermoelektriske varianten er mer egnet f.eks. for de av oss som må ha dette i stua og ønsker å forklé gjæringskammeret som et møbel. Denne varianten er nok ikke egnet for cold crash, kanskje ikke lager heller, men bør funke fint for alt som gjæres i nærheten av romtemperatur.

kvolden skrev:
Ja, LPF står for Low Pass Filter, som betyr at det slipper alle frekvenser under en øvre grensefrekvens. Derav RC- eller LC-filter, som jeg nevnte. Smiley

Takk for flere gode inspill! ang LP- / RC- / LC-filter er det nok bare jeg som roter med terminologien. LPF vet jeg godt hva er, siden jeg er lydmann, men RC og LC er nye begreper for meg :)

Ja, den kan åpnes og lukkes proporsjonalt, men ikke nødvendigvis helt lineært. Kostnaden er større effekttap i transistoren.
Ok, det er dermed ikke ideelt å glatte signalet som styrer MOSFETen. Skal det glattes på noe punkt er det ut av MOSFETEN det bør skje, hvis jeg forstår dette rett.

Det er ingen spesiell standard med 10 V, men det er ikke uvanlig å oppgi Rdson ved den gate-spenningen. Hvis du ser i databladet til den som HansV lenket til, så kan du ut fra Fig 3 se at den leder nærmere 100 A ved Vgs=5 V og Vds=25 V. Det betyr at dersom du har 25 V mellom drain og source, for eksempel hvis du har koblet pluss rett til drain og jord rett til source og har et power supply på 25 V som kan levere svært mye strøm, og setter 5 V på gate, så leder den 100 A fra drain til source. Nå vil jo det selvsagt knele de fleste strømforsyninger, men vi kan tolke ut fra det at motstanden fra drain til source er akseptabelt lav ved 5 V gate-spenning. Ca 0,25 Ω for å være mer nøyaktig.
ok, da er jeg litt nærmere. Jeg rekker ikke å se mer på dette i dag, men tror jeg begynner å nærme meg en forståelse om hvordan jeg skal plukke disse komponentene... Det er jo egentlig ikke noe i veien for å bruke den komponenten HansV viste til, annet enn prisen. Det hadde vært greit å kunne bruke samme MOSFET også for å styre viftene, og da blir det også et poeng å holde prisen nede, særlig hvis jeg skal lage fler bokser.

Interessant, men jeg er usikker på om jeg ville endret parametere med avviket. PID-en vil uansett være mer aggressiv når avviket er stort. Det er jo interessant å prøve, men da ville jeg også forsøkt å finne et sett med tilnærmet optimale konstante verdier for P, I og D og sammenliknet med dette.
Jeg gjorde dette fordi han som har laget PID-biblioteket allerede hadde skrevet et eksempel på hvordan man gjør det. Sikkert ikke nødvendig, men det kan vel ikke skade. Man må nok likevel fintune parametrene, men bare det settet med parametre som er innenfor +-3 grader.
 
nordhagen skrev:
Wow, ser at denne tråden ble fullstendig kuppa av folk som kan mye mer enn meg - og det er bra! Skulle ønske jeg hadde mer å bidra med, men jeg har ikke kommet lenger enn at jeg har lest meg opp litt på PWM. Utover det skjønner jeg fint lite av mesteparten av diskusjonen lenger, så dere får si fra når dere er ferdige, så jeg vet hva og hvordan jeg skal bygge ;)

Sorry, lett å la seg rive med:)
Svar på ditt opprinnelige spørsmål er vel å bytte til ett TEC1-12706 peltier element, som trekker ca. 4,5A ved 12V. Det er disse som brukes i de fleste elektriske kjølebokser.
Da kan du bruke en 200 kroners strømforsyning fra biltema som er beregnet på kjølebokser med samme element: http://www.biltema.no/no/Kontor---T...ng/Nettaggregat-og-ladere/Nettadapter-38116/ Styring av kobling mellom kjøling og varme med en STC-1000 gjør du som vist i PDF vedlegget. Enkelse løsning for de som ikke er elektronikkingeniører, eller de av oss som er ingeniør men for lat til å lage mer avanserte transistorkoblinger:)
 

Vedlegg

  • Peltier STC-1000 styring (Schematic).pdf
    7,8 KB · Sett: 38
HansV skrev:
nordhagen skrev:
Wow, ser at denne tråden ble fullstendig kuppa av folk som kan mye mer enn meg - og det er bra! Skulle ønske jeg hadde mer å bidra med, men jeg har ikke kommet lenger enn at jeg har lest meg opp litt på PWM. Utover det skjønner jeg fint lite av mesteparten av diskusjonen lenger, så dere får si fra når dere er ferdige, så jeg vet hva og hvordan jeg skal bygge ;)

Sorry, lett å la seg rive med:)
Svar på ditt opprinnelige spørsmål er vel å bytte til ett TEC1-12706 peltier element, som trekker ca. 4,5A ved 12V. Det er disse som brukes i de fleste elektriske kjølebokser.
Da kan du bruke en 200 kroners strømforsyning fra Biltema som er beregnet på kjølebokser med samme element: http://www.Biltema.no/no/Kontor---T...ng/Nettaggregat-og-ladere/Nettadapter-38116/ Styring av kobling mellom kjøling og varme med en STC-1000 gjør du som vist i PDF vedlegget. Enkelse løsning for de som ikke er elektronikkingeniører, eller de av oss som er ingeniør men for lat til å lage mer avanserte transistorkoblinger:)

Ah...takk. Det var akkurat det jeg trengte :) Men mangler det ikke en vifte på det koblingsskjemaet? Bør vel ha vifte på begge sider av elementet. Og hvordan blir det hvis man vil koble flere enheter (bestående av kjøleelement + 2 vifter) på samme krets?
 
Du bør selvsagt koble vifte på begge sidene. Dette var slik jeg gjorde det, men jeg hadde koblet elementet rett på en aluminiumsplate som ligger rundt karet og ikke på en kjøleribbe. Jeg fant også ut at jeg bare trengte viftekjøling når elementet kjøler, når det varmer blir det varmt nok uansett. Men viften inne i skapet ditt bør nok gå hele tiden for å få sirkulert lufta.
Så du kobler bare viften på utsiden som på tegningen slik at den går under kjøling og den på innsiden til fast 12v så den går hele tiden.
Skal du ha flere elementer koblet sammen trenger du en kraftigere strømforsyning. Du får billige power på ebay. Hvis du bruker PC vifter trekker de så lite strøm at du kan kobles sammen flere uten problemer. Jeg kan legge ut ett oppdatert skjema hvis det er ønskelig og kansje også anngi hvordan det skal kobles med biltemareleer.
Eller er det ett godt tips å bruke Noctua vifter hvis en vil at de skal være så stille som mulig. De er nesten lydløse. De har også veldig lang levetid.
 
Her er oppdatert koblingsskjema med følgende:
- Vifte på utsiden som går kun under kjøling
- Vifte på innsiden som går kontinuerlig
- To vekslende releer. Har brukt kobling standard bilrele med merking av koblingene og biltemanummer.

Jeg tror du kommer i mål med dette. Hvis du vil at vifta inne i kassa bare skal gå under varming og kjøling må du ha ett rele til eller to dioder. Om du skal paralellkoble flere peltierelementer må du ha en kraftigere strømforsyning. STC-1000 releene er ikke spesifisert for mer enn 5A, så du bør kansje vurdere ekstra releer også.

Lykke til!
 

Vedlegg

  • Peltier STC-1000 styring r2 (Schematic).pdf
    11,1 KB · Sett: 45
HansV skrev:
STC-1000 releene er ikke spesifisert for mer enn 5A, så du bør kanskje vurdere ekstra releer også.
Lykke til!

Takk. På min står det at den er rata for 10A. Eller mener du noe annet?
 
Tror det er 10A som er det vanlige på stc1000, men vet ikke helt om jeg ville tøre å kjøre den på det, ihvertfall ikke uten å være i nærheten og passe på
 
Releet er nok beregnet for 10A ved 230V, og da går det som regel bra med en del høyere strøm når det kjøres på 12V.
Det er kombinasjonen av strøm og spenning som begrenser hvor mye ett rele kan switche uten at kontaktene blir svidd.
 
Nå knakk mitt første peltierelment:( Heldigvis ingen krise, jeg hadde flere elementer liggende og det tok 5 minutter å bytte. Det er nok bare å innse at dette ikke er noen optimal løsning, og at det er lurt og ha ekstra elementer liggende og lage en løsning der elementet enkelt kan byttes. Ser ut som årsaken er at ett par av de små elementene som det store elementet rr bygget opp av var dårlig loddet, slik at loddingen slapp helt etter et antall sykler. Dette var nok ett billig kinaprodukt regner jeg med. Det finnes helt sikkert elementer med bedre kvalitet. Klarte faktisk å reparere elementet igjen ved å fikse den dårlige loddingen, men det er ingen permanent løsning men mer for å finne ut hva som hadde skjedd.
Spørs om jeg må se på en mikrokontrollerstyrt PID løsning med PWM jeg også. Har ett design jeg har laget til noe annet som kan gjennbrukes og modifiseres ganske greit. Får bli ett prosjekt hvis jeg får overskudd på tid etter hvert. Ellers hadde det vært fint hvis noen fant en rimelig PID regulator med høyfrekvens PWM. En annen mulighet er å bruke en standard PID regulator og lage en omformer som kobles bakom og konverterer fra lavfrekvens til høyfrekvens PWM. Det er nok helt klart det enkleste. Hmmmm.
 
Vi får se hva som skjer først. Jeg har lagt programmeringa på hylla inntil videre mens jeg venter på deler fra Kina. Hvis det blir nok regn og drittvær i sommer, blir nok min variant ferdig; eller i hvertfall på et funksjonelt beta-stadie i løpet av sommeren.
 
OK, nå har jeg fått i hus 5 stk 6A peltierelementer, en 0,16A CPU-vifte med kjøleribber, en 0,15A kabinettvifte og et 8A strømadapter. Alt er 12V selvfølgelig. Da skal det vel gå greit å drive kjøleelementet + begge viftene på samme strømadapter og styre det med en STC-1000?

CPU-kjøleren har en firkant med en eller annen substans på den siden som er ment å monteres på prosessoren. Holder det med dette, eller må jeg ha kjølepasta også?

Bør jeg egentlig ha CPU-kjøler på begge sider av peltier-elementet, eller kan jeg f.eks. bruke CPU-kjøleren på den varme siden og kabinettvifta på den kalde?

Skjønner nå hva PWM er og at det antakelig er å foretrekke for å drive peltier-elementer, men hvis det driter seg, har jeg jo fire elementer til å leke med.
 
Tilbake
Topp