Jeg skjønner ikke helt hvilket problem du ønsker å løse her. Dømming er i sin natur subjektivt, og det høres ut som du mener dommere bør prøve å dømme som om de var en eller annen idealdommer som er passe avslepen, fremfor å beskrive og poenggi ølet med størst mulig detaljrikdom. Da vil kvaliteten på tilbakemeldingene synke, fort vekk til et nivå der det beste ølet ikke lenger vinner konkurranser.
Jeg kan prøve
.
Dømming er subjektivt på den måten at det ikke finnes noe ytre måleredskap - vekt, tommestokk etc - man kan bruke. Men om du ser på hvordan smaksbedømming brukes praktisk på andre områder enn akkurat konkurransedømming, så etterstrebes objektivitet gjennom trening av smaksopplevelsen. Jeg kan ikke skjønne at det ikke gjøres i konkurransedømming også.
Intensitetsskalaen gir vel ikke mening om det skal være relativt til den enkeltes opplevelse hva som er "svakt", "merkbart" osv.? I et smakspanel som skal ha en praktisk funskjon i et bryggeri, må det være kartlagt hvilke medlemmer som oppfatter de enkelte smakene godt, og hvilke som er mindre følsomme. Jeg er lite følsom for diacetyl, så min mening om mengden diacetyl i et øl vil være temmelig verdiløs i et panel. Men hva med den som som er superfølsom for diacetyl, og kan oppfatte det når det forekommer i mengder langt under den vanlige terskelverdien?
For bryggeriet er det en viktig informasjon at det er en liten mengde diacetyl i ølet. På den annen side er det vel rimelig å ikke dumpe en batch med en mengde diacetyl som er så liten at så å si ingen vil oppfatte den? Men for å treffe den avgjørelsen må man kjenne følsomheten til de enkelte paneldeltakerne.
Min enkle tanke er at om du veit at du er mye mer følsom for et stoff enn vanlige smakere, må du ta høyde for det i dømminga. Oppfatter du en mengde H2S, for eksempel, som sterk mens nesten ingen andre vil kjenne det, så er det kanskje ikke rimelig å si at ølet har et sterkt preg av H2S - og å trekke i poeng ut fra den opplevelsen?
Man kunne jo tenke seg at hver enkelt dommer var utstyrt med en "smakerprofil" som beskreiv dommerens følsomhet for ulike stoffer, og at den blei holdt opp mot hva han eller hun reint subjektivt oppfatta, og at man så justerte poenggivinga ut fra det. For ordens skyld så skjønner jeg at dette ikke er mulig, men det klargjør kanskje hva jeg tenker? (I et profesjonelt smakerpanel gjør man vel noe som praksis svarer til dette, men det er jo en helt annen situasjon.)
Jeg ser at det er vanskelig når det skal tas ned notater i en litt stressa situasjon å forklare at man oppfatter en merkbar eim av råtne egg, men at det ikke blir lagt vekt på fordi de fleste andre ikke vil merke det, og at det derfor ikke blir trukket for det
. Det kan man sjølsagt ikke gjøre. Men jeg ser ikke at det gjør problemstillinga irrelevant, heller.