Droppe skylling hvis en kan?

Effektiviteten går også noe ned med kortere koketid så her må det regnes nøye skal en ha balanse i klimaregnskapet :p
Den trur jeg ikke jeg skjønte. Effektivitet, slik vi pleier å snakke om det, dreier seg om hvor stor andel av sukkerpotensialet du klarer å få med deg fra et trinn til et annet; fra malt til vørter i mesken, fra mesken til kjelen osv.. Kokinga endrer ikke effektiviteten; du mister bare vann, men ikke noe av sukkeret.

@hrukin: Det stemmer at du må bruke mer bitterhumle, og sida bitterhumla bidrar med mer smak når du koker den kortere, blir det også mer kritisk hvilken bitterhumle du velger. Det er noen ganger et problem med så kort koketid.

Så jo, det er mye å tenke på om man skal unngå klimaskam og miljøskam som brygger:). På den annen side; vi får tenke på at ølproduksjon og -skjenking var prioritert i England under annen verdenskrig, til tross for den store ressursknappheta. Så brygge synes jeg i alle fall vi må få lov til;).

Forresten; noen som har gode ideer til småskala karbonfangst:p?
 
Den trur jeg ikke jeg skjønte. Effektivitet, slik vi pleier å snakke om det, dreier seg om hvor stor andel av sukkerpotensialet du klarer å få med deg fra et trinn til et annet; fra malt til vørter i mesken, fra mesken til kjelen osv.. Kokinga endrer ikke effektiviteten; du mister bare vann, men ikke noe av sukkeret.

@hrukin: Det stemmer at du må bruke mer bitterhumle, og sida bitterhumla bidrar med mer smak når du koker den kortere, blir det også mer kritisk hvilken bitterhumle du velger. Det er noen ganger et problem med så kort koketid.

Så jo, det er mye å tenke på om man skal unngå klimaskam og miljøskam som brygger:). På den annen side; vi får tenke på at ølproduksjon og -skjenking var prioritert i England under annen verdenskrig, til tross for den store ressursknappheta. Så brygge synes jeg i alle fall vi må få lov til;).

Forresten; noen som har gode ideer til småskala karbonfangst:p?

Bruker du mer vann til skylling og koker det ned får du med mer av sukkeret
 
Den trur jeg ikke jeg skjønte. Effektivitet, slik vi pleier å snakke om det, dreier seg om hvor stor andel av sukkerpotensialet du klarer å få med deg fra et trinn til et annet; fra malt til vørter i mesken, fra mesken til kjelen osv.. Kokinga endrer ikke effektiviteten; du mister bare vann, men ikke noe av sukkeret.

@hrukin: Det stemmer at du må bruke mer bitterhumle, og sida bitterhumla bidrar med mer smak når du koker den kortere, blir det også mer kritisk hvilken bitterhumle du velger. Det er noen ganger et problem med så kort koketid.

Så jo, det er mye å tenke på om man skal unngå klimaskam og miljøskam som brygger:). På den annen side; vi får tenke på at ølproduksjon og -skjenking var prioritert i England under annen verdenskrig, til tross for den store ressursknappheta. Så brygge synes jeg i alle fall vi må få lov til;).

Forresten; noen som har gode ideer til småskala karbonfangst:p?
Du har vel fanget endel i flaskene ;)
 
Bruker du mer vann til skylling og koker det ned får du med mer av sukkeret
Men det har ikke noe med koketida å gjøre. Det er like mye sukker der etter kok som før kok uansett hvor lenge du koker.

Men poenget ditt er vel at om du vil brygge et øl med f.eks. en OG på 1.050, så må du sikte deg inn på en høyere SG om du skal koke bare en halvtime sammeligna med en time? Men du må samtidig sikte deg inn på et lavere volum, så det kommer vel på ett ut sånn sett?
 
Sist redigert:
Men det har ikke noe med koketida å gjøre. Det er like mye sukker der etter kok som før kok uansett hvor lenge du koker.

Skal få en vørter med samme OG får du høyere effektivitet ved å bruke mer vann og koke lengre. De var poenget til @PetterL
men du sparer ikke no på det økonomisk eller i klimasammenheng
 
Skal få en vørter med samme OG får du høyere effektivitet ved å bruke mer vann og koke lengre. De var poenget til @PetterL
men du sparer ikke no på det økonomisk eller i klimasammenheng
Det kommer an på skyllemetoden. Det spiller ingen rolle om du bruker kontinuerlig skylling - og det er vel det folk med bryggemaskiner gjør. Det vil muligens spille en liten rolle ved batch sparging, men det vil knapt være merkbart.
 
Den trur jeg ikke jeg skjønte. Effektivitet, slik vi pleier å snakke om det, dreier seg om hvor stor andel av sukkerpotensialet du klarer å få med deg fra et trinn til et annet; fra malt til vørter i mesken, fra mesken til kjelen osv.. Kokinga endrer ikke effektiviteten; du mister bare vann, men ikke noe av sukkeret.

@hrukin: Det stemmer at du må bruke mer bitterhumle, og sida bitterhumla bidrar med mer smak når du koker den kortere, blir det også mer kritisk hvilken bitterhumle du velger. Det er noen ganger et problem med så kort koketid.

Så jo, det er mye å tenke på om man skal unngå klimaskam og miljøskam som brygger:). På den annen side; vi får tenke på at ølproduksjon og -skjenking var prioritert i England under annen verdenskrig, til tross for den store ressursknappheta. Så brygge synes jeg i alle fall vi må få lov til;).

Forresten; noen som har gode ideer til småskala karbonfangst:p?
Vel siden du nevner det: før hovedfag hadde jeg en idé om å skrive en oppgave som beskrev ett anlegg som kombinerer naturgassutvinninganlegg og drivhusdrift. Ett bryggeri kunne passa fint inn i det systemet. Dette var midt på 90-tallet. CO2 (fra naturgassbrenning, eller brygging) kan ”gjenvinnes” av planter; i atmosfæren har man rundt 400+ ppm med oksygen, men planter er tilpasset opp mot 800-1200ppm, og vil vokse mye raskere i en CO2-beriket atmosfære, (pga at de utviklet seg i en atmosfære som hadde mye høyere CO2 innhold). Noen av hydro-chilli-fantastene på forumet kjenner nok til metoden). Overskuddsbiomasse kan benyttes til å produsere ny naturgass, som også produserer spillvarme, som kan varme opp drivhus. Man trenger selsagt ett tilskudd av energikilde: det kan være petrokjemisk gass, (som Norge har god tilgang på), eller husholdningsavfall og … menneskeavfall. Ikke småskala, kanskje, men …. ;)
Men det var ikke helt forenelig med retningen studiene mine gikk i, så oppgaven ble ikke skrevet :p
 
Jeg er vel en av de få (eneste på forumet?) som driver med minimal-sparge:

Passer godt mtp volumbegrensninger og så får man vel litt økt effektivitet uten noe mer styr. Har brukt typisk 10 - 20 % av totalt vannbehov (også brukt 1 - 1,5 l vann per kg malt til å skylle (fint med formler i Brewfather)

For øvrig så er vel effektivitesberegninger litt mer styr enn ved f.eks. kontinuerlig, men etter hvert som man får erfaring, så finner man en kurve for det.
 
Med 20 liters batch på bryggemaskin (lik Brewmonk 30) har effektiviteten min gått ned ca 5 prosentpoeng ved å gå fra mesk med 2,8 - 3 liter/kg og skylling til "full boil mash" uten skylling.

Den største fordelen er å slippe en ekstra kjele/plate/strømkurs.

Ellers har jeg kuttet mesk til 40 min og kok til 30 min for å forenkle/forkorte bryggedagen.

Neste prosjekt blir å forkorte nedkjølingstiden ved å kjøre "partial boil" og ha f.eks 5 liter iskaldt vann i gjæringstanken før overføring.
 
Jeg er vel en av de få (eneste på forumet?) som driver med minimal-sparge:

Passer godt mtp volumbegrensninger og så får man vel litt økt effektivitet uten noe mer styr. Har brukt typisk 10 - 20 % av totalt vannbehov (også brukt 1 - 1,5 l vann per kg malt til å skylle (fint med formler i Brewfather)

For øvrig så er vel effektivitesberegninger litt mer styr enn ved f.eks. kontinuerlig, men etter hvert som man får erfaring, så finner man en kurve for det.

Jeg har også gjort det i mange tilfelle
 
Jeg er vel en av de få (eneste på forumet?) som driver med minimal-sparge:

Passer godt mtp volumbegrensninger og så får man vel litt økt effektivitet uten noe mer styr. Har brukt typisk 10 - 20 % av totalt vannbehov (også brukt 1 - 1,5 l vann per kg malt til å skylle (fint med formler i Brewfather)

For øvrig så er vel effektivitesberegninger litt mer styr enn ved f.eks. kontinuerlig, men etter hvert som man får erfaring, så finner man en kurve for det.
Jeg ser poenget dersom man har problemer med kapasiteten til meskekjelen. Og det kan jo brukes som en del av batch sparging, også.

Men jeg veit ikke om jeg synes det har så mye for seg ellers. I går kjørte jeg et brygg med manuell kontinuerlig skylling i stedet for batch sparging. Jeg blei plutselig usikker på om jeg ville få tilstrekkelig effektivitet med den maltmengden jeg hadde, så jeg bråbestemte meg for å endre metode. Jeg hadde 19 liter skyllevann som jeg først fylte godt opp i kjelen med, og så etterfylte med jevne mellomrom etter hvert som jeg tappa. Det var egentlig lite arbeid, og det tok heller ikke all verdens tid. (Det der med at man må ha en viss dybde over maltsenga hele tida mens man skyller, er bare tull. Skulle jeg tatt hensyn til det, hadde det vært en stri jobb.) Sammenligna med hva jeg ville brukt av tid og krefter på en "minimal sparge", var det neppe store forskjellen.

Problemet var at jeg fikk altfor høy effektivitet:).
 
Jeg ser poenget dersom man har problemer med kapasiteten til meskekjelen. Og det kan jo brukes som en del av batch sparging, også.

Men jeg veit ikke om jeg synes det har så mye for seg ellers. I går kjørte jeg et brygg med manuell kontinuerlig skylling i stedet for batch sparging. Jeg blei plutselig usikker på om jeg ville få tilstrekkelig effektivitet med den maltmengden jeg hadde, så jeg bråbestemte meg for å endre metode. Jeg hadde 19 liter skyllevann som jeg først fylte godt opp i kjelen med, og så etterfylte med jevne mellomrom etter hvert som jeg tappa. Det var egentlig lite arbeid, og det tok heller ikke all verdens tid. (Det der med at man må ha en viss dybde over maltsenga hele tida mens man skyller, er bare tull. Skulle jeg tatt hensyn til det, hadde det vært en stri jobb.) Sammenligna med hva jeg ville brukt av tid og krefter på en "minimal sparge", var det neppe store forskjellen.

Problemet var at jeg fikk altfor høy effektivitet:).
Det med en viss dybde over maltsengen er vel for at skyllevannet ikke skal kanalisere seg, mengden vørter over maltsengen er for å virke som en slags diffusor før vannet finner veien ned gjennom maltet.
 
Om du har lite eller mye vann over maltsenga har ingen betydning for om du får kanalisering eller ikke. Ei heller får du dårligere blanding av vann og vørter om du har mer vann stående der. Det som har betydning, er måten du tilfører vannet på, og hastigheten du tapper med.

Palmer sier at du skal ha en tomme - 2,54 cm - med vann over maltsenga. Men poenget må være at du ikke bør la det gå lavere, fordi du da risikerer at du tørrlegger toppen av senga, og da vil den begynne å kompakteres pga sin egen tyngde. Så lenge det står vann over den, flyter hele senga. Han sier ikke noe om å ha mer vann. Så jeg ser det med en tomme vann som et minmumskrav, og ikke som en norm som ikke må overksrides. Han kunne godt vært tydeligere her.
 
Hva med oss som hever maltrøret under skylling? Maltsenga flyter til vi hever røret. Deretter trykkes den mot silbunnen med et trykk basert på vekta over. Jo mer malt og vann over, jo større trykk mot bunnen. Desto mindre vann i maltsenga, desto mindre trykk mot bunnen. Er det mulig å løfte maltrøret så langsomt at senga er rimelig tørr på toppen før bunnen løftes fra væska under? Da blir den komprimert minst. Men jeg må da starte skylling over rimelig tørr maltseng. Trekker det ut usmaker?
 
Hva med oss som hever maltrøret under skylling? Maltsenga flyter til vi hever røret. Deretter trykkes den mot silbunnen med et trykk basert på vekta over. Jo mer malt og vann over, jo større trykk mot bunnen. Desto mindre vann i maltsenga, desto mindre trykk mot bunnen. Er det mulig å løfte maltrøret så langsomt at senga er rimelig tørr på toppen før bunnen løftes fra væska under? Da blir den komprimert minst. Men jeg må da starte skylling over rimelig tørr maltseng. Trekker det ut usmaker?
Ta det helt med ro. Alt det der er bare teori. Men om du stadig har problemer med tett mesk, kan du jo vurdere å vurdere det:).

Det er også en teori som sier at når du tørrlegger mesken, begynner det umiddelbart å tyte ut tanniner. I så fall skulle batch sparging alltid gi astringens. Så det trur jeg er tull - eller rettere sagt at effekten er så lav at den ikke blir merkbar.

Jeg tar sjansen på å si at det du først og fremst må passe på for å unngå astringens (som resultat av tanninuttrekk), er å ikke skylle med vann med høy alkalinitet. De aller fleste i Norge har vann med så lav alkalinitet at det antakelig skal noe til å få så høy pH mot slutten av skyllinga at det skjer noen særlig merkbar skade. Men det er aldri en dårlig ide å justere pH i skyllevannet med litt syre, og har du hardt vann, bør du absolutt gjøre det.
 
Flott artikkel om dette av Chris Colby i siste Zymurgy. Jeg har samme rutine som han beskriver her. Er på påskeferie nå, men kan skrive lit om det senere. Nici.

844DF048-B902-48C2-84C8-9DE758A4627D.jpeg
 
Tilbake
Topp