Finn Berger
Moderator
Jeg har ramla ganske langt ned i gjærstarterkaninhullet nå i et siste, og sitter med en følelse av at det er mye å hente på å starte et brygg med gjær i optimal kondisjon, og kanskje særlig når det skal brygges så skjøre saker som pils.
Men så slår en tanke meg: Tørrgjær skal jo være gjær i optimal form. Kunne jeg ikke like gjerne kjøpe 500 gr w-34/70, og bare glemme alt som har med både startere og oksygenering å gjøre? Det er så klart ikke noen ny tanke, og den har sikkert vært diskutert noen ganger før - og det er en del folk som faktisk gjør det, også.
Men jeg sitter med en følelse av at det ikke er optimalt. Jeg har brukt tørrgjær noen ganger, men det har ikke slått meg at det har blitt det beste ølet. Nå er det empiriske grunnlaget mitt heller dårlig, så jeg skal ikke påstå at sånn er det. Men jeg lurer veldig på om det ikke har noe for seg at gjæren faktisk har godt av å ha gått en runde eller to som oppvarming for å bli virkelig skikkelig skjerpa.
Men så slår en tanke meg: Tørrgjær skal jo være gjær i optimal form. Kunne jeg ikke like gjerne kjøpe 500 gr w-34/70, og bare glemme alt som har med både startere og oksygenering å gjøre? Det er så klart ikke noen ny tanke, og den har sikkert vært diskutert noen ganger før - og det er en del folk som faktisk gjør det, også.
Men jeg sitter med en følelse av at det ikke er optimalt. Jeg har brukt tørrgjær noen ganger, men det har ikke slått meg at det har blitt det beste ølet. Nå er det empiriske grunnlaget mitt heller dårlig, så jeg skal ikke påstå at sånn er det. Men jeg lurer veldig på om det ikke har noe for seg at gjæren faktisk har godt av å ha gått en runde eller to som oppvarming for å bli virkelig skikkelig skjerpa.