Erfaring med magnetrørere

Kanskje @rosnes kan kaste lys over dette, men min påstand er at selv et "smilehull" i overflaten - som får hele innholdet i starteren til å sirkulere voldsomt - gir bra tilførsel av luft/oksygen. Det kan da ikke være nødvendig med en malstrøm helt til bunns i kolben?
Nå er jeg altså ikke fysiker - men jeg kan i hvert fald si såpass som at det er hovedsaklig to forhold som påvirker hvor mye oksygen som tas opp fra luften, og hvor effektivt. Det ene er overflate-til-luft-ratioen (altså hvor stor flate av vædskespeilet som eksponeres for luften over det), og rotasjonshastigheten på magneten. Det er altså slik at jo fuldere du fylder kolben, jo mindre effektiv blir oksygeneringen.
Når det gjelder rotasjonshastighet, er det riktig at tilblandingen øker med hastigheten, men dette er ikke en lineær kurve som begynder på havbunden og ender hos Vårherre. På en gitt hastighet vil ikke løsningen kunde mettes ytterligere selv om hastigheten øker. Å lave en vortex som går helt ned i bunden er neppe hensiktsmessig. Man får nok oksygen rørt ind ved 500-750 RPM. Vesentlig høyere end det risikerer man teoretisk sett at rørepinden slår i stykker noen gjærceller (såkaldt "shear stress"). Jeg har tidligere vært veldig skeptisk til dette, men det ser ut til å være dokumentert, selv om den totale effekten av dette nok er temmelig marginal.

Har man ingen gradering av RPM på røreren, er man sandsynligvis der man skal være om rotasjonen er kraftig nok til å lave en liten forsenkningen i overflaten. Husk at hele vædskevolumet er i bevegelse selv om man bare ser den lille virvelen i midten. Poenget er ikke å sende gjærcellene på berg-og-dalbane, men at de skal cirkulere i vædsken slik at de eksponeres for oksygenet i stedet for bare å ligge på bunden, slik at kun det øverste laget av celler får tilgang til oksygenet. I tillegg vil de da også eksponeres mer effektivt for karbohydrater og næringsstoffer, som blir jevnere fordelt og distribuert gjennom hele volumet. TIl sidst er temperatur avgjørende - men det er ikke vekstrate som gir den bedste gjæren, og dyrkningstemperatur påvirker absolutt både hvordan gjæren presterer, og hvordan den f. eks. takler frysing. Med økende temperaturer øker risikoen for funksjonelle mutasjoner - men det er neppe noe man behøver å tenke på før man kommer godt opp i >34-35 grader.

Jeg har forsøkt å lave en simulator som tester slike parametre, men det er et vanskelig arbeide, og det er et komplekst samspill av ulike parametre. Man må dessuden dyrke veldig mange gjærkulturer for å få evaluert hvor nøyaktig den er, og foreløbig har jeg bare fått kjørt to. I nåværende konfigurasjon, fungerer den ikke tilfredsstillende, men blir den bra, skal jeg gjerne dele den med folk her.
 
Da må de byttes :cool:
Det er et godt poeng at magneter kan svekkes over tid - men man skal vel også huske på at det ikke bare er magnetene på rotoren i røreren som kan svekkes. Varme kan svekke magneter. Og de fleste koker vel rørepinden sammen med næringsmediet? Det skal nok egentlig veldig mye større varme til end hva man normalt oppnår under koking (men magneten ligger på bunden av kolben, og kan følgelig bli utsatt for høyere temperaturer end koketemperaturen), men det er mulig at slik gjentatt varmeeksponering kan svekke dem. Jeg vilde i hvert fald forsøkt å teste med en helt ny rørepinde før jeg begyndte å fikle med magnetene inde i selve røreren.
 
Varme kan svekke magneter. Og de fleste koker vel rørepinden sammen med næringsmediet? Det skal nok egentlig veldig mye større varme til end hva man normalt oppnår under koking (men magneten ligger på bunden av kolben, og kan følgelig bli utsatt for høyere temperaturer end koketemperaturen), men det er mulig at slik gjentatt varmeeksponering kan svekke dem. Jeg vilde i hvert fald forsøkt å teste med en helt ny rørepinde før jeg begyndte å fikle med magnetene inde i selve røreren.

Hvis det er en neodym magnet. Tåler den ikke nødvendigvis mer enn 80⁰.
 
Nå er jeg altså ikke fysiker - men jeg kan i hvert fald si såpass som at det er hovedsaklig to forhold som påvirker hvor mye oksygen som tas opp fra luften, og hvor effektivt. Det ene er overflate-til-luft-ratioen (altså hvor stor flate av vædskespeilet som eksponeres for luften over det), og rotasjonshastigheten på magneten. Det er altså slik at jo fuldere du fylder kolben, jo mindre effektiv blir oksygeneringen.
Når det gjelder rotasjonshastighet, er det riktig at tilblandingen øker med hastigheten, men dette er ikke en lineær kurve som begynder på havbunden og ender hos Vårherre. På en gitt hastighet vil ikke løsningen kunde mettes ytterligere selv om hastigheten øker. Å lave en vortex som går helt ned i bunden er neppe hensiktsmessig. Man får nok oksygen rørt ind ved 500-750 RPM. Vesentlig høyere end det risikerer man teoretisk sett at rørepinden slår i stykker noen gjærceller (såkaldt "shear stress"). Jeg har tidligere vært veldig skeptisk til dette, men det ser ut til å være dokumentert, selv om den totale effekten av dette nok er temmelig marginal.

Har man ingen gradering av RPM på røreren, er man sandsynligvis der man skal være om rotasjonen er kraftig nok til å lave en liten forsenkningen i overflaten. Husk at hele vædskevolumet er i bevegelse selv om man bare ser den lille virvelen i midten. Poenget er ikke å sende gjærcellene på berg-og-dalbane, men at de skal cirkulere i vædsken slik at de eksponeres for oksygenet i stedet for bare å ligge på bunden, slik at kun det øverste laget av celler får tilgang til oksygenet. I tillegg vil de da også eksponeres mer effektivt for karbohydrater og næringsstoffer, som blir jevnere fordelt og distribuert gjennom hele volumet. TIl sidst er temperatur avgjørende - men det er ikke vekstrate som gir den bedste gjæren, og dyrkningstemperatur påvirker absolutt både hvordan gjæren presterer, og hvordan den f. eks. takler frysing. Med økende temperaturer øker risikoen for funksjonelle mutasjoner - men det er neppe noe man behøver å tenke på før man kommer godt opp i >34-35 grader.

Jeg har forsøkt å lave en simulator som tester slike parametre, men det er et vanskelig arbeide, og det er et komplekst samspill av ulike parametre. Man må dessuden dyrke veldig mange gjærkulturer for å få evaluert hvor nøyaktig den er, og foreløbig har jeg bare fått kjørt to. I nåværende konfigurasjon, fungerer den ikke tilfredsstillende, men blir den bra, skal jeg gjerne dele den med folk her.
Du øker jo overflaten når du lager en dypere trakt, og raskere bevegelse øker også oksygenabsorpsjonen, om jeg ikke tar feil. Og som sagt; Kai Troester fant at raskere sirkulasjon ga større formering.

Det jeg lurer mer på enn dette, er effekten av det skummet som danner seg. Jeg mener det ikke hindrer oksygenkontaken nok til å ha stor betydning - men jeg er usikker.

Her er en kilde jeg har forholdt meg til, ved sida av Troester: https://suigenerisbrewing.com/index.php/2024/01/12/spherical-yeast-starters/ Denne virker interessant, men jeg har ikke tilgang til den: https://scialert.net/fulltext/?doi=jas.2009.3126.3130
 
Sist redigert:
Nå er jeg altså ikke fysiker - men jeg kan i hvert fald si såpass som at det er hovedsaklig to forhold som påvirker hvor mye oksygen som tas opp fra luften, og hvor effektivt. Det ene er overflate-til-luft-ratioen (altså hvor stor flate av vædskespeilet som eksponeres for luften over det), og rotasjonshastigheten på magneten. Det er altså slik at jo fuldere du fylder kolben, jo mindre effektiv blir oksygeneringen.
Når det gjelder rotasjonshastighet, er det riktig at tilblandingen øker med hastigheten, men dette er ikke en lineær kurve som begynder på havbunden og ender hos Vårherre. På en gitt hastighet vil ikke løsningen kunde mettes ytterligere selv om hastigheten øker. Å lave en vortex som går helt ned i bunden er neppe hensiktsmessig. Man får nok oksygen rørt ind ved 500-750 RPM. Vesentlig høyere end det risikerer man teoretisk sett at rørepinden slår i stykker noen gjærceller (såkaldt "shear stress"). Jeg har tidligere vært veldig skeptisk til dette, men det ser ut til å være dokumentert, selv om den totale effekten av dette nok er temmelig marginal.

Har man ingen gradering av RPM på røreren, er man sandsynligvis der man skal være om rotasjonen er kraftig nok til å lave en liten forsenkningen i overflaten. Husk at hele vædskevolumet er i bevegelse selv om man bare ser den lille virvelen i midten. Poenget er ikke å sende gjærcellene på berg-og-dalbane, men at de skal cirkulere i vædsken slik at de eksponeres for oksygenet i stedet for bare å ligge på bunden, slik at kun det øverste laget av celler får tilgang til oksygenet. I tillegg vil de da også eksponeres mer effektivt for karbohydrater og næringsstoffer, som blir jevnere fordelt og distribuert gjennom hele volumet. TIl sidst er temperatur avgjørende - men det er ikke vekstrate som gir den bedste gjæren, og dyrkningstemperatur påvirker absolutt både hvordan gjæren presterer, og hvordan den f. eks. takler frysing. Med økende temperaturer øker risikoen for funksjonelle mutasjoner - men det er neppe noe man behøver å tenke på før man kommer godt opp i >34-35 grader.

Jeg har forsøkt å lave en simulator som tester slike parametre, men det er et vanskelig arbeide, og det er et komplekst samspill av ulike parametre. Man må dessuden dyrke veldig mange gjærkulturer for å få evaluert hvor nøyaktig den er, og foreløbig har jeg bare fått kjørt to. I nåværende konfigurasjon, fungerer den ikke tilfredsstillende, men blir den bra, skal jeg gjerne dele den med folk her.
Veldig godt poeng at overflaten og effektiviteten av gassutveksling minker med økende volum i en erlendmeyerkolbe!


I denne artikkelen, som jeg har latt meg inspirere av og lenket til før, ser en fra bildene at de jo bruker store rettveggede og sannsynligvis flatbinnede flasker. Kanskje det skal være neste investering!
Det skrives også at de anbefaler kraftig malstrøm i starten, for å få inn luft i kokt og oksygenfri vørter. Deretter er det tilstrekkelig med et smilehull :)
 
Du øker jo overflaten når du lager en dypere trakt, og raskere bevegelse øker også oksygenabsorpsjonen, om jeg ikke tar feil. Og som sagt; Kai Troester fant at raskere sirkulasjon ga større formering.

Det jeg lurer mer på enn dette, er effekten av det skummet som danner seg. Jeg mener det ikke hindrer oksygenkontaken nok til å ha stor betydning - men jeg er usikker.

Her er en kilde jeg har forholdt meg til, ved sida av Troester: https://suigenerisbrewing.com/index.php/2024/01/12/spherical-yeast-starters/ Denne virker interessant, men jeg har ikke tilgang til den: https://scialert.net/fulltext/?doi=jas.2009.3126.3130
Du har som alltid gode invendinger.
Imidlertid er nok 750 RPM mer end nok til å nå optimal oksygenering. Imidlertid kan volumet av starteren heller være en begrendsning. Fylder man kolben mer end halvfuld (hvilket jeg skal indrømme at jeg ofte må, fordi en 5-liters kolbe egentlig er for liten for mine startere), reduseres overflatevolumet, og du klarer neppe å lave en dyb nok vortex. Skrur du opp RPM da, vil du ikke få ind mer oksygen, men bare piske gjæren din, generere varme (dårligere gjærkvalitet!) og risikere "shear stress" (jeg indrømmer at det eksisterer - hvor stor betydning det har, er jeg usikker på).
Tilblandningen av oksygen når et tak der hverken større overflatevolum eller høyere spinnhastighet vil gi mer oppløst O2. Ved 50% fyldning i en erlenmeyer kolbe og 750 RPM er du egentlig oppe ved dette taket. Men senker du temperaturen, kan du kanskje skvise lidt mer oksygen ind i løsningen. Men da senker du også vekstraten til gjæren (dette kan være gunstig hvis du planlegger å fryse den).

Ja, skum kan absolutt redusere oksygeneringen, og det kan redusere vortexdybden. For å eliminere dette, må man enten bruke antifoam-middel (jeg liker ikke disse), eller ventilere løsningen med en luftpumpe og en brusesten på maks 0.2 mikron. Ca 1L luft pr. minutt. Man kan også bruke ren oksygen, men det blir nok dyrt i lengden. Hvis du ikke har opplevet problemer med dyrkningen eller gjæringsforløbet i ølet, tror jeg ikke du trenger å tenke på dette.

Troester har helt rett - men har man allerede oppnådd maks kapacitet, nytter det ikke å skru opp spinnhastigheten ytterligere. Fra 250 - 500 gir nok betydelig bedring. Fra 500 - 750 også. Men derfra skaber du nok bare problemer.

Artikkelen fra suigenerisbrewing ser interessant ut, ja. Jeg trodde jeg hadde tilgang til den, men det hadde jeg ikke. Men jeg tror faktisk at jeg kjender han som står bak den lidt. Han er medlem av en virusgruppe som jeg også er medlem i. Men jeg vet ikke helt om jeg kan spørre ham om en kopi....
EDIT: Og så ser jeg nå at den artikkelen jeg egentlig mente ikke kom derfra. Det er DEN jeg trodde jeg kunde få tak i. SKal se om jeg kan ordne noe.
 
Du har som alltid gode invendinger.
Imidlertid er nok 750 RPM mer end nok til å nå optimal oksygenering. Imidlertid kan volumet av starteren heller være en begrendsning. Fylder man kolben mer end halvfuld (hvilket jeg skal indrømme at jeg ofte må, fordi en 5-liters kolbe egentlig er for liten for mine startere), reduseres overflatevolumet, og du klarer neppe å lave en dyb nok vortex. Skrur du opp RPM da, vil du ikke få ind mer oksygen, men bare piske gjæren din, generere varme (dårligere gjærkvalitet!) og risikere "shear stress" (jeg indrømmer at det eksisterer - hvor stor betydning det har, er jeg usikker på).
Tilblandningen av oksygen når et tak der hverken større overflatevolum eller høyere spinnhastighet vil gi mer oppløst O2. Ved 50% fyldning i en erlenmeyer kolbe og 750 RPM er du egentlig oppe ved dette taket. Men senker du temperaturen, kan du kanskje skvise lidt mer oksygen ind i løsningen. Men da senker du også vekstraten til gjæren (dette kan være gunstig hvis du planlegger å fryse den).

Ja, skum kan absolutt redusere oksygeneringen, og det kan redusere vortexdybden. For å eliminere dette, må man enten bruke antifoam-middel (jeg liker ikke disse), eller ventilere løsningen med en luftpumpe og en brusesten på maks 0.2 mikron. Ca 1L luft pr. minutt. Man kan også bruke ren oksygen, men det blir nok dyrt i lengden. Hvis du ikke har opplevet problemer med dyrkningen eller gjæringsforløbet i ølet, tror jeg ikke du trenger å tenke på dette.

Troester har helt rett - men har man allerede oppnådd maks kapacitet, nytter det ikke å skru opp spinnhastigheten ytterligere. Fra 250 - 500 gir nok betydelig bedring. Fra 500 - 750 også. Men derfra skaber du nok bare problemer.

Artikkelen fra suigenerisbrewing ser interessant ut, ja. Jeg trodde jeg hadde tilgang til den, men det hadde jeg ikke. Men jeg tror faktisk at jeg kjender han som står bak den lidt. Han er medlem av en virusgruppe som jeg også er medlem i. Men jeg vet ikke helt om jeg kan spørre ham om en kopi....
EDIT: Og så ser jeg nå at den artikkelen jeg egentlig mente ikke kom derfra. Det er DEN jeg trodde jeg kunde få tak i. SKal se om jeg kan ordne noe.
Jeg har ikke "tripteller" på rørerne mine, så jeg må forholde meg til hva jeg visuelt kan observere:). Jeg setter forøvrig normalt 3 liter i en 5-liters kolbe. Det mener jeg gir grei overflate - og nok gjær til å gjære 25 liter pils på 10 grader.

Den gjæren jeg nettopp har dyrka opp og satt fire pilsbrygg med, ser i alle fall ikke ut til å ha tatt skade av min praksis. Det har gått fort unna, og så vidt jeg kan kjenne så langt, er ølet veldig reint. Og bemerkelsesverdig fritt for H2O, som er et stressprodukt. Men dette er sjølsagt ikke noe argument- utover at "shear stress" i alle fall ikke har tatt livet av nok gjær til at det har blitt dårlig eller treig utgjæring.
 
Jeg har ikke "tripteller" på rørerne mine, så jeg må forholde meg til hva jeg visuelt kan observere:). Jeg setter forøvrig normalt 3 liter i en 5-liters kolbe. Det mener jeg gir grei overflate - og nok gjær til å gjære 25 liter pils på 10 grader.

Den gjæren jeg nettopp har dyrka opp og satt fire pilsbrygg med, ser i alle fall ikke ut til å ha tatt skade av min praksis. Det har gått fort unna, og så vidt jeg kan kjenne så langt, er ølet veldig reint. Og bemerkelsesverdig fritt for H2O, som er et stressprodukt. Men dette er sjølsagt ikke noe argument- utover at "shear stress" i alle fall ikke har tatt livet av nok gjær til at det har blitt dårlig eller treig utgjæring.
Da tenker jeg at du kanskje skrur røreren lidt for høyt, og at det er derfor magnetene stadig hopper av? Når du ser at vortexvirvelen er en cm. eller to dyb har du mer end nok. Hvis du kjøber den røreren du henviste til, har den gode graderinger. Jeg er veldig fornøyd med den. Og den er veldig stille - i motsetning til min gamle bryggselv-rører som efter hvert hørtes ut som om noen stakk en kniv i en moskusokse.

Og 3 liter er lidt over optimal oksygenering, men det er neppe kritisk. Som sagt, synder jeg selv stort, fordi jeg trenger 7.5 liter til bryggene mine, og derfor kjører 2 x 3.5L i en en 5L kolbe. Men det blir øl, og noen sier det er godt.

Jeg tror ikke shear stress egentlig er noe større problem. Det er nok verre med eventuell varmeutvikling.

Men ølet ditt er forhåbentlig ikke fritt for H2O (sic!). Jeg formoder at du mener H2S? Det har du vel nevnt at du slet lidt med tidligere? Eller ER det H2O? Brygger du tørr-øl, som må tilsettes vand før det kan drikkes?

Brygging er heldigvis slik av natur at du har nokså stort slingringsmonn. Det er ikke farmasi, og nesten alle mengder er basert på estimater - selv om enkelte aspekter må være mer nøyaktige end andre. Blir resultatet ditt godt, er metodene dine sandsynligvis gode nok. Det som eventuelt kan være problematisk, er at ressursutnyttelsen kan bli lidt dårlig - altså at ølet blir dyrere end det kunde ha vært (f. eks. at det går opp fra 6,- til 7.50,- pr liter.....).
 
Da tenker jeg at du kanskje skrur røreren lidt for høyt, og at det er derfor magnetene stadig hopper av? Når du ser at vortexvirvelen er en cm. eller to dyb har du mer end nok. Hvis du kjøber den røreren du henviste til, har den gode graderinger. Jeg er veldig fornøyd med den. Og den er veldig stille - i motsetning til min gamle bryggselv-rører som efter hvert hørtes ut som om noen stakk en kniv i en moskusokse.

Og 3 liter er lidt over optimal oksygenering, men det er neppe kritisk. Som sagt, synder jeg selv stort, fordi jeg trenger 7.5 liter til bryggene mine, og derfor kjører 2 x 3.5L i en en 5L kolbe. Men det blir øl, og noen sier det er godt.

Jeg tror ikke shear stress egentlig er noe større problem. Det er nok verre med eventuell varmeutvikling.

Men ølet ditt er forhåbentlig ikke fritt for H2O (sic!). Jeg formoder at du mener H2S? Det har du vel nevnt at du slet lidt med tidligere? Eller ER det H2O? Brygger du tørr-øl, som må tilsettes vand før det kan drikkes?

Brygging er heldigvis slik av natur at du har nokså stort slingringsmonn. Det er ikke farmasi, og nesten alle mengder er basert på estimater - selv om enkelte aspekter må være mer nøyaktige end andre. Blir resultatet ditt godt, er metodene dine sandsynligvis gode nok. Det som eventuelt kan være problematisk, er at ressursutnyttelsen kan bli lidt dårlig - altså at ølet blir dyrere end det kunde ha vært (f. eks. at det går opp fra 6,- til 7.50,- pr liter.....).
hehe - H2O/H2S er en type feil jeg har lett for å gjøre. H2S-problemene har jeg forøvrig stort sett kvitta meg med - det ser ut til at fornuftig bruk av litt gjærnæring og sink har fungert. Lagergjær vil alltid produsere noe, men er mengdene rimelige, forsvinner det i løpet av prosessen. Og nå var det veldig lite av det. Hvilket ikke er urimelig når jeg gjærer på såpass høy temperatur som 16 grader.

Jeg er nok ikke klar for å slå meg til ro med at en cm er nok:). Mulig du har rett, men enn så lenge går jeg for kraftigere greier.

Jeg trur ikke dette er av de detaljene som er avgjærende for kvaliteten på ølet - så lenge du bare får nok gjær. Men det har en viss betydning i forhold til mengden, så uviktig er det ikke.
 
Er det ikke denne som løser de fleste problemene?
Videoen viser at magneten under plata står med en av polene opp og en ned. Derfor tipper magneten med en pol opp og en ned, den også.
Magneten under plata skal ha begge polene i samme høydenivå. Da vil sydpolen på magneten over tiltrekkes nordpolen på den under, og motsatt.
Magneten over vil ligge flatt, som magneten under, og de vil snurre sammen.
 
...
Brygging er heldigvis slik av natur at du har nokså stort slingringsmonn. Det er ikke farmasi, og nesten alle mengder er basert på estimater - selv om enkelte aspekter må være mer nøyaktige end andre. Blir resultatet ditt godt, er metodene dine sandsynligvis gode nok. Det som eventuelt kan være problematisk, er at ressursutnyttelsen kan bli lidt dårlig - altså at ølet blir dyrere end det kunde ha vært (f. eks. at det går opp fra 6,- til 7.50,- pr liter.....).
En liten off topic-kommentar: Om jeg skal stole på tilbakemeldinger jeg får, er ølet mitt stort sett "godt". Og jeg har (dessverre:)) ingen problemer med å drikke det. Men det kan bli bedre. Og så lenge jeg ikke er "der oppe" hvor jeg opplever at andre har vært, er halvannen krone per liter vel verdt å investere. (Sant å si blir det nok vesentlig mer nå:)!)

Noe av det morsomme med denne hobbyen er jo at det er så forbasket vanskelig å vite hva det er som utgjør forskjellen på "godt" og " så godt som det kan bli":).
 
Videoen viser at magneten under plata står med en av polene opp og en ned. Derfor tipper magneten med en pol opp og en ned, den også.
Magneten under plata skal ha begge polene i samme høydenivå. Da vil sydpolen på magneten over tiltrekkes nordpolen på den under, og motsatt.
Magneten over vil ligge flatt, som magneten under, og de vil snurre sammen.
Hvordan skal en få dette riktig i glasset ? Det er jo både malt og gjær oppi der
 
Tilbake
Topp