For lite gjær?

Me sette vår fjerde batch i helga, ein saison. Det gjekk fint til me skulle tilsetja gjær - då såg me at gjærposen inneheldt 11 gr. og at det skulle vera 1g. gjær pr. liter vørter, dvs. at me hadde gjær for 11 ltr. vørter, medan me hadde 17 ltr. vørter. Ettersom regelen vår er heller litt for mykje gjær enn for lite - for å vera sikre på å utnytta alkoholpotensialet - var jo dette eit slag i trynet. Så me bestemte oss for å tilsetja gjæren me hadde, kjøpa ei ny pakke dagen etter, og så tilsetja den.

Når me så hadde kjøpt ei ny pakke og skulle tilsetja den, ploppa det fint i gjærlåsen. Då vart me plutseleg i tvil - ville det no vera dumt å opna gjæringskaret og sleppa til luft når alt ser ut til å vera i skjønnaste orden? Så spørsmålet vårt no er kva meinigheita ville ha gjort her? 1. Tilsett den andre pakka med ei gong fordi det ikkje har noko å seia at luft kjem til (?) 2. Sett an korleis det utarta seg og heller tilsett pakke 2 dersom gjæringa dabba kjapt av (dvs. ila. den første veka)?

Me er nybyrjarar på bryggefronten, så me lurer også generelt på korleis dette med gjærmengd slår ut: Er det så enkelt som at lite gjær betyr mindre alkohol og meir gjær betyr meir alkohol? Og har gjærmengd i seg sjølv innverknad på smaken (utover at alkoholmengda jo verkar inn på smaken)?
 
Hvilken gjær? Hva var OG?
I utgangspunktet så bør en pose være greit på 17l, men det spørs litt på OG.
Hvis dere åpner uten å plaske for mye så går det greit. Jeg løfter gjæringskar ut av kjøleskap for å måle SG, tilsette humle, etc.
 
Hvilken gjær? Hva var OG?
I utgangspunktet så bør en pose være greit på 17l, men det spørs litt på OG.
Hvis dere åpner uten å plaske for mye så går det greit. Jeg løfter gjæringskar ut av kjøleskap for å måle SG, tilsette humle, etc.

Takk for svar!

Me brukte Belle Saison. Me gjer det veldig enkelt - tilset gjær og let det gjæra i drygt to veker til det ikkje er nokon aktivitet. Så me måler ikkje OG. Har funka greitt så langt, men bør vel byrja å gjera det..
 
Vil tro det holder med en pakke. Det anbefales at tørrgjær rehydreres.
Tror mrMalty forutsetter rehydrert tørrgjær. Hvor gammel gjæren er har også betydning.
Det heter at "for mykje og for lite skjemmer alt", så feil gjærmengde kan gi usmak.
Men har jo lest andre skriver at man i enkelte tilfeller har fått "bedre" smak av å bruke feil gjærmengde.
Fasit er vel at det ikke er noen absolutt fasit på mye i denne hobbyen.
 
Ikke nødvendig med mer gjær, og ikke farlig å løfte på lokket eller flytte karet. Husk at det er relativt vanlig med åpne gjæringskar for overgjærede øltyper, og at lukket system først er nødvendig nær gjæringsaktiviteten går mot slutten. Forutsetter selvfølgelig normale rutiner ift. å begrense mulig "forurensning" ned I gjøringskaret som støv, hår og liknende, samt ikke hoste med hodet langt ned I gjæringskaret.

Har akkurat benyttet en pakke på 22 liter Saison. Rehydrerte, og satte til gjæring på 18 grader- gjæring i gang etter 12 timer.
OG 1.057 og FG 1.004, og smakte finfint før kegging.

Bruker ikke kalkulatorer, men erfaring tilsier en pakke for 20-25 liter avhengig av OG.
 
Sist redigert:
Takk og bukkar for svara her - dette var til stor hjelp! Konklusjonen er at me satsar på det held med den pakka me alt har tilsett vørteren. (Me rehydrerte tørrgjeren, sjølv om eg no ser at me ikkje gjorde det heilt korrekt - bl.a. rørde me tørrgjeret inn i vatnet ganske kjapt etter at me tilsette det, og skjønar at her skulle ha gått ca 15 min. før me rørde. Kan ikkje ha skada alt for mykje ettersom gjæringa starta fint.)
 
For de som har angst for å åpne gjæringskaret kan jeg nevne at Kinn gjærer i åpne kar de første 4-5 dagene før de overfører til lukket tank. Det går helt fint med andre ord...
 
Skjønner ikke gevinsten for hjemmebryggeren å gjære i et åpent kar 4 dager for så og måtte stikke om til et lukket? Forklar please. Kanskje jeg skal slå et slag for støvsuger med HEPA filter ;)? Neida, bare kødda men det synes jeg var en oppklarende opplysning absolutt, takk for den.
 
Skjønner ikke gevinsten for hjemmebryggeren å gjære i et åpent kar 4 dager for så og måtte stikke om til et lukket? Forklar please. Kanskje jeg skal slå at slag for støvsuger med HEPA filter ;)? Neida, bare kødda men det synes jeg var en oppklarende opplysning absolutt, takk for den.

Trenger ikke stikke om, er jo bare å sette på gjærlåsen ;)

"Åpent kar" trenger heller ikke bety mer enn at man legger en desinfisert bit aluminiumsfolie over istedenfor å sette i proppen med gjærlås.

Men de lærde heller vel mot at det har lite å si om man bruker åpen eller lukket gjæring de første dagene i hjemmebryggskala.
 
Her er en link som jeg tror nærmer seg sannhet om emnet for spesielt interreserte og forklarer hvorfor åpne gjæringskar KAN være helt ok under stormgjæring http://forum.norbrygg.no/posts/260418/

Edit: Men det er mer enn en person her på forumet som har meldt om druknede bananfluer i gjærlåsen sin. Disse små rakkerne lever av gjæret frukt og går etter lukten av tanken din. Vet ikke hvor mye (banan);)smak eller skade de ev. kan gjøre, men de legger egg der de kan iallefall.
 
Skjønner ikke gevinsten for hjemmebryggeren å gjære i et åpent kar 4 dager for så og måtte stikke om til et lukket? Forklar please. Kanskje jeg skal slå et slag for støvsuger med HEPA filter ;)? Neida, bare kødda men det synes jeg var en oppklarende opplysning absolutt, takk for den.

Grunnen til at jeg nevnte åpent kar hadde å gjøre med at enkelte, spesielt nybegynnere sitter med en overdreven frykt ift. håndtering av øl under gjæring, det være seg løfte på lokk, flytting av kar etc.

Hvis en først velger å bruke åpent kar til gjæring, tror jeg det viktigste er å gjøre dette under kontrollerte forhold, og ikke nødvendigvis med egne HEPA filtere ol. Et fyldig topplag av skum/krausen er I seg selv en brukbar barriere mot luftforurensing, og innenfor en hjemmebryggerskala med evt. tap av en batch I størrelsesorden 20 L er vel luftfiltere litt i overkant.

Men når krausen er på vei tilbake, bør ølet kegges med justerbar trykkventil eller sekundærgjæres i tett kar med gjærlås.

Noen mulige gevinster;
- oversikt over gjæringsforløp, trenger ikke å fjerne lokk og gjærlås for en visuell inspeksjon
- bedre utlufting av biprodukter fra gjæringen
- lettere å skumme/ topphøste gjær
- endret smaksbilde/ høyere grad av esterproduksjon

Hvis en ikke kan gjøre dette rimelig kontrollert mht. luftforurensing, kan en midtimellom løsning med løst lokk, alufolie el. også fungere. Tenker at åpen gjæring bør erfares på en Weiss, Saison e.l.
 
Sist redigert:
fungerer det for deg så er det fint, ingen problem. Personlig så har jeg vanskelig å se gevinstene du nevner og er tildels uenig i et par av de, men lar det ligge. greit nok, ferdig diskutert. Angående nybegynnere og overderven respekt/frykt er jeg 100% enig i. Tror mye grunner i at det leses mye fra eksperter om hva som er optimalt og best, men glemmer at ølbrygging har få absolutter og tilgir det meste slik at det blir bra øl uansett. Men ekspertene vil jo gjerne dra den lenger og ha bedre enn best øl.
 
Sist redigert:
Ikke meningen å presentere noen fasiter her, ølbrygging er alt for spennende til at noen alltid skal sitte med det riktige svaret, enten det er Gahr eller andre. Hjemmebryggere bør muligens stole litt mer på seg selv, og tørre å prøve litt mer på egenhånd, og autoriteter kan med fordel unnlate å svare med understrekning eller stor skrift.

Oppfordringen er vel; Hør gjerne på gode råd fra folk med kunnskap, men ikke svelg alt "rått- og røti" som vi sier her på bygda. Litt ydmykhet skader heller ikke hvis en har mye kunnskap å dele.

For egen del er åpen brygging en artig vri som praktiseres et par ganger I året I et vasket kjøleskap med døra på gløtt;)
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp