Petter Mandt
Norbrygg-medlem
Anbefaler overnevnte podcast - og er interessert å høre hva andre bryggere mener om den type GMO gjær som beskrives i podcasten.
Kort oppsummering: Det er utviklet over 1000 gjærtyper som kan produsere diverse aromastoffer fra humle, lactosyre, er ekstremt gode biotransformerere, (som kan lage fruktbomber av "kjedelig" humle"), som ikke produserer prekursor til diacetyl, mm. De kan designes med profiler/kombinasjoner av disse egenskapene, og med "volumbrytere", dvs at de produserer spesifikke mengder av de forskjellige stoffene. Dette kan videre påvirkes ved gjæring, (dvs som med vanlig gjær at man "skrur på knappene" ved å feks endre gjæringstemperatur). De kan designes til når i gjæringsprosessen stoffene produseres/funksjonen sparker inn. Gjæren kan gjendyrkes, og er genetisk stabil, (men er selvsagt copyrighted).
Gjæren kan selvsagt brukes for å komplementere humle - da det foreløpig ikke er lagd gjær som produserer alle aromastoffer gjær produserer. Dog mange.
Jeg tipper macrobryggerier kommer til å være svært interessert i denne type gjær.
Mitt spørsmål er som følger: hvor mange vil hive seg over denne type gjær, hvis/når den kommer på markedet for hjemmebryggere?
Tipper endel vil ha sterke meninger om dette - anbefaler å høre gjennom podcasten før man skyter fra hofte.... Og beklager hvis dette er gammelt nytt.
En annen interessant liten tidbit fra podcasten: ved tørrhumling vil stoffer fra humle splitte opp lange sukkerlenker, og bidra til hop creep. Pga at gjæren ofte allerede har brukt opp mesteparten av aminosyrene ved tørrhumling, vil gjæren måtte produsere sin egne aminosyrer. En biprosess av at gjæren produserer aminosyrer, produseres også acidolactate, og sakte brytes acidolactate ned til diacetyl. Dermed vil tørrhumlede øl overtid kunne bli smørbomber. Min konklusjon er at det vil være å foretrekke å tørrhumle ved pitch/tidlig, eller ved/etter cold crash, (og det er kanskje også derfor flere og flere craft bryggerier gjør dette. Mulig dette er kjent kunnskap for andre, men det var nytt for meg.
Redigert: Ops, leste nettopp denne, (som jeg burde ha lest tidligere), her er jo dette nevnt. Lar dette allikevel stå ...
Kort oppsummering: Det er utviklet over 1000 gjærtyper som kan produsere diverse aromastoffer fra humle, lactosyre, er ekstremt gode biotransformerere, (som kan lage fruktbomber av "kjedelig" humle"), som ikke produserer prekursor til diacetyl, mm. De kan designes med profiler/kombinasjoner av disse egenskapene, og med "volumbrytere", dvs at de produserer spesifikke mengder av de forskjellige stoffene. Dette kan videre påvirkes ved gjæring, (dvs som med vanlig gjær at man "skrur på knappene" ved å feks endre gjæringstemperatur). De kan designes til når i gjæringsprosessen stoffene produseres/funksjonen sparker inn. Gjæren kan gjendyrkes, og er genetisk stabil, (men er selvsagt copyrighted).
Gjæren kan selvsagt brukes for å komplementere humle - da det foreløpig ikke er lagd gjær som produserer alle aromastoffer gjær produserer. Dog mange.
Jeg tipper macrobryggerier kommer til å være svært interessert i denne type gjær.
Mitt spørsmål er som følger: hvor mange vil hive seg over denne type gjær, hvis/når den kommer på markedet for hjemmebryggere?
Tipper endel vil ha sterke meninger om dette - anbefaler å høre gjennom podcasten før man skyter fra hofte.... Og beklager hvis dette er gammelt nytt.
En annen interessant liten tidbit fra podcasten: ved tørrhumling vil stoffer fra humle splitte opp lange sukkerlenker, og bidra til hop creep. Pga at gjæren ofte allerede har brukt opp mesteparten av aminosyrene ved tørrhumling, vil gjæren måtte produsere sin egne aminosyrer. En biprosess av at gjæren produserer aminosyrer, produseres også acidolactate, og sakte brytes acidolactate ned til diacetyl. Dermed vil tørrhumlede øl overtid kunne bli smørbomber. Min konklusjon er at det vil være å foretrekke å tørrhumle ved pitch/tidlig, eller ved/etter cold crash, (og det er kanskje også derfor flere og flere craft bryggerier gjør dette. Mulig dette er kjent kunnskap for andre, men det var nytt for meg.
Redigert: Ops, leste nettopp denne, (som jeg burde ha lest tidligere), her er jo dette nevnt. Lar dette allikevel stå ...
Sist redigert:
