Gjæring i plast vs rustfritt

Om en har en bryggekjele er det vel sånn at en investerer i en fermenteringstank i rustfritt stål etter hvert? eller gjærer en på plastgjæringskar i plast?
Er det noe forskjell på dette eller får du samme resultat? Jeg er som sagt helt nybegynner med ekstraktsett, men begynner å bli bitt av basillen allerede og tenkte meg en kjele av Digiboil 35L og syntes da det blir kanskje litt simpelt med plaskar å gjære på?
Håper noen svarer meg som vanlig og forteller litt om egen erfaring i det å avansere litt.
 
Jeg har gradvis oppgradert fra enkelt BIAB-oppsett til Grainfather, men bruker fortsatt samme type plastbøtter. Det henger sammen med at jeg har et temperaturstyrt skap med begrenset høyde som passer perfekt til bøttene mine. Har ikke vurdert å bytte så langt, og har vel brygget i 5 eller 6 år nå.
 
Om en har en bryggekjele er det vel sånn at en investerer i en fermenteringstank i rustfritt stål etter hvert? eller gjærer en på plastgjæringskar i plast?
Er det noe forskjell på dette eller får du samme resultat? Jeg er som sagt helt nybegynner med ekstraktsett, men begynner å bli bitt av basillen allerede og tenkte meg en kjele av Digiboil 35L og syntes da det blir kanskje litt simpelt med plaskar å gjære på?
Håper noen svarer meg som vanlig og forteller litt om egen erfaring i det å avansere litt.
Plast er helt fint, men er sårbart for riping - og får du riper, er du utsatt for infeksjoner. Så du må stelle forsiktig med plastbøttene - men gjør du det, er de helt utmerket. Du får ikke bedre øl med dyrere utsyr. Det gjelder forøvrig i alle ledd i bryggeprosessen. Du kan brygge verdens beste øl med det aller enkleste utstyret, og du kan lage riktig dårlig øl med utstyr til 50 000.

Det det henger på, er kunnskap og erfaring.
 
Du som leser mye bryggerelatert litteratur, har du noe dokumentasjon på at riper fører til mer infeksjoner?
Jeg har aldri klart å finne noe om det.
Bryggemyte?
Det hører vel til de fenomenene som er tilstrekkelig godt dokumentert gjennom folks erfaringer? Jeg har aldri søkt informasjon om det, utover det som står i bøker og sies av alle som snakker om det. Så for ordens skyld; det følgende er bare hva jeg tenker rundt det; jeg har ingen empiri på det, utover egne smertefulle erfaringer med å ha diastaticus (Belle Saison) sittende fast i bryggeutstyret.

Det ville være veldig rart om riper ikke spilte noen rolle. Mange mikroorganismer (alle?), også gjær av ulike slag, har evnen til å danne biofilm, som er uhyre vanskelig å bryte ned. Det er derfor viktig å få vasket karene våre - og annet utstyr på den kalde sida - så raskt så mulig. Ripene gir bedre muligheter for forurensning til å bli klare seg gjennom vaskeprosessen. Forskanser de seg nedi ripene, og får dannet biofilm, er sjansene våre til å bli kvitt dem, heller små.

Gitt størrelsen på våre små uvenner (og venner:)), må ei lita ripe fortone seg som reneste Grand Canyon, og de kan sjølsagt bygge tallrike kolonier nedi den. Der kan de overleve veldig lenge, og med en gang omgivelsene fylles opp av godsaker, vil de hive seg uti igjen.

(Regner med at du ikke trenger noen forelesning om biofilm, da ;).)

edit: Plast finnes det jo flere slag av. Speidelkarene er laget av en type som har en hardere overflate, og de tåler langt mer. Jeg har et sånt (Rickenbach, riktignok - de finnes vel ikke her lenger?), og det har jeg brukt som blandekar ved flasking til sikkert 300 brygg, uten at det har gitt problemer - tror jeg da.

Nå bruker jeg kar av pet (Fermzilla Flat Bottom), og de er uhyre lette å ripe. Men på den annen side er de også uhyre lette å vaske - overflaten gir åpenbart dårligere feste for skitt - så det trengs ikke mye, om noe, mekanisk påvirkning for å få dem reine. De har ellers den fordelen at de er diffusjonstettere ( er det et ord?) enn de andre plasttypene, så de slipper gjennom mye mindre oksygen - om nå det har noen praktisk betydning med de relativt korte periodene ølet som regel tilbringer i gjæringskarene våre.
 
Sist redigert:
Ripene gir bedre muligheter for forurensning til å bli klare seg gjennom vaskeprosessen.
Ja, vet vi det? Jo større en ripe er, jo lettere blir det vel for vaskevann og desinfisering å fylle den?
Hvis du kjenner på plasten i et helt nytt gjæringskar kjenner du at den langt fra er helt glatt.
Bakterier er så små at de har mer enn god nok plass til å 'forskanse seg' (ditt uttrykk) i de små ujevnhetene som allerede er der. En større ripe tror ikke jeg gjør det lettere for dem å gjemme seg.

Det er ihvertfall sånn jeg tenker at det er. Jeg vet at det er en stående påstand i bryggemiljøet at et gjæringskar må byttes ut når det få riper.
Jeg har alltid vært skeptisk til den påstanden. For det første fordi jeg aldri har sett noen teste det, og for det andre at det er ulogisk for meg at store riper skal gi mikrober bedre mulighet for å klare seg gjennom vask/desinfeksjon.
 
Jeg bruker selv plast, simpelthen fordi de er lettere å flytte ned i potetkjelleren der jeg gjærer lagerne... Rustfritt er selvsagt mer holdbart, men plastbøtter er rimelige å fornye. Whatever suits your needs...
 
Ja, vet vi det? Jo større en ripe er, jo lettere blir det vel for vaskevann og desinfisering å fylle den?
Hvis du kjenner på plasten i et helt nytt gjæringskar kjenner du at den langt fra er helt glatt.
Bakterier er så små at de har mer enn god nok plass til å 'forskanse seg' (ditt uttrykk) i de små ujevnhetene som allerede er der. En større ripe tror ikke jeg gjør det lettere for dem å gjemme seg.

Det er ihvertfall sånn jeg tenker at det er. Jeg vet at det er en stående påstand i bryggemiljøet at et gjæringskar må byttes ut når det få riper.
Jeg har alltid vært skeptisk til den påstanden. For det første fordi jeg aldri har sett noen teste det, og for det andre at det er ulogisk for meg at store riper skal gi mikrober bedre mulighet for å klare seg gjennom vask/desinfeksjon.
Vel, for meg er det logisk. Jeg tviler på at vi kommer noen vei med denne diskusjonen. Folk får bare merke seg at ripete plastbøtter vanligvis vurderes som en infeksjonsrisiko, og så velge om de vil tro på det.
 
Kan du si noe om hvorfor du mener det er logisk? Et vanmolekyl er uendelig mye mindre enn en bakterie, hvordan kan bakterier klare å gjemme seg for vann?
Som sagt; dette er ikke av de diskusjonene jeg tror fører noen vei. Kan vi ikke bare helt enkelt være enige om at folk bør anstrenge seg ganske hardt for ikke å ripe opp plastbøttene sine? Skjønt det er kanskje ikke spesielt logisk, det heller?
 
Om en har en bryggekjele er det vel sånn at en investerer i en fermenteringstank i rustfritt stål etter hvert? eller gjærer en på plastgjæringskar i plast?
Er det noe forskjell på dette eller får du samme resultat? Jeg er som sagt helt nybegynner med ekstraktsett, men begynner å bli bitt av basillen allerede og tenkte meg en kjele av Digiboil 35L og syntes da det blir kanskje litt simpelt med plaskar å gjære på?
Håper noen svarer meg som vanlig og forteller litt om egen erfaring i det å avansere litt.
Rent objektivt vil du kunne lage nøyaktig like godt øl i en plastbøtte som i et stålkar til 50 ganger prisen. Men folk gjør svært få avgjørelser kun basert på fornuft. Spesielt er kjøpsvanene våre styrt av følelser. Det er alltids noen som mener at de alltid gjør innkjøpene sine kun basert på fornuft og reelle behov, men det stemmer ikke for 99 % av oss. Hvis du synes du trenger gjæringskar i stål, er det helt legitimt. Ikke noe galt i det om du har pengene.
 
Som sagt; dette er ikke av de diskusjonene jeg tror fører noen vei. Kan vi ikke bare helt enkelt være enige om at folk bør anstrenge seg ganske hardt for ikke å ripe opp plastbøttene sine? Skjønt det er kanskje ikke spesielt logisk, det heller?
Jeg føler ikke det er noen anstrengelse. Jeg vasker plastbøttene mine med zalovann og oppvaskbørste, som det meste annet jeg vasker for bruk med næringsmidler. Det viktigste for meg er at det blir rengjort ordentlig for smuss umiddelbart etter bruk, og at det blir tørket skikkelig. Uten smuss eller fukt, så er det svært lite en infeksjon kan ta tak i, slik jeg ser det.

Bruker selvsagt StarSan rett før bruk igjen.

Når alt dette er sagt: Jeg bruker plastbøtter fordi de passer i gjæringsskapet mitt og de små batchene jeg brygger. Hadde jeg gått større, så hadde jeg nok vurdert mer sofistikerte gjæringskar, men det er ikke sikkert det hadde blitt metall. Rustfritt stål ser heftig kult ut, da. Bygg opp bryggeriet ditt slik det passer til dine ønsker og behov. Det er da det blir best for deg.
 
Sist redigert:
Jeg føler ikke det er noen anstrengelse. Jeg vasker plastbøttene mine med zalovann og oppvaskbørste, som det meste annet jeg vasker for bruk med næringsmidler. Det viktigste for meg er at det blir rengjort ordentlig for smuss umiddelbart etter bruk, og at det blir tørket skikkelig. Uten smuss eller fukt, så er det svært lite en infeksjon kan ta tak i, slik jeg ser det.
Jeg har hatt en følelse av at dette med infeksjon i oppripede bøtter er noe som har festet seg i miljøet etter at ble poengtert flere steder i storselgeren ”Fra hånd til munn“. Finn har såvidt jeg husker slitt med en Saison-gjær (biofilm?). Men for å være ærlig – jeg tror dette er en av flere seige myter blant hjemmebryggere. Alltid farlig å bruke seg selv som eksempel, men jeg har aldri opplevd det etter 8 år. Og har liksom en følelse av ikke så mange andre synes det er problematisk, heller.
 
Rent objektivt vil du kunne lage nøyaktig like godt øl i en plastbøtte som i et stålkar til 50 ganger prisen. Men folk gjør svært få avgjørelser kun basert på fornuft. Spesielt er kjøpsvanene våre styrt av følelser. Det er alltids noen som mener at de alltid gjør innkjøpene sine kun basert på fornuft og reelle behov, men det stemmer ikke for 99 % av oss. Hvis du synes du trenger gjæringskar i stål, er det helt legitimt. Ikke noe galt i det om du har pengene.
Jo, men jeg synes det er et rimelig stort poeng å få tatt livet av forestillinga om at "en investerer i en fermenteringstank i rustfritt stål etter hvert". Og at vi veldig ofte ikke handler på grunnlag av fornuft, er jo ikke noen grunn til å ikke prøve å gjøre det?
Jeg har hatt en følelse av at dette med infeksjon i oppripede bøtter er noe som har festet seg i miljøet etter at ble poengtert flere steder i storselgeren ”Fra hånd til munn“. Finn har såvidt jeg husker slitt med en Saison-gjær (biofilm?). Men for å være ærlig – jeg tror dette er en av flere seige myter blant hjemmebryggere. Alltid farlig å bruke seg selv som eksempel, men jeg har aldri opplevd det etter 8 år. Og har liksom en følelse av ikke så mange andre synes det er problematisk, heller.
Artig at amerikanerne også har lest den boka:).

Det har nok versert overdrevne tanker om hvor raskt gjæringskar i plast må skiftes ut. Jeg husker det blei sagt at de neppe tålte mer enn 10 brygg, og det er åpenbart tull. Det kommer jo helt an på hvordan de behandles.

Kaller du det en myte, sier du at det ikke spiller noen rolle om gjæringskaret er ripete. Det er mulig jeg har stående et par gamle fra den tida jeg herja med en malingblander for å røre inn luft. Du må gjerne få dem hvis jeg finner dem igjen;).

Dette handler litt om statistikk. Det går bra med de fleste bilturer i fylla, men det er vel kanskje ikke noe argument for å kjøre i påvirket tilstand. @Sarge har nok rett i at det sannsynligvis ikke oppstår infeksjon i et godt reingjort gjæringskar sjøl om det er ripete. Poenget er imidlertid at hvis du har et infisert øl, så er risikoen for at infeksjonen blir ført videre til neste brygg, større dersom karet er ripete. Det er snakk om hvor lett det er å få vasket ut alle bakteriene/villgjærene som er der. Og det der mener jeg altså at jeg har fått erfare.
 
Poenget er imidlertid at hvis du har et infisert øl, så er risikoen for at infeksjonen blir ført videre til neste brygg, større dersom karet er ripete. Det er snakk om hvor lett det er å få vasket ut alle bakteriene/villgjærene som er der. Og det der mener jeg altså at jeg har fått erfare.
Det der er en påstand du ikke kan begrunne. Du vet ikke at en gjenstridig infeksjon i et gjæringskar har noe med størrelsen på ripene å gjøre.
 
Kaller du det en myte, sier du at det ikke spiller noen rolle om gjæringskaret er ripete. Det er mulig jeg har stående et par gamle fra den tida jeg herja med en malingblander for å røre inn luft. Du må gjerne få dem hvis jeg finner dem igjen;).
Generøst tilbud, men jeg tror jeg må takke nei. Kvittet meg med 2-3 plastkar i fjor. Ikke fordi jeg hadde ripet dem opp, men fordi de ikke var tette. Malingsblander – utslag av ungdommelig villskap? :oops:
 
Generøst tilbud, men jeg tror jeg må takke nei. Kvittet meg med 2-3 plastkar i fjor. Ikke fordi jeg hadde ripet dem opp, men fordi de ikke var tette. Malingsblander – utslag av ungdommelig villskap? :oops:
Jeg brukte også en malingsblander i starten, istedet for å riste bøtta, frem til jeg fikk klørne i en O2 tank.
 
Jeg brukte også en malingsblander i starten, istedet for å riste bøtta, frem til jeg fikk klørne i en O2 tank.
Håper det var før gjæren ble tilsatt... o_O Malingsvisp + tørrgjær = massemord. Men cellene er mer robuste etter at de er rehydrert, heldigvis.
 
Generøst tilbud, men jeg tror jeg må takke nei. Kvittet meg med 2-3 plastkar i fjor. Ikke fordi jeg hadde ripet dem opp, men fordi de ikke var tette. Malingsblander – utslag av ungdommelig villskap? :oops:
Helt klart - ung og dum og ukritisk til dårlige råd :).

Jaja, du har vel god råd. Men eg tror karene er tette og fine. Og ripene spiller jo ingen rolle;).
Det der er en påstand du ikke kan begrunne. Du vet ikke at en gjenstridig infeksjon i et gjæringskar har noe med størrelsen på ripene å gjøre.
Jeg sier ikke at det har noe med størrelsen på ripene å gjøre, heller. Poenget er bare at en overflate med sår gir lettere feste for for forurensning enn enn glatt overflate. Jeg synes det er veldig underlig å ikke inse det.
 
Tilbake
Topp