Gjæringsforløpet av en imp. Stout.

Damn. Mulig jeg hopper innom butikken og kjøper meg ett eller to rør av ekstrakt.
De er laget av thahiti Bourbon grade A. ca 70kr røret.

Vil ha mye vaniljesmak. :)
 
Hvis du skal klare å komme noe som sted i nærheten ved å bruke stenger, burde du bruke 20-30 bønner og lage ekstrakt av dette... helst noen mnd i forveien.
du vil uansett få en rundere, etter mitt syn bedre smak ved bruk av stenger, i motsetning til den kvasse kunstige du får i creme brulee stout. :)
 
Den ekstrakten som jeg tenker å kjøpe er ikke kunstig så den har en rund og god smak. (Har brukt denne i mat tidligere)
 
Spennende.
Som du vet er jeg veldig interessert i denne, så detaljert info rundt vaniljedosering er veldig interessant.
 
Uten noen som helst erfaring med vanilje i øl, men som mer over middels interessert i god mat og drikke vil jeg påstå at ekte vanilje uansett bør være å foretrekke.

Om "originalen" kun bruker ekstrakt vil jeg tro det er mer et spørsmål om å senke kost?

Ekte vanilje gir deg i så fall den ekte smaken av nettopp vanilje, du skal se - kopien blir kanskje bedre enn originalen :)

Det er jo dette som er genialt med hjemmebrygg og som også har bidratt til suksessen til mikrobryggeriene - vi sparer ikke på godsakene, koste hva det koste vil!
 
Da var brygget tappet på 46 flasker av assorterte størrelser. Og det er ingen vei tilbake.
Kommer til å brygge denne igjen etter nyttår for å gå virkelig bananas med vaniljen.

Jeg kjøpte en ekstra flaske med vaniljeekstrakt. Den er laget av ekte Thahiti Bourbon og er ikke kunstig. Var massemasse vaniljefrø i. Nam! Smakte knall som alltid.
Til sammen har jeg da brukt:
6 stenger som er tørrhumlet i 12 dager.
1 WLP sylinder med 6 Vaniljestenger Thahiti Bourbon grade B m/40% alkohol.
1 stk Vaniljeekstrakt kjøpt på Helgø fra "Le monde de la Vanille"

Satset på å få omkring 2,2-2,5 CO₂ vol. Brukte Muscovado sukker til karbonering. (Samme sukker som jeg brukte under brygging, 300g av sakene da)

Så nå skal de stå helst i 3 mnd. Men noen av dem går nok ved jul/nyttår, dersom de smaker bra.

Nå gjenstår vask av utstyr og et utrolig grisete gjæringskar som sårt trenger en vask... Asj, eneste jeg ikke liker med dette, alt arbeidet etterpå :p

(Men mørkt er brygget. Antar EBC på omkring 1000 :p Holdt en langhalset flaske, Lervig flaske, med stouten inntil en spot i taket. Var ikke sjans for å se noe som helst lys igjennom flaska.)
 
Har ett nytt spørsmål:

Karboneringsforhold. Skal denne karboneres i to uker i rom temp slik som vanlig for ales, eller skal denne stå noe kjøligere?
 
Jeg lar dem stå i stua i 2-3 uker for så å slenge dem inn på bryggerommet for videre modning i 2 - 2,5 mnd.  :) Takker for all hjelp!
 
Aleksander_B skrev:
Har ett nytt spørsmål:

Karboneringsforhold. Skal denne karboneres i to uker i rom temp slik som vanlig for ales, eller skal denne stå noe kjøligere?

Den bør absolutt ikke stå kjølig. Sterkøl er en påkjenning for gjæren, og ved lave temperatrer blir det fort tungt arbeid.

Ang. sukkeret: Hvilken type muscovado? Mørkt muscovado har lavere utgjæringsgrad enn vanlig hvitt sukker, så det vil ikke gi like mye CO2 per gram som vanlig hvitt sukker. Lys muscovado ligger derimot rimelig nær farin i utgjæring.

Sent from my HTC Desire using Tapatalk
 
Det ble litt sent svar her. Beklager :)

Flaskene står i stua hvor det ligger på ca 18-20 grader. Lar flaskene stå her i ihvertfall 3 uker dersom karboneringen tar noe lengre tid.
Tilsatte ny gjær som jeg håper kan hjelpe på karboneringen da london-ale gjæret må være nokså utslitt etter arbeidet.

Jeg brukte mørkt muscovado og antok at utgjæringsgraden var lavere enn farin. Jeg antar at co2-vol ender på ca 2.2-2.4 ca.
 
Når man bruker en annen gjær fore karbonering, feks som her med 007 og nothingham for ettergjæring. Kan man da annta at utgjæringen blir den samme? Eller er det fare for at at nothinghamen har en bedre utgjæring noe som resulterer i for mye kullsyre evt flaskebomber?
Hvor høyt i OG må man foresten før man bør vurdere frisk gjær for karbonering?
 
Jonask skrev:
Når man bruker en annen gjær fore karbonering, feks som her med 007 og nothingham for ettergjæring. Kan man da annta at utgjæringen blir den samme? Eller er det fare for at at nothinghamen har en bedre utgjæring noe som resulterer i for mye kullsyre evt flaskebomber?
Hvor høyt i OG må man forresten før man bør vurdere frisk gjær for karbonering?
Jeg bumper denne for dette lurer jeg også på.
 
Har spent lest gjennom denne tråden, og gledet meg til hvordan dette gikk... også bare stopper den! Hvordan gikk dette, Aleksander_B?? :) Jeg har planer om å brygge dette ølet selv, og har fått meg noen nyttige pointers her allerede forsåvidt, men fint å få eventuelle lessons learned etter brygging fra en som har gjort det før  :)
 
Tilbake
Topp