Gjærnæring

Hvorfor ikke bare kjøpe denne?
Skal ikke si at det er en dårlig ide, og jeg veit ikke nok til å si at det med biotilgjengelighet ikke er et poeng. Fordelen med å ha en sinksulfatoppløsning er at du kan beregne en veldig presis mengde - i ppm - sink i vørteren. Samt at det koster omtrent ingenting over tid, særlig hvis flere går sammen om en liten porsjon.
 
Skal ikke si at det er en dårlig ide, og jeg veit ikke nok til å si at det med biotilgjengelighet ikke er et poeng. Fordelen med å ha en sinksulfatoppløsning er at du kan beregne en veldig presis mengde - i ppm - sink i vørteren. Samt at det koster omtrent ingenting over tid, særlig hvis flere går sammen om en liten porsjon.
Hvordan beregner du det?
 
Skal ikke si at det er en dårlig ide, og jeg veit ikke nok til å si at det med biotilgjengelighet ikke er et poeng. Fordelen med å ha en sinksulfatoppløsning er at du kan beregne en veldig presis mengde - i ppm - sink i vørteren. Samt at det koster omtrent ingenting over tid, særlig hvis flere går sammen om en liten porsjon.
Servomyces™ is an active, naturally zinc-enriched Saccharomyces cerevisiae yeast that contains between 50,000-60,000ppm

of zinc within its cellular structure.

10 g holder til 1000 liter (85 kr)
eller 500 liter starter

skal da gi 0,5 -1 ppm
 
Hvordan beregner du det?

Det går jo an å beregne men i disse dager kan man jo være lat og bare spørre AI:

"Make a sulution of water and zinc sulfate heptahydrate that when added to beer wort at a rate of 1 ml/l yields 0.1 ppm elemental zinc per liter"

To prepare a zinc sulfate heptahydrate solution that, when dosed at 1 mL per liter of beer wort, yields 0.1 ppm (mg/L) elemental zinc, follow these steps:

Calculation of Required Solution Concentration
1. Determine the desired zinc addition per liter:

Target: 0.1 mg elemental zinc per liter of wort.

2. Amount of zinc needed per 1 mL of solution:

Since you will add 1 mL solution per 1 L wort, the solution must contain 0.1 mg zinc per mL.

3. Calculate how much zinc sulfate heptahydrate (ZnSO₄·7H₂O) to dissolve:

Molar mass of ZnSO₄·7H₂O ≈ 287.54 g/mol.

Each mole contains 1 mole of Zn (65.38 g/mol).

Fraction of zinc by mass: 65.38 / 287.54 ≈ 0.227.

4. Find the amount of ZnSO₄·7H₂O needed for 0.1 mg Zn:

0.1 mg Zn × (1 g ZnSO₄·7H₂O / 0.227 g Zn) ≈ 0.44 mg ZnSO₄·7H₂O per mL.

5. Scale up for practical solution preparation (e.g., 1 L):

1 L = 1000 mL → 0.44 mg × 1000 = 440 mg ZnSO₄·7H₂O per liter of solution.

Preparation Steps
Accurately weigh 440 mg of zinc sulfate heptahydrate (ZnSO₄·7H₂O).

Dissolve the 440 mg in distilled or deionized water.

Dilute to a final volume of 1 liter.

Mix thoroughly.

Usage
Add 1 mL of this solution per 1 L of wort to achieve 0.1 ppm elemental zinc.
 
Det går jo an å beregne men i disse dager kan man jo være lat og bare spørre AI:

"Make a sulution of water and zinc sulfate heptahydrate that when added to beer wort at a rate of 1 ml/l yields 0.1 ppm elemental zinc per liter"

To prepare a zinc sulfate heptahydrate solution that, when dosed at 1 mL per liter of beer wort, yields 0.1 ppm (mg/L) elemental zinc, follow these steps:

Calculation of Required Solution Concentration
1. Determine the desired zinc addition per liter:

Target: 0.1 mg elemental zinc per liter of wort.

2. Amount of zinc needed per 1 mL of solution:

Since you will add 1 mL solution per 1 L wort, the solution must contain 0.1 mg zinc per mL.

3. Calculate how much zinc sulfate heptahydrate (ZnSO₄·7H₂O) to dissolve:

Molar mass of ZnSO₄·7H₂O ≈ 287.54 g/mol.

Each mole contains 1 mole of Zn (65.38 g/mol).

Fraction of zinc by mass: 65.38 / 287.54 ≈ 0.227.

4. Find the amount of ZnSO₄·7H₂O needed for 0.1 mg Zn:

0.1 mg Zn × (1 g ZnSO₄·7H₂O / 0.227 g Zn) ≈ 0.44 mg ZnSO₄·7H₂O per mL.

5. Scale up for practical solution preparation (e.g., 1 L):

1 L = 1000 mL → 0.44 mg × 1000 = 440 mg ZnSO₄·7H₂O per liter of solution.

Preparation Steps
Accurately weigh 440 mg of zinc sulfate heptahydrate (ZnSO₄·7H₂O).

Dissolve the 440 mg in distilled or deionized water.

Dilute to a final volume of 1 liter.

Mix thoroughly.

Usage
Add 1 mL of this solution per 1 L of wort to achieve 0.1 ppm elemental zinc.
Konklusjon: bland 440mg sinksulfat i 1 liter distillert vann. Bruk 1ml per liter vørter for 0.1 ppm sink. Stemmer dette med dine beregninger Finn?
 
Ad konsentrasjoner og mengder; jeg synes det virket praktisk å bruke hydrometermåleglasset (100ml) til å måle opp, derfor ville jeg ha løsningen slik at jeg kunne tilsette 1ml per liter vørter. Det går jo også an å lage løsninga 10 ganger så konsentrert og så dosere med ei lita sprøye.

0.1ppm Zn er i nederste del av anbefalt område.

Og det er ikke nødvendig å bruke destillert vann!
 
Hvordan beregner du det?
Fra @PetterL, som altså ikke er en kunstig intelligens:):
"For hvert gram med ZnSO4•7H2O som tilsettes per 10 liter vann så legger du til 22,7 ppm sink (Zn) og samtidig 33,4ppm sulfat(SO4)
Bland ut 10g ZnSO4•7H2O i 990g vann så har du en fortynning som er brukende: 1g eller 1ml av denne blandingen per 10 l vil gi 0,227 ppm (altså mg/l) som burde være midt i blinken"

Egen versjon, basert på Petter:
1 gram sinksulfat i 1 dl vann gir ei oppløsning som du trenger 2,5 ml av i et brygg på 25 liter for å få 0,25 ppm sink. (Litt unøyaktig, men nært nok:).)
 
Sist redigert:
Fra @PetterL, som altså ikke er en kunstig intelligens:):
"For hvert gram med ZnSO4•7H2O som tilsettes per 10 liter vann så legger du til 22,7 ppm sink (Zn) og samtidig 33,4ppm sulfat(SO4)
Bland ut 10g ZnSO4•7H2O i 990g vann så har du en fortynning som er brukende: 1g eller 1ml av denne blandingen per 10 l vil gi 0,227 ppm (altså mg/l) som burde være midt i blinken"

Egen versjon, basert på Petter:
1 gram sinksulfat i 1 dl vann gir ei oppløsning som du trenger 2,5 ml av i et brygg på 25 liter for å få 0,25 ppm sink. (Litt unøyaktig, men nært nok:).)
Labdidakt selger 500g sinksulfat for kr. 180+mva.
 
Det kan stemme bra 65.38 g/mol / 287.54 ≈ 0.227
1/0,227 = 4,405
Gidder ikke sette meg inn i riktig desimaler nå
 
Det har vært etterlyst ei litt enkel oppsummering av det den innledende artikkelen prøver å formidle:). Her er et forsøk:

1. Du bruker tørrgjær, og har ei oppskrift med OG over 1.040 med en grist som består av 100% malt. Da trenger du ikke tilsette noe som helst. (En liten tilsetning gjærnæring uten sink kan kanskje gi mening, men effekten er antakelig nokså marginal.)

2. Du bruker tørrgjær, og har ei oppskrift med OG under 1.040 og/eller en del råfrukt i gristen: Tilsett litt gjærnæring for å kompensere for at det er lite FAN i vørteren.

3. Du bruker innkjøpt ferskgjær som er innafor holdbarhetsdato: Gi oksygen. (En liten tilsetning gjærnæring uten sink kan kanskje gi mening, men effekten er antakelig nokså marginal.)

4. Du bruker innkjøpt ferskgjær som er over dato, eller du vil dyrke mer gjær: Sett en starter, og tilsett gjærnæring, helst med sink. Mengden avhenger av hvor stor oppformering du vil ha. Tilsett også magnesiumsulfat (eller magnesiumklorid).

5. Du gjenbruker gjær som ikke er eldre enn to uker, regna fra tidspunktet da hovedgjæringa var over: Tilsett oksygen. Om du trenger noe annet, avhenger av hva slags lagre du kan regne med at gjæren har, og om gristen gir nok FAN.

6. Du gjenbruker gjær som er eldre enn to uker, regna fra tidspunktet da hovedgjæringa var over: Sett en oppfriskingsstarter (1 liter 1.02-ish vørter. Ikke oksygen. La stå i ro til den er gått ferdig, og dekanter.) Tilsett oksygen når du pitcher. Om du trenger noe annet, avhenger av hva slags lagre du kan regne med at gjæren har, enten fra det brygget du har høsta den fra, eller fra starteren, og om gristen gir nok FAN.

7. Du dyrker opp ny gjær fra noe du hatt stående i kjøleskapet: Tilsett gjærnæring med sink, samt magnsiumsulfat/ -klorid. Du trenger en solid dose gjærnæring, sida du skal dyrke opp mange nye celler, noe som krever mye nitrogen.

8. Du bruker en vitalitetsstarter (SNS eller en annen variant): Her er poenget å tilsette hele starteren, med gjær som er i full aktivitet. I teorien skal du ikke trenge å tilsette oksygen når du tilsetter denne, men det må du nesten vurdere sjøl. Hva du forøvrig tilsetter i starteren, eller i brygget, vil avhenge av tilstanden til gjæren i utgangspunktet.

9. Du brygger øl med ekstra høy OG. Tilfør ekstra FAN.

Generelt: Dette er basert på at du ikke tar med trub over til gjæring. Gjør du det, ser det hele annerledes ut, fordi trubet inneholder rikelig med FAN og sink, og sikkert også en del annet. (Sinket vil være bundet til proteiner, og det vil raskt legge seg på bunnen av gjæringskaret, og jeg er usikker på om gjæren er i stand til å nyttiggjøre seg det.)
 
Sist redigert:
Det har vært etterlyst ei litt enkel oppsummering av det den innledende artikkelen prøver å formidle:). Her er et forsøk:

1. Du bruker tørrgjær, og har ei oppskrift med OG over 1.040 med en grist som består av 100% malt. Da trenger du ikke tilsette noe som helst. (En liten tilsetning gjærnæring uten sink kan kanskje gi mening, men effekten er antakelig nokså marginal.)

2. Du bruker tørrgjær, og har ei oppskrift med OG under 1.040 og/eller en del råfrukt i gristen: Tilsett litt gjærnæring for å kompensere for at det er lite FAN i vørteren.

3. Du bruker innkjøpt ferskgjær som er innafor holdbarhetsdato: Gi oksygen. (En liten tilsetning gjærnæring uten sink kan kanskje gi mening, men effekten er antakelig nokså marginal.)

4. Du bruker innkjøpt ferskgjær som er over dato, eller du vil dyrke mer gjær: Sett en starter, og tilsett gjærnæring, helst med sink. Mengden avhenger av hvor stor oppformering du vil ha. Tilsett også magnesiumsulfat (eller magnesiumklorid).

5. Du gjenbruker gjær som ikke er eldre enn to uker, regna fra tidspunktet da hovedgjæringa var over: Tilsett oksygen. Om du trenger noe annet, avhenger av hva slags lagre du kan regne med at gjæren har, og om gristen gir nok FAN.

6. Du gjenbruker gjær som er eldre enn to uker, regna fra tidspunktet da hovedgjæringa var over: Sett en oppfriskingsstarter (1 liter 1.02-ish vørter. Ikke oksygen. La stå i ro til den er gått ferdig, og dekanter.) Tilsett oksygen når du pitcher. Om du trenger noe annet, avhenger av hva slags lagre du kan regne med at gjæren har, enten fra det brygget du har høsta den fra, eller fra starteren, og om gristen gir nok FAN.

7. Du dyrker opp ny gjær fra noe du hatt stående i kjøleskapet: Tilsett gjærnæring med sink, samt magnsiumsulfat/ -klorid. Du trenger en solid dose gjærnæring, sida du skal dyrke opp mange nye celler, noe som krever mye nitrogen.

8. Du bruker en vitalitetsstarter (SNS eller en annen variant): Her er poenget å tilsette hele starteren, med gjær som er i full aktivitet. I teorien skal du ikke trenge å tilsette oksygen når du tilsetter denne, men det må du nesten vurdere sjøl. Hva du forøvrig tilsetter i starteren, eller i brygget, vil avhenge av tilstanden til gjæren i utgangspunktet.

9. Du brygger øl med ekstra høy OG. Tilfør ekstra FAN.

Generelt: Dette er basert på at du ikke tar med trub over til gjæring. Gjør du det, ser det hele annerledes ut, fordi trubet inneholder rikelig med FAN og sink, og sikkert også en del annet. Sinket vil være bundet til proteiner, og det vil raskt legge seg på bunnen av gjæringskaret, og jeg er usikker på om gjæren er i stand til å nyttiggjøre seg det.
Fin oppsummering, har savnet dette. Nesten fristet til å skrive det ut og henge det opp i bryggeriet i glass og ramme.
 
Trub or not trub...
Nå er jeg en av dem som tapper vørter til gjæring fra omtrent bunnen av kokekaret. Da får jeg alltid med trub. Kan selvfølgelig kaste de første 4-5 litrene, evt bruke de til startere, men som vestlending smerter jo det. Den inneholder minimalt med maltrester og større humlerester. Vil tro det stort sett er proteiner/rester fra koldbreak.
Som du sier inneholder det rikelig med FAN. Jeg trenger derfor ikke tilsette det. Fint å slippe.

Men: hvilke ulemper gir det?
 
Tilbake
Topp