I en viss uforstand har vel økonomene rett i at at alt kan gis en verdi i penger. Men du må jo være økonom for å tru at alt dermed er sagt om tingenes verdi. (NB! Det følger ikke av det at alle økonomer trur det
.)
Men om vi legger filosofien til side: For oss er det ikke relevant å lage regnestykker der vi trekker inn hva vi har investert i bryggeriutstyr. Vi
har investert i bryggeriutstyr. (En ganske liten del av de investeringene har forøvrig egentlig vært nødvendige, og det overskytende er altså motivert av andre ting enn trangen til å brygge. Det er derfor feil å regne dem inn i prisen på ølet vi brygger. Vi har kjøpt noe annet enn øl for de penga
.)
Så om tørrgjær, startere og penger: Klarer du å begrense deg til bare noen veldig få gjærtyper, og finner tørrgjær av alle, synes jeg det virker som en god ide å satse på 500 grams pakker som du deler opp og fryser ned - gitt at det funker. Du må riktignok ha utstyr for vakumering om du skal gjøre det, men den investeringa har du glede av i matstellet forøvrig.
Jeg har glede av å drive på og styre med startere og vørter og alt det der, og ville ikke ha funnet tørrgjær til alle bryggene mine. Men jeg skal innrømme at de gangene jeg bare kan strø en pose eller to i gjæringsdunken, så er det en ganske stor lettelse. Det ville blitt dyrere, for sånn jeg holder på, bruker jeg egentlig ikke mye pr. brygg på gjær, men det er ikke snakk om så store ekstra utgifter at det burde være avgjørende for de fleste. Så jeg ser mye fornuft i en strategi som går ut på å satse konsekvent på noen få - la oss si tre - typer tørrgjær, og handle dem inn i 500 gr-pakker, og så glømme alt som har med startere og gjenbruk å gjøre.
Et argument mot, er at gjæren blir bedre når du har brukt den i et par brygg. Men hvor mye bedre den blir, veit jeg lite om. Kanskje har det ikke så mye for seg, sjøl om mange autoriteter sier det.