Gjærstarter - Gammel tørrgjær

Petter Mandt skrev:
Hobbyer er sjelden lønnsomme. Vi sitter i det minste igjen med ett endepodukt som har en viss verdi…
Avhengig av hvordan man beregner…


Urin er vanskelig å omsette ….
Klikk for å utvide...
Varekostnad på mine øl er ca 6-9 kr/½L.

Kapitalslit kom jeg til omtrent samme beløp. (Jeg var dog litt kone-vennlig mht anslag over investert beløp)

Dersom jeg så legger inn en moderat bryggeriarbeider timepris, vil hver flaske koste 66 kroner....
 
I en viss uforstand har vel økonomene rett i at at alt kan gis en verdi i penger. Men du må jo være økonom for å tru at alt dermed er sagt om tingenes verdi. (NB! Det følger ikke av det at alle økonomer trur det:).)

Men om vi legger filosofien til side: For oss er det ikke relevant å lage regnestykker der vi trekker inn hva vi har investert i bryggeriutstyr. Vi har investert i bryggeriutstyr. (En ganske liten del av de investeringene har forøvrig egentlig vært nødvendige, og det overskytende er altså motivert av andre ting enn trangen til å brygge. Det er derfor feil å regne dem inn i prisen på ølet vi brygger. Vi har kjøpt noe annet enn øl for de penga:).)

Så om tørrgjær, startere og penger: Klarer du å begrense deg til bare noen veldig få gjærtyper, og finner tørrgjær av alle, synes jeg det virker som en god ide å satse på 500 grams pakker som du deler opp og fryser ned - gitt at det funker. Du må riktignok ha utstyr for vakumering om du skal gjøre det, men den investeringa har du glede av i matstellet forøvrig.

Jeg har glede av å drive på og styre med startere og vørter og alt det der, og ville ikke ha funnet tørrgjær til alle bryggene mine. Men jeg skal innrømme at de gangene jeg bare kan strø en pose eller to i gjæringsdunken, så er det en ganske stor lettelse. Det ville blitt dyrere, for sånn jeg holder på, bruker jeg egentlig ikke mye pr. brygg på gjær, men det er ikke snakk om så store ekstra utgifter at det burde være avgjørende for de fleste. Så jeg ser mye fornuft i en strategi som går ut på å satse konsekvent på noen få - la oss si tre - typer tørrgjær, og handle dem inn i 500 gr-pakker, og så glømme alt som har med startere og gjenbruk å gjøre.

Et argument mot, er at gjæren blir bedre når du har brukt den i et par brygg. Men hvor mye bedre den blir, veit jeg lite om. Kanskje har det ikke så mye for seg, sjøl om mange autoriteter sier det.
 
Vell, i mitt tilfelle no blir det å teste ut å lage en god starter. Dette vil da danne ett godt grunnlag om eg klarer å lage en god starter på gjær som menigheten mener er bortkastet og ødelagt.

Får eg da til dette og får en god øl, da kan eg kjøpe en pakke av hver gjærtype eg har sett meg ut, lage startere på de også brygge på de og ta vare på de slurryene og dermed slipper å kjøpe eventuelt 500 grams pakker og små pakker.

For meg handler bryggingen om mestring, kreativitet og kompetansebygging. Eg ser selvsagt økonomi osv, derfor eg bruker 500g pakker fordi eg brygger 3-4 batcher i uken.

Men for meg er dette en hobby og lidenskap, så eg kan ikkje vektlegge krone på krone for hver ting eg gjør. Her må eg vektlegge ka glede det gir meg og det å få til en starter av dårlig gjær og gjør eg det så gir det meg mestring og da kan eg prøve å lage starter på lite pakke og se on eg kan lage min "egen" stamme som eg kan gjenbruke
 
Theminid skrev:
Vell, i mitt tilfelle no blir det å teste ut å lage en god starter. Dette vil da danne ett godt grunnlag om eg klarer å lage en god starter på gjær som menigheten mener er bortkastet og ødelagt.

Får eg da til dette og får en god øl, da kan eg kjøpe en pakke av hver gjærtype eg har sett meg ut, lage startere på de også brygge på de og ta vare på de slurryene og dermed slipper å kjøpe eventuelt 500 grams pakker og små pakker.

For meg handler bryggingen om mestring, kreativitet og kompetansebygging. Eg ser selvsagt økonomi osv, derfor eg bruker 500g pakker fordi eg brygger 3-4 batcher i uken.

Men for meg er dette en hobby og lidenskap, så eg kan ikkje vektlegge krone på krone for hver ting eg gjør. Her må eg vektlegge ka glede det gir meg og det å få til en starter av dårlig gjær og gjør eg det så gir det meg mestring og da kan eg prøve å lage starter på lite pakke og se on eg kan lage min "egen" stamme som eg kan gjenbruke
Klikk for å utvide...
Når du brygger så mye - jeg trudde jeg brygga mye, men du brygger visst minst 3 ganger så mye:)! - virker jo store pakker å være veldig fornuftig.

Vær klar over at om du lager deg en husstamme av en gjær som du gjenbruker fra gang til gang, så vil den endre seg ganske mye over tid. Mer hvis du bunnhøster, mindre om du topphøster. Men endre seg vil den.
 
Smyger inn et spørsmål her siden det handler om samme tema. Skal selv sette en 3.5 liters starter på en pakke 34/70 i dag.
Er det vanlig å bruke magnetrører på tørrgjær ?
Jeg har tenkt å gjøre det, men lurer litt på om det er nødvendig.
 
Jeg gjør det. Hvis ikke lager du vel et lite brygg - da får du mindre gjær som resultat.
 
Finn Berger skrev:
Vær klar over at om du lager deg en husstamme av en gjær som du gjenbruker fra gang til gang, så vil den endre seg ganske mye over tid. Mer hvis du bunnhøster, mindre om du topphøster. Men endre seg vil den.
Klikk for å utvide...

Hva med den man sparer fra starteren? Den vil vel også endre seg over tid, men kanskje litt langsommere?
 
All gjær vil endre seg så lenge den er brukt. Fordi det er jo tilpassing. Slik er alle levende organismer. Men hvor mye det endrer seg, det er det jo miljøet som bestemmer.

Det er derfor vi er nøye med renslighet, gjenbruk av gjær og gjerne startere og hvorfor produsenter av tørrgjær har de anbefalingene de har. Det er fordi at alt forstyrrende rundt gjæren vil kunne stresse den slik at den presterer dårligere og det vil ødelegge gjæren. Og når vi da gjenbruker den gjæren så vil den ha lavere kvalitet på jobben sin enn hva den var vandt til, kall det for traumatisering og angst for gjæren.

Det vi da kan gjøre er å lage en steril og rolig starter slik at den kan bygge seg opp igjen. Noen ganger går det, noen ganger ikkje. I mitt tilfelle der eg skal trappe litt ned på brygginga og få til min egen stil på smaken, så ønsker eg å "modifisere" gjærtypene til min husstamme. Det eg gjør no er å teste med gjær for å se om den våkner, om eg får den til. Får eg det til så får eg ivertfall til å lage min egenprega stil på helt fersk gjær.

Men det krever innsats. Det krever utstyr og tålmodighet. Men gevinsten er stor om man konsentrerer seg. Det er en enorm mestringsfølelse å kunne ta ut ett glass med 3dl gjærfløte som du har nermest dyrka frem selv fra en liten pakke tørrgjær og som gir ett litt preg av det arbeidet du har latt den jobbe i.

No har eg en w34-70 som eg skal gjøre dette med. Den skal tappes om ikkje altfor lenge, og da skal eg ta vare på slurryen, fordi den har jobba i ett rolig miljø med en pils med litt tropisk humlet miljø. Så har eg en fatøl vienna som også ligger å koser seg som eg skal gjenbruke. Da har eg en fatøl gjær og en pils aka tropisk gjær.

Så skal eg ha en belgisk s-189 som blir garasjepils, aka saison også en ale gjær som skal brukes som brown og eventuelt juleøl.

Hvor lenge eg kan holde på de, det vet eg ikkje, men no har eg gått inn for å konsentrere desse og få til min egen stamme
 
Økonomi er absolutt ikke drivkraften min for å brygge, me å være økonomisk er en del av brygge-hobbyen. Ikke at jeg regner på all ting, men fordi det er gøy å få til å gjenbruke gjær og skylle for å få best mulig utbytte av maltet osv.

En pakke tørrgjær inneholder ca 110 mrd celler, omtrent det samme som 1L starter gir.

En pakke tørrgjær saf ale fra Brygg Selv koster kr 49.

100g spraymalt kjøpt i 1kg-pakke, koster kr 13,90

125g pale malt som gir OG1037 på 1L med 1 minutt koketid, koster kr 4,00 kjøpt ferdig knust i 1-kg pakke.

Det vil altså lønne seg å lage starter også på tørrgjær med spraymalt. Og enda met lønnsomt å lage litt ekstra vørt. Og selvsagt enda billigere om man "vasker" truben og bruker den.
 
Finn Berger skrev:
I en viss uforstand har vel økonomene rett i at at alt kan gis en verdi i penger. Men du må jo være økonom for å tru at alt dermed er sagt om tingenes verdi. (NB! Det følger ikke av det at alle økonomer trur det:).)

Men om vi legger filosofien til side: For oss er det ikke relevant å lage regnestykker der vi trekker inn hva vi har investert i bryggeriutstyr. Vi har investert i bryggeriutstyr. (En ganske liten del av de investeringene har forøvrig egentlig vært nødvendige, og det overskytende er altså motivert av andre ting enn trangen til å brygge. Det er derfor feil å regne dem inn i prisen på ølet vi brygger. Vi har kjøpt noe annet enn øl for de penga:).)

Så om tørrgjær, startere og penger: Klarer du å begrense deg til bare noen veldig få gjærtyper, og finner tørrgjær av alle, synes jeg det virker som en god ide å satse på 500 grams pakker som du deler opp og fryser ned - gitt at det funker. Du må riktignok ha utstyr for vakumering om du skal gjøre det, men den investeringa har du glede av i matstellet forøvrig.

Jeg har glede av å drive på og styre med startere og vørter og alt det der, og ville ikke ha funnet tørrgjær til alle bryggene mine. Men jeg skal innrømme at de gangene jeg bare kan strø en pose eller to i gjæringsdunken, så er det en ganske stor lettelse. Det ville blitt dyrere, for sånn jeg holder på, bruker jeg egentlig ikke mye pr. brygg på gjær, men det er ikke snakk om så store ekstra utgifter at det burde være avgjørende for de fleste. Så jeg ser mye fornuft i en strategi som går ut på å satse konsekvent på noen få - la oss si tre - typer tørrgjær, og handle dem inn i 500 gr-pakker, og så glømme alt som har med startere og gjenbruk å gjøre.

Et argument mot, er at gjæren blir bedre når du har brukt den i et par brygg. Men hvor mye bedre den blir, veit jeg lite om. Kanskje har det ikke så mye for seg, sjøl om mange autoriteter sier det.
Klikk for å utvide...
Jeg synes det er gøy, (og besparende), å lage startere. Å pitche 3 pakker 34/70 i en lager … da blir det fort brorparten av ingredienskosten.
Jeg har en forkjærlighet for å kjøre 2-4 brygg i serie på samme gjær. For lager blir det gjerne en enkeltbatch først, (nå sist en böhmisk-inspirert sak), så en dobbelbatch huspils, (40-50l), og deretter spitte gjærkaka, kanskje én schwarzbier og én bayer. Eller avslutte med noen tørrhumlede øl, (hoppy amber lager og italipils, feks). Med ale er ender det gjerne med noe sterkt.
Dette er jo ganske vanlig.
Men som travel småbarnsfar må man ta de mulighetene man får, og det kan være vanskelig å time slik at man får gjenbrukt gjæren.
Nå som Petit hadde så god rabatt klinte jeg til, og kjøpte 500g W34/70, som jeg skal pakke om i 25g posjoner. Det er bare for fristende å kunne smelle oppi en pose eller to. Tørrgjær gir endel frihet og fleksibilitet når man klemmer inn en bryggeøkt.
Samtidig er det jo utrolig gøy å teste ferskgjær, så jeg slutter nok ikke med startere, nei.
 
Petter Mandt skrev:
Jeg synes det er gøy, (og besparende), å lage startere. Å pitche 3 pakker 34/70 i en lager … da blir det fort brorparten av ingredienskosten.
Jeg har en forkjærlighet for å kjøre 2-4 brygg i serie på samme gjær. For lager blir det gjerne en enkeltbatch først, (nå sist en böhmisk-inspirert sak), så en dobbelbatch huspils, (40-50l), og deretter spitte gjærkaka, kanskje én schwarzbier og én bayer. Eller avslutte med noen tørrhumlede øl, (hoppy amber lager og italipils, feks). Med ale er ender det gjerne med noe sterkt.
Dette er jo ganske vanlig.
Men som travel småbarnsfar må man ta de mulighetene man får, og det kan være vanskelig å time slik at man får gjenbrukt gjæren.
Nå som Petit hadde så god rabatt klinte jeg til, og kjøpte 500g W34/70, som jeg skal pakke om i 25g posjoner. Det er bare for fristende å kunne smelle oppi en pose eller to. Tørrgjær gir endel frihet og fleksibilitet når man klemmer inn en bryggeøkt.
Samtidig er det jo utrolig gøy å teste ferskgjær, så jeg slutter nok ikke med startere, nei.
Klikk for å utvide...
Med unntak av det med de sterke ale'ne, trur jeg jeg kunne skrevet det der sjøl:). Skjønt jeg går vel heller fra en halv batch til en normal i starten. Det er sjelden jeg brygger doble batcher, om det ikke er for å dele med noen. Men jeg har brygga en dobbel pils for ikke så lenge sida.

Når jeg smaker meg gjennom de pilsene jeg har brygga, ser jeg vel egentlig ingen grunn til ikke å satse på 34/70. Så det er tenkelig at jeg ender med noe i likhet med det du har gjort, ja. Må få testa fermolageren, Fermentis har jo tatt helt av prismessig.
 
Lars___Erik skrev:
Hva med den man sparer fra starteren? Den vil vel også endre seg over tid, men kanskje litt langsommere?
Klikk for å utvide...
Ja, en starter kan i alle fall være ganske skånsom. Det blir ikke så mye alkohol der, og du vil jo ikke sulte gjæren i en starter. Men det er avhengig av at du ikke lar gjæren bli stående og spinne etter at det er slutt på sukkeret. Og så kan du jo kjøre noen gjenbruksrunder mellom hver gang du vender tilbake til starteren. Så du skulle kunne få ganske mange brygg ut av en gjær før du trenger å kjøpe ny. Men om du virkleig skal gå til bunns i dette, må du nok ta steget fullt ut, og satse på å fryse ned små doser.
Theminid skrev:
All gjær vil endre seg så lenge den er brukt. Fordi det er jo tilpassing. Slik er alle levende organismer. Men hvor mye det endrer seg, det er det jo miljøet som bestemmer.

Det er derfor vi er nøye med renslighet, gjenbruk av gjær og gjerne startere og hvorfor produsenter av tørrgjær har de anbefalingene de har. Det er fordi at alt forstyrrende rundt gjæren vil kunne stresse den slik at den presterer dårligere og det vil ødelegge gjæren. Og når vi da gjenbruker den gjæren så vil den ha lavere kvalitet på jobben sin enn hva den var vandt til, kall det for traumatisering og angst for gjæren.

Det vi da kan gjøre er å lage en steril og rolig starter slik at den kan bygge seg opp igjen. Noen ganger går det, noen ganger ikkje. I mitt tilfelle der eg skal trappe litt ned på brygginga og få til min egen stil på smaken, så ønsker eg å "modifisere" gjærtypene til min husstamme. Det eg gjør no er å teste med gjær for å se om den våkner, om eg får den til. Får eg det til så får eg ivertfall til å lage min egenprega stil på helt fersk gjær.

Men det krever innsats. Det krever utstyr og tålmodighet. Men gevinsten er stor om man konsentrerer seg. Det er en enorm mestringsfølelse å kunne ta ut ett glass med 3dl gjærfløte som du har nermest dyrka frem selv fra en liten pakke tørrgjær og som gir ett litt preg av det arbeidet du har latt den jobbe i.

No har eg en w34-70 som eg skal gjøre dette med. Den skal tappes om ikkje altfor lenge, og da skal eg ta vare på slurryen, fordi den har jobba i ett rolig miljø med en pils med litt tropisk humlet miljø. Så har eg en fatøl vienna som også ligger å koser seg som eg skal gjenbruke. Da har eg en fatøl gjær og en pils aka tropisk gjær.

Så skal eg ha en belgisk s-189 som blir garasjepils, aka saison også en ale gjær som skal brukes som brown og eventuelt juleøl.

Hvor lenge eg kan holde på de, det vet eg ikkje, men no har eg gått inn for å konsentrere desse og få til min egen stamme
Klikk for å utvide...
Jeg sympatiserer med prosjektet, men jeg må være ærlig og si at jeg trur du har liten sjanse til å ende opp med noe som har noe annet pluss enn at det er "din gjær". Du kan ikke reversere negative mutasjoner gjennom å lage en "snill" starter - så vidt jeg kan forstå, i alle fall.

Det bryggeriene typisk erfarer når de gjenbruker gjær, er at de etter ei stund får dårligere utgjæring. Og da er det på tide å kassere gjæren og skaffe ny. Ikke bare vil da utbyttet synke, men gjæren blir også dårligere i stand til å rydde opp i usmakene.

Du vil også ha problemer med å klare å holde kulturen bakteriefri over tid.

Lagergjær (saccharomyces pastorianus) skal være bedre rusta til å motstå endringer pga mutasjoner enn alegjær (saccharomyces cerevisiae). Så om du skal prøve, er sikkert 34/70 et godt valg.
 
Mc. skrev:
Smyger inn et spørsmål her siden det handler om samme tema. Skal selv sette en 3.5 liters starter på en pakke 34/70 i dag.
Er det vanlig å bruke magnetrører på tørrgjær ?
Jeg har tenkt å gjøre det, men lurer litt på om det er nødvendig.
Klikk for å utvide...
Det er kanskje lurt å la gjæren rehydrere seg før du starter snurreren.
 
Finn Berger skrev:
Lagergjær (saccharomyces pastorianus) skal være bedre rusta til å motstå endringer pga mutasjoner enn alegjær (saccharomyces cerevisiae). Så om du skal prøve, er sikkert 34/70 et godt valg.
Klikk for å utvide...

Er 34/70 eg har stående no, av pils og vienna som eg tenkte og gjenbruke. Tenkte å bruke de til neste påske før eg kasserer den for å unngå å dra den inn i ett nytt år der den har halvert effekten. Men eg vil tro at eg får ett noe preg av den, men om det ligger i hodet eller smaken, det får no være hos meg, men mestringsfølelsen e den viktigeste også kommer de økonomiske fordelene etterpå. Ved å ha flere baller rullende i bryggeri prosjekt og at man klarer å holde roen med alle avanserte ting betyr bare at man mestrer så og si alt med brygging. Før var man nervøs for temp, sjit og infeksjon, no så e det avslappende å brygge og gjør eg feil eller noe ryker, så går det fint fordi eg har mestret alle stegene i brygginga og det e bare heilt zen å avansere ett punkt i brygginga, sjøl om det for noen e helt unødvendig så e det for meg helt nødvendig fordi då får eg en kontroll når eg har gått i dybden på enkelte punkt. Å det å kjøpe maks 5 pakker gjær i året også lage kultur på hvert brygg e jo ikkje vanskelig, kansje tidkrevende, men då har du ivertfall brygga frå bunn av.
 
Børre Aursnes skrev:
Mestringsfølelse er alltid godt å kjenne på. For meg er det snarere slik at for hver ting jeg føler jeg har kontroll og forstand på, dukker det opp to nye ting jeg ikke kan. Men det er kanskje det som gjør denne hobbyen så.morsom å holde på med år etter år etter år.
Klikk for å utvide...
Blir aldri utlært i denne hobbyen ser det ut til.
Stadig er det noe som surrer oppi huet og ting skal prøves ut enten det er utstyr eller råvarer .
Kjekk hobby når det en sjelden gang er dårlig vær her på kysten da det meste gjøres innendørs .
 
Du må logge inn eller registrere deg for å svare her.

Similar threads

Finn Berger
Er tørrgjær Løsninga?
2 3
Svar
51
Sett
4K
Finn Berger
Finn Berger
R
Ingen kok på gammel type Speidel 50l
Svar
9
Sett
644
Morten Sannerud
M
Eirik Furenes
Imperial Stout med WLP001 og WLP099
Svar
5
Sett
213
Steinar Huneide
Steinar Huneide
T
Avslutte gjæring på C fat
Svar
5
Sett
623
Theminid
T
B
Manglende skumfasthet
Svar
5
Sett
520
Finn Berger
Finn Berger
Tilbake
Topp