Gjærstarter, oksygenering og alt folk gjør for å få "best gjæring"

Aldri sett rester av skall, eller opplevd astringens i noen av mine brygg. Bag'en er jo så finmasket at jeg rett og slett ikke skjønner hvor du får det fra?

Edit: ser bare trub i bildet ditt jeg..
Dette er etter mesking. Trub er protein og humlerester etter koking
 
Alt øl er ikke likt og alle gjærstammer er ikke like. En tørrhumlet IPA vil dekke over mye gjæringfeil. Tørrgjær kan ha et annet behov for O2 og gjærnæring enn ferskgjær. Noen ferskgjærstammer krever mer O2 enn andre. Velger man å bruke mindre gjær enn anbefalt for å fremheve gjærkarakteren i engelske gjærstammer bør man kompensere med O2 og gjærnæring. Brygger man sterke øl kreves det mer av gjæra enn om man brygger svakere ølsorter, både med hensyn på O2 og gjærnæring. Som hovedregel krever sterkere ølsorter mer enn 8ppm O2. 8 PPM O2 er det man maks får uten bruk av ren O2, lagerstammer er også kjent for å krever mer O2, noen mer enn andre. Men brygger man overgjæret øl av normal styrke kan man få nok O2 i vørteren uten bruk av ren O2. At man har fått til noen batcher med pale ale eller american pale ale, som man selv synes er gode, uten bruk av gjærnæring eller ren O2 betyr ikke at man har bevist at ren O2 eller gjærnæring er unødvendig. Ved gjenbruk av gjær vil gjær fra gjæringer med lavere konsentrasjoner av gjærnæring og O2 være av dårligere helse.

Til spørsmålet om bruk av gjærnæring. Gjærnæring koster omtrent ingenting pr batch, krever ikke utstyr og medfører ikke ekstraarbeid.

Men premisset for debatten blir feil når alt er øl og alt er gjær, slik er det ikke.

mvh
Bårdd
 
Alt øl er ikke likt og alle gjærstammer er ikke like. En tørrhumlet IPA vil dekke over mye gjæringfeil. Tørrgjær kan ha et annet behov for O2 og gjærnæring enn ferskgjær. Noen ferskgjærstammer krever mer O2 enn andre. Velger man å bruke mindre gjær enn anbefalt for å fremheve gjærkarakteren i engelske gjærstammer bør man kompensere med O2 og gjærnæring. Brygger man sterke øl kreves det mer av gjæra enn om man brygger svakere ølsorter, både med hensyn på O2 og gjærnæring. Som hovedregel krever sterkere ølsorter mer enn 8ppm O2. 8 PPM O2 er det man maks får uten bruk av ren O2, lagerstammer er også kjent for å krever mer O2, noen mer enn andre. Men brygger man overgjæret øl av normal styrke kan man få nok O2 i vørteren uten bruk av ren O2. At man har fått til noen batcher med pale ale eller american pale ale, som man selv synes er gode, uten bruk av gjærnæring eller ren O2 betyr ikke at man har bevist at ren O2 eller gjærnæring er unødvendig. Ved gjenbruk av gjær vil gjær fra gjæringer med lavere konsentrasjoner av gjærnæring og O2 være av dårligere helse.

Til spørsmålet om bruk av gjærnæring. Gjærnæring koster omtrent ingenting pr batch, krever ikke utstyr og medfører ikke ekstraarbeid.

Men premisset for debatten blir feil når alt er øl og alt er gjær, slik er det ikke.

mvh
Bårdd

Jeg skjønner jeg har mye å lære, hva ville du såfall anbefalt en newbie ifht alt som har med starten av gjæringsprosessen å gjøre?
Kan man si at om du bruker gjærstarter, gjærnæring, sørger for god oksygenering og har anbefalt gjæringstemperatur så vil man i hovedsak få bedre øl enn om man glemmer alle disse tingene?
 
Jeg skjønner jeg har mye å lære, hva ville du såfall anbefalt en newbie ifht alt som har med starten av gjæringsprosessen å gjøre?
Kan man si at om du bruker gjærstarter, gjærnæring, sørger for god oksygenering og har anbefalt gjæringstemperatur så vil man i hovedsak få bedre øl enn om man glemmer alle disse tingene?

Meget godt spørsmål og svaret er ja, ikke bare bedre øl. Du vil i større grad få konsistent bedre øl, også når det gjelder ulike ølsorter.

mvh
Bårdd
 
Det er mulig å lage vellykket øl uten å rehydrere tørrgjær. Du trenger ikke starter dersom du har nok gjær (med noen unntak, for store øl kan det være en fordel med en aktiv kultur). Uten noen form for oksygen tror jeg du får problemer, men det er mulig å klare seg uten ren O2. Det blir dog vanskeligere å få gode og konsistente resultater, særlig ved høyere OG.

Gjæringstemp på 21C fungerer fint for noen gjæstammer. Mindre heldig for andre. En jevn temperatur hjelper veldig.

Det er ikke at disse reglene er absolutte, men å følge dem øker sjansen for å lykkes. Hvis du med din prosess ikke opplever problemer, så kjempebra! Det viktigste er at man selv er fornøyd. Det kan dog tenkes at du ikke er så sensitiv for en del usmaker typisk forbundet med en røff gjæringsprosess. Hvis du lurer, prøv norbryggs vurdering, så får du objektiv input fra noen andre.

Hva ville du ha definert en høyere OG som?
 
Tilbake
Topp