Alt øl er ikke likt og alle gjærstammer er ikke like. En tørrhumlet IPA vil dekke over mye gjæringfeil. Tørrgjær kan ha et annet behov for O2 og gjærnæring enn ferskgjær. Noen ferskgjærstammer krever mer O2 enn andre. Velger man å bruke mindre gjær enn anbefalt for å fremheve gjærkarakteren i engelske gjærstammer bør man kompensere med O2 og gjærnæring. Brygger man sterke øl kreves det mer av gjæra enn om man brygger svakere ølsorter, både med hensyn på O2 og gjærnæring. Som hovedregel krever sterkere ølsorter mer enn 8ppm O2. 8 PPM O2 er det man maks får uten bruk av ren O2, lagerstammer er også kjent for å krever mer O2, noen mer enn andre. Men brygger man overgjæret øl av normal styrke kan man få nok O2 i vørteren uten bruk av ren O2. At man har fått til noen batcher med pale ale eller american pale ale, som man selv synes er gode, uten bruk av gjærnæring eller ren O2 betyr ikke at man har bevist at ren O2 eller gjærnæring er unødvendig. Ved gjenbruk av gjær vil gjær fra gjæringer med lavere konsentrasjoner av gjærnæring og O2 være av dårligere helse.
Til spørsmålet om bruk av gjærnæring. Gjærnæring koster omtrent ingenting pr batch, krever ikke utstyr og medfører ikke ekstraarbeid.
Men premisset for debatten blir feil når alt er øl og alt er gjær, slik er det ikke.
mvh
Bårdd